Norge deltok på justisrådsmøte i Luxemburg

Våpendirektivet, forslaget om en ny europeisk grensevakt, og migrasjon var blant temaene som stod på agendaen da Norge deltok på justisrådsmøte i Luxemburg 10. juni.

Statssekretær Ove André Vanebo, ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet Thor Arne Aas, og Norges ambassadør til EU, Oda Helen Sletnes, på justisrådsmøte i Luxemburg. Foto: European Union

Statssekretærene Ove André Vanebo og Marit Berger Røsland fra Justis- og beredskapsdepartementet deltok 10. juni på justisrådsmøte i Luxemburg med kollegaer fra EU.

Foto: European Union

Overordnet tema for de fleste av møtepunktene var ulike tiltak mot terrorisme. Deriblant forslaget om et nytt veikart for bedre informasjonsdeling mellom landene, hvor Norge deltar i Europakommisjonens høynivå-ekspertgruppe. Et annet anti-terrortiltak som ble tatt opp på møtet er revidering av våpendirektivet. Prosessen med revideringen ble startet etter terrorangrepene i Frankrike i fjor, og innebærer bl.a. strengere regler for anskaffelse og besittelse av våpen, og forbud mot sivilt bruk av de farligste våpentypene. Våpendirektivet er Schengen-relevant, så Norge deltar dermed i arbeidet på lik linje med EUs medlemsland. Rådet ble 10. juni enige om sin forhandlingsposisjon, og den nye teksten utgjør nå formannskapets grunnlag for videre forhandlinger med Europaparlamentet.

Tiltak mot migrasjonsutfordringer

Europas justisministre og representanter fra EFTA diskuterte også migrasjonsutfordringer. Det ble utvekslet synspunkter om utviklingen i samarbeidet mellom EU og Tyrkia etter erklæringen av 18. mars, hvor partene ble enige om 1:1-mekanismen. Mekanismen innebærer at alle irregulære migranter som krysser havet fra Tyrkia til Hellas vil bli returnert til Tyrkia. For hver syrisk borger som blir returnert til Tyrkia skal en annen syrisk borger bli gjenbosatt i EU. Målet med mekanismen er å bekjempe smuglernettverkene. Norge har tilbudt gjenbosetting for opptil 3000 kvoteflyktninger fra Tyrkia og nabolandene i 2016.

Den utenrikspolitiske dimensjonen av migrasjon og EUs siste respons på flyktningkrisen - Kommisjonens forslag til et rammeverk for samarbeid med tredjeland for bedre håndtering av migrasjon - var tema på en arbeidslunsj med justisministrene i EU og representanter fra EFTA-landene. Regjeringen har styrket fokus på innsatsen i sårbare stater, og arbeider med en ny strategi som særlig omfatter innsats i Europas nærområder. Norge foretar en reorientering av bistandspolitikken med større vekt på forebygging, konfliktløsning og stabilisering. Bakgrunnen for dette er adressering av de grunnleggende årsakene til migrasjon, radikalisering og internasjonal terror.

Justisministrene fikk også en oppdatering på forhandlingene mellom Rådet og Europaparlamentet om en ny europeisk grensevakt, som startet 31. mai etter at Europaparlamentet ble enige om sin posisjon. Den europeiske grensevakten vil være en videreføring av EUs grensebyrå Frontex, men med et utvidet mandat og flere oppgaver, deriblant å foreta sårbarhetsvurderinger av medlemslandenes grenser og foreslå tiltak som skal gjennomføres for å rette opp i eventuelle mangler. Hensikten med den nye grensevakten er å sikre bedre kontroll av yttergrensen, mer effektiv håndtering av migrasjon, og å bedre sikkerheten og sikre reisefriheten innad i EU.