Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norge først i internasjonal studie

Vi opplever en tid der mye er i endring.

Men pasientenes grunnleggende rettigheter endrer seg ikke.

Alle pasienter vil fortsatt ha rett på forsvarlig helsehjelp og individuell vurdering – uansett helsetilstand, alder eller diagnose.

Alvorlige tilstander skal prioriteres foran mindre alvorlige.

Virkningsfull behandling skal prioriteres foran behandling som er mindre virkningsfull.

Alt dette ligger fast.

Men presset på helsetjenesten kommer til å bli stort i tiden som kommer.

For å hjelpe dem som trenger det aller mest og der det er akutt, må vi gjøre noen midlertidige endringer i regelverket som omfatter de pasientene som kan vente på planlagt behandling.

Disse endringene kommer til å vare en måned.

Sykehusenes plikt til å sette en frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp, vil ikke gjelde.

Men pasienten vil fortsatt ha rett til å få nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid.

Sykehusene plikt til å vurdere pasienten utvides fra 10 dager til 30 dager, men ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom vil pasienten ha rett på raskere vurdering.

Pasienten skal informeres om tidspunktet helsehjelpen kan forventes der det er mulig.

Retten til fritt behandlingsvalg gjelder fortsatt innen psykisk helsevern, rusbehandling og intensiv habilitering av barn, men den slutter å gjelde på andre områder.

Retten til å få utarbeidet individuell plan gjelder ikke.

Retten til å få oppnevnt kontaktlege gjelder ikke.

Vi kommer til å legge ut mer informasjon om dette på departementets nettsider.

*****

Målet vårt er å slå ned spredningen av viruset.

For å begrense smitte.

For å begrense presset på helsetjenesten.

For å begrense antall alvorlig syke.

For å begrense antall døde.

Men målet vårt er også å vinne tid.

Vinne tid til å forbedre smittebegrensingen.

Vinne tid til å utvikle vaksiner.

Vinne tid til å forbedre behandlingen.

Det er ikke noe som skal skje i fremtiden.

Det er arbeid som skjer akkurat nå.   

FHI jobber med målrettet med flere tiltak som vil forbedre smittebegrensing og smitteoppsporing.  

Ett av dem er utvikling av en ny app som vil gjøre det lettere å spore smitte.

Regjeringen har i dag gjort endringer i regelverket for å gjøre det mulig å ta den i bruk.

Når en person i dag får konstatert at han eller hun er smittet av koronaviruset, starter et omstendelig arbeid.

Alle som vedkommende har vært i nærkontakt med de siste to ukene, må varsles om at de kan være smittet og derfor må gå i karantene.

Smitteoppsporingsappen vil gjøre dette mye enklere.

Den vil ha registrert alle personer den smittede har vært i nærheten av.

Det vil dermed kunne sendes varsel til alle som må i karantene via appen.

Varselet vil ikke inneholde informasjon om hvem som er koronasmittet.

Hvis en stor andel av befolkningen laster ned denne appen, kan det bli mulig å gradvis trappe ned tiltakene som skal begrense smittespredning.

I beste fall vil det føre til at skoler og arbeidsplasser kan starte opp igjen.

Det er selvsagt frivillig å laste ned appen.

Dataene skal bare brukes til smittesporing og smittebegrensning.

Appen vil ikke varsle om når det er smittede i et område.

Den vil heller ikke bli brukt til noen form for kontroll om folk overholder regler om isolasjon eller karantene.

Etter at epidemien er over vil datainnsamlingen fra appen bli avsluttet.

Jeg forstår at noen kan tenke at dette virker inngripende.

Men appen vil være frivillig og den kan innebære at vi raskere kan lette på noen av de mest inngripende tiltakene vi har i dag.

Smittesporingen som foregår på tradisjonell måte i helsetjenesten, er ikke frivillig, men veldig arbeidskrevende.

*****

Arbeidet med å utvikle vaksiner er også i full gang.

CEPI er en global koalisjon som jobber med å forebygge pandemier og utvikle nye vaksiner mot smittsomme sykdommer.

Norge har hatt en sentral rolle i å bygge opp denne organisasjonen.

Nå gir vi over 2 milliarder kroner til CEPI (over de neste ti årene).

CEPI finansierer forskning på vaksine mot koronaviruset.

Utprøving av den første vaksinekandidaten har startet.

*****

Arbeidet med å forbedre behandlingen er også i full gang.

Norge er første land ut i en stor internasjonal studie som skal prøve ut lovende behandlingsmetoder på pasienter som har blitt syke av koronaviruset.

Studien skjer i regi av Verdens helseorganisasjon.

Behandlingen av den aller første pasienten starter på Oslo universitetssykehus i morgen.

Studien skal gjennomføres ved 22 sykehus over hele landet.

Den vil bli ledet fra Oslo universitetssykehus.

Alle pasienter over 18 år vil bli invitert til å delta i studien hvis de passer inn og det er trygt for dem.

Det er mange som har jobbet hardt og fortjener stor takk for dette:

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen som har hatt tett kontakt med Verdens helseorganisasjon og som skal lede den globale styringsgruppen.

Fagmiljøet på OUS som har jobbet hardt og raskt.

Helseregionene som har funnet pengene.

Legemiddelverket som har sørget for de nødvendige godkjenningene.

Sist – men på ingen måte minst:

Jeg vil takke den norske befolkningen.

Alle som hjelper med å slå ned smitten – hjelper oss med å med vinne tid.

Dere hjelper oss å forbedre smittebegrensingen.

Dere hjelper oss å utvikle vaksiner.

Dere hjelper oss å forbedre behandlingen.

Tusen takk – alle sammen!

Så vil jeg gi ordet til John Arne Røttingen som vil fortelle mer om studien som starter nå.

 

 

 

Til toppen