Norge i Europa

Artikkel av statsråd Vidar Helgesen publisert på NRK Ytring, 1. november 2013.

Norge i Europa
Det er 20 år siden EU ble etablert. I dag er vi vevet sammen med de europeiske landene, ikke bare geografisk, men også politisk og kulturelt. I Europa finner vi våre naboer, venner og viktigste handelspartnere. Derfor er utviklingen i Europa og vårt samarbeid med EU så viktig for norske interesser. Derfor har Regjeringen en egen statsråd for EU/EØS-saker. Derfor vil Regjeringen føre en proaktiv europapolitikk.

Vårt felles verdigrunnlag
Det er lett å glemme at europeere kriget mot hverandre gjennom århundrer. I dag er krig på vårt kontinent utenkelig. En viktig årsak til dette er at Europa har bygget robuste institusjoner hvor vi i felleskap og på fredelig vis søker å løse problemer.  Vi har OSSE, vi har Europarådet, vi har de regionale ordningene og vi har EU – som representerer det tetteste og dypeste samarbeidet av dem alle. EU er et kontinuerlig freds- og konfliktløsningsprosjekt.  

De siste tiårene har Europa vært preget av en rivende demokrati- og velferdsutvikling som er uten sidestykke i vår nære historie. EUs krav og felles regelverk har hatt avgjørende betydning for de nye medlemslandene. De har klart å legge autoritære styresett, tungrodd planøkonomi og ukontrollerte miljøødeleggelser bak seg. Nå har disse landene - og våre EØS-partnere - samme spilleregler og samme institusjonelle overbygning. Det er et historisk fremskritt.

Vårt felles globale engasjement
Norge og EU står hverandre nært på den globale arenaen. Vi står begge i front for å fremme respekten for menneskerettighetene. Sammen søker vi løsninger for å forhindre klimaendringer. Sammen er vi sterke støttespillere for FN. Med endrede globale maktforhold blir dette enda viktigere i tiden fremover.

For Regjeringen er det derfor ingen motsetning mellom å fremme nasjonale interesser og å være en medspiller for å fremme felles europeiske verdier i det internasjonale samfunnet. Vi kan være for eller mot norsk EU-medlemskap. Men vi er tjent med at Europas røst er sterk. Vi er tjent med et handlekraftig EU både i globale og regionale spørsmål. Ikke minst er dette aktuelt i Europas sørlige nabolag. Situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika stiller Europa overfor store politiske, humanitære og sikkerhetsmessige utfordringer. Norge og EU står sammen for å fremme demokrati, utvikling og stabilitet i regionen.

Vårt felles marked
Det er snart 20 år siden vår desidert viktigste avtale med EU - EØS-avtalen - trådte i kraft. Avtalen fastslår de rettigheter og plikter som er grunnlaget for vårt fellesskap med EU. Det er ingen tvil om at EØS-avtalen tjener oss godt. Fra dag til dag sikrer den forutsigbarhet og likebehandling for studenter, bedrifter og alle andre som samhandler med resten av Europa. Norge har en åpen økonomi hvor nær halvparten av det som produseres blir eksportert til utlandet. Mer enn tre fjerdedeler av eksporten vår går til EU. Norsk gass dekker omlag 20 prosent av EUs samlede konsum. De økonomiske interessene er betydelige for begge parter.

Jeg ser det som et klart ansvar for Regjeringen å arbeide for å ivareta EØS- avtalens integritet. Det er avgjørende for å trygge norske arbeidsplasser og norsk velferd. Ikke minst er denne tryggheten viktig i lys av den økonomiske krisen som mange EU-land fortsatt sliter med. I dette bildet fremstår Norge som en europeisk ”kontrast” – med lav ledighet, høy sysselsetting og ingen gjeld. Men det er en illusjon at vi ikke er berørt av det som skjer i Europa – nå som før.

Det er også viktig å minne hverandre om at den økonomiske krisen i Europa er mer enn tall. Det handler om enkeltmennesker og deres livsgrunnlag. Og det er ikke noe som bare angår dem der ute – vi er også berørt av mennesker på søken etter mulighet for å brødfø seg og sine familier. I perioden 2009 til 2014 vil vi bidra med over 14 milliarder norske kroner til sosial utvikling i Europa gjennom EØS finansieringsordningene. Det er i vår egen så vel som i alleuropeisk interesse.

Våre europapolitiske utfordringer
EU er i stadig endring og det europeiske samarbeidet har endret karakter siden vi inngikk EØS-avtalen. Jeg vil trekke fram tre forhold:

For det første: EU har nå 28 medlemsland. Med så mange rundt bordet er det vanskeligere for oss å bli hørt, og det er færre land med EØS-hukommelse. For det andre: EUs politikk skjærer i høyere grad enn før på kryss og tvers. Det gjør det vanskeligere å avklare hva som er relevant for oss. For det tredje: Den økonomiske krisen har medført at EU-samarbeidet har skutt fart, særlig blant eurolandene. Politikkutviklingen forskyves mot arenaer der vi har få eller ingen formelle påvirkningskanaler.

Disse forholdene - hver for seg og samlet - betyr at vi må stille større krav til vår egen innsats. Kort fortalt skal vi utnytte de muligheter våre avtaler og vårt samarbeid med EU gir, være tidlig inne i EUs prosesser, være en konstruktiv medspiller og markere våre verdier om fellesskap og solidaritet. Dette er ingen liten utfordring for et utenforland, men Regjeringen og jeg vil gjøre alt vi kan for å lykkes. For samtidig som norsk utenrikspolitikk begynner i Europa, har også mer og mer av norsk innenrikspolitikk sitt utgangspunkt i Europa.