Historisk arkiv

Norge i Europa-toppen på søppelhåndtering

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Norge er blant de beste i klassen i Europa på å håndtere avfall sammen med de andre nordiske landene. Eurostats ferske statistikk viser store regionale forskjeller.

27. mars la statistikkbyrået Eurostat frem tall for håndtering av kommunalt avfall i Europa. Tallene gjelder for 2010 og inkluderer plast, papir og glass. EFTA-landene, inkludert Norge, er med i statistikken.

– Norge er en del av det «gode» selskap i Europa når det gjelder avfallshåndtering sammen de andre skandinaviske landene og Tyskland, Benelux-landene og Østerrike, sier miljøråd Knut Kroepelien ved EU-delegasjonen.

Negative miljøkonsekvenser
EUs miljøpolitikk har som mål å styre avfallet bort fra deponi fordi det har store, negative miljøkonsekvenser. 40 prosent av det kommunale avfallet i EU deponeres fremdeles, noe som fra et miljøperspektiv er et høyt tall. I Norge deponeres bare seks prosent av dette avfallet.

– Hovedtendensen i Europa er at andelen av avfallet som deponeres, går ned, men det skjer sakte, sier Kroepelien.    

Land i Sør- og Sentral-Europa kommer ikke overraskende dårligst ut i Eurostats statistikk.  Disse landene har generelt høyere andel av avfallsdeponering samt lavere andel av avfall som gjenvinnes.

God på gjenvinning
Ifølge Kroepelien kan dette forklares historisk både ut fra økonomiske og kulturelle forutsetninger. Kunnskapsmangel og systemsvakheter legger en demper for hvor miljøvennlig kommunalt avfall håndteres. 

Sammen med Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland har Norge en svært høy andel med nesten 50 prosent av forbrenning av avfall. Statistikken viser ikke energiutnyttelsesgraden. Norge har også høy andel materialgjenvinninng (27 prosent), mens Tyskland troner øverst på denne listen med 45 prosent.

Kroepelien minner om at statistikken ikke viser de samlede avfallsmengdene i økonomien og at det avgjørende er at gjenvinningen gir en miljøgevinst basert på samfunnsøkonomiske beregninger. En gjenvinningsgrad på 75–80 prosent er både miljømessig og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette er også reflektert i norsk avfallspolitikk.

Feil utslag
Eurostats statistikk er også diskutabel på andre måter, ifølge miljøråden. I Norge er næringsavfall ikke en del av «kommunalt avfall», mens det er tilfellet i andre land.

– Det er grunnen til at Norge kommer såpass godt ut med 469 kilo avfall generert per innbygger i 2010. I den samlede økonomien har Norge blant de høyeste avfallsmengdene per innbygger i verden, sier miljøråden.   

Ifølge Kroepelien fins det mange utfordringer når man skal beregne avfallsmengdene, slik som vekt, periodisering, import/eksport, dobbeltelling og grensen for gjenbruk. Derfor oppstår det problemer med å sammenlikne landene.

Farlige kjemikalier
Mens organisk avfall, metall, papir og plast utgjør har fått mye oppmerksomhet de siste årene, tror Kroepelien at håndtering av kasserte kjemikalier, legemidler og kosmetika vil få økt søkelys fremover.

– I dag finnes det ikke gode nok systemer som sikrer en høy retur av disse produktene med helse- og miljøfarlige stoffer. Klarere mål for dette ville ha vært på sin plass. Riktignok har EU oppdatert regelverket for EE-avfall og batterier, men dette omfatter bare noen av produktgruppene, sier miljøråden.

Farlig avfall vil bli diskutert som en del av Miljøverndepartementets kommende avfallsmelding, som ventes i 2012/2013.

– Norge har identifisert denne typen avfall som en utfordring. Og når Norge ikke har fått på plass gode systemer, er det en god indikator på at heller ikke andre europeiske land har det, sier Kroepelien.