Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 25

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Sør-Sudan, Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Syria (humanitært og politisk) og Israel/Palestina.

«The full participation of women in all phases and aspects of peace and security processes should be emphasised. Women have a right to participate and to have a say in their own future».

Statssekretær Audun Halvorsen
i debatt om Afghanistan i Sikkerhetsrådet, 22. juni 2021

 

Mandag 21. juni avholdt Sikkerhetsrådet et møte om situasjonen i Sør-Sudan og FNs fredsbevarende operasjon i landet (Unmiss). Det ble gitt orienteringer ved FNs spesialrepresentant Nicholas Haysom og Rajab Mohandis fra Organization for Responsive Governance. Status for gjennomføring av fredsavtalen var et sentralt diskusjonstema. Norge anerkjente fremskrittene som var gjort, men uttrykte samtidig bekymring over at lokale konflikter forårsaket matmangel og forverret den humanitære situasjonen. Det var behov for å styrke gjennomføringen av fredsavtalen og å sikre en inkluderende grunnlovsprosess som ivaretok kvinners og ungdoms deltakelse.

Tirsdag 22. juni holdt Sikkerhetsrådet den kvartalsvise debatten om Afghanistan. FNs spesialrepresentant Deborah Lyons gjorde rede for arbeidet til FNs politiske oppdrag i landet (Unama). Øvrige innledere var lederen for FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Ghada Waly, og lederen for det afghanske kvinnenettverket, Mary Akrami. Debatten ble ledet av Estlands utenriksminister Eva-Maria Liimets. Fem øvrige rådsmedlemmer deltok på politisk nivå, herunder Norge med statssekretær Audun Halvorsen. I tillegg deltok Afghanistans utenriksminister Mohammad Haneef Atmar. Norge uttrykte støtte til fredsprosessen, betonte viktigheten av kvinners deltakelse og understreket behovet for beskyttelse av sivile og særlig barn.

Norges FN-ambassadør Mona Juul holder tale ved sin stol i FNs sikkerhetsråd.
I et møte om Den sentralafrikanske republikk ga Norge tydelig beskjed om at menneskerettighetsbrudd og -overgrep måtte ta slutt. Foto: FN

Onsdag 23. juni møttes Sikkerhetsrådet for å drøfte Den sentralafrikanske republikk (SAR) og FNs fredsbevarende operasjon i landet (Minusca). Det ble gitt innledninger av FNs spesialrepresentant Mankeur Ndiaye, samt representanter for AU og EU. I det norske innlegget ble det uttrykt bekymring over den alvorlige humanitære situasjonen, samt tilfeller av vold og overgrep mot sivilbefolkningen. Norge understrekte at styrkestatusavtalen mellom SAR og FN måtte gjennomføres og respekteres av alle parter.

Deretter ble det på anmodning fra Russland gjennomført et møte om Bosnia-Hercegovina, under dagsordenpunktet «eventuelt». Bakgrunnen for møtet var et prosedyrespørsmål tilknyttet et brev datert den 3. juni, fra FNs høyrepresentant i landet til FNs generalsekretær.

På grensen mellom Tyrkia og Syria bærer tre menn noen esker.
Norge og Irland jobber sammen for å fornye mekanismen som sikrer grensekryssende humanitær bistand til Syria. Her fra grensekryssingen Bab al-Hawa på grensen mellom Tyrkia og Syria. Foto: Ocha

Til slutt denne dagen gjennomførte Sikkerhetsrådet sitt månedlige møte om den humanitære situasjonen i Syria. FNs generalsekretær António Guterres innledet med å vise til at Syria var FNs største humanitære operasjon. Det var nødvendig å sikre finansiering og støtte til prosjekter som styrket befolkningens motstandsdyktighet. Videre vektla Guterres betydningen av humanitær tilgang, og fastslo at det var et behov for både linje- og grensekryssende bistand. Det ble også gitt orienteringer ved fungerende leder i Ocha, Ramesh Rajasingham, og landdirektør for Care i Tyrkia, Sherine Ibrahim. Representanter for Syria, Tyrkia og Iran deltok også.

Den irske FN-ambassadøren Geraldine Byrne Nason holdt et innlegg på vegne av Norge og Irland, som begge er penneførere for resolusjonen om grensekryssende humanitær bistand. Innlegget viste til statistikk som tilsa at situasjonen i år var betraktelig verre enn i fjor, og at de humanitære behovene økte. Alle leveranseformer av humanitær bistand kunne spille en rolle i å avhjelpe situasjonen. Det var derfor behov for flere grensekryssinger. Innlegget viet særlig mye oppmerksomhet til mekanismen for grensekryssende humanitær bistand, som ble forlenget gjennom resolusjon 2533 (2020), og som utløper den 10. juli. Byrne Nason varslet at Norge og Irland om kort tid ville dele et utkast til en ny resolusjon for å forlenge og utvide mekanismen.

Torsdag 24. juni avholdt Sikkerhetsrådet sitt kvartalsvise møte om resolusjon 2334 (Israel/Palestina). FNs spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte om siste utvikling, inkludert israelsk bosetningsaktivitet og situasjonen i Gaza. Det var behov for koordinert støtte til sivilbefolkningen på Gazastripen. Han ga sin støtte til Egypts innsats for palestinsk forsoning, og understreket at Gaza måtte anses som en integrert del av en fremtidig palestinsk stat. Utbyggingen av Har Homa ble trukket frem som særlig bekymringsverdig, da dette ville kutte forbindelsen mellom Øst-Jerusalem og Betlehem. Flertallet av rådsmedlemmene holdt innlegg i den åpne delen av møtet mens Frankrike, Storbritannia, Estland og Norge tok ordet i lukket format i en uformell utveksling med spesialkoordinatoren.

Fredag 25. juni gjennomførte Sikkerhetsrådet et møte om den politiske utviklingen i Syria. FNs spesialutsending Geir Pedersen etterlyste felles og gjensidig innsats fra partene, med mål om å oppnå meningsfulle forbedringer i hverdagen til den syriske befolkningen, spesielt hva gjaldt nasjonal våpenhvile, situasjonen for fengslede, bekjempelse av terrorisme og økonomisk gjenoppbygging. Fremgang i disse områdene kunne også skape mer drivkraft i den politiske prosessen.

Flertallet av rådsmedlemmene, inkludert Norge, beklaget den manglende fremgangen i den politiske prosessen. Fra norsk side ble partene oppfordret til å jobbe med spesialutsendingen for å legge grunnlaget for en ny, syrisk grunnlov. Samtidig var grunnloven kun en del av et større bilde. Andre elementer av resolusjon 2254 (2015) måtte også iverksettes og gjennomføres.