Norge i FNs sikkerhetsråd – uke 26

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Den israelsk-palestinske konflikten, Libya, arbeidsmetoder, DR Kongo, Syria, ikke-spredning og vedtak for Golanhøydene, Mali og DR Kongo.

«We are worried by the increased tensions over the latest weeks, especially in and around Tripoli. It is essential that all actors in Libya contribute to upholding the ceasefire, and keeping the calm. The progress achieved since 2020 must not go to waste. Libya needs stability, not another violent conflict.»

Ambassadør Mona Juul i Sikkerhetsrådet 27. juni i møte om Libya

 

Mandag 27. juni vedtok Sikkerhetsrådet nytt halvårlig mandat for FNs observatørstyrke på Golanhøydene, UNDOF. Mandatet (FNSR 2639) ble enstemmig vedtatt som en teknisk videreføring.

Samme dag avholdt Sikkerhetsrådet åpen orientering og lukkede konsultasjoner om den israelsk-palestinske konflikten. Møtet var en kvartalsvis oppfølgning av resolusjon 2334 (2016), den såkalte «bosettingsresolusjonen». FNs spesialkoordinator Tor Wennesland orienterte rådet basert på generalsekretærens siste rapport. Wennesland uttrykte særlig bekymring for situasjonen i Masafer Yatta og viste til de betydelig negative humanitære konsekvensene en gjennomføring av utkastelsesordren ville ha. Han fokuserte dessuten på vold begått av israelske sikkerhetsstyrker mot palestinere, inkludert barn, og gjentok behovet for en uavhengig etterforskning av drapet på journalisten, Shireen Abu Akleh.

Rådsmedlemmene hadde i sine innlegg bredt sammenfallende posisjoner knyttet til situasjonen i Masafer Yatta, bosettingsaktivitet generelt, vold mot sivile og drapet på Abu Akleh. Norge oppfordret dessuten til økt finansiering av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) og understreket at en forhandlet to-statsløsning er den eneste løsningen på konflikten.

Samme dag ble det avholdt månedlig møte i form av åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Libya og FNs politiske oppdrag, UNSMIL. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo samt den kvinnelige sivilsamfunnsrepresentanten, Bushra Alhodiri, som leder organisasjonen Fezzan Libya, orienterte . DiCarlo redegjorde om de FN-fasiliterte forhandlingene i Kairo mellom de to parlamentskamrene om et konstitusjonelt grunnlag for avholdelse av valg. Alhodiri la vekt på betydningen av kvinners deltakelse i politiske prosesser og viste til egne erfaringer.

Rådets medlemmer hadde i høy grad sammenfallende budskap, der det ble uttrykt støtte til den politiske prosessen og til UNSMIL, samt oppfordring til fortsatt dialog og forhandlinger om det konstitusjonelle grunnlaget for avholdelse av valg. Utnevnelse av ny spesialrepresentant for FN er fortsatt et sentralt spørsmål for flere rådsmedlemmer. Norge ga i sitt innlegg full støtte til UNSMIL og til FNs bistand for å få på plass et konstitusjonelt rammeverk for valg.

Tirsdag 28. juni ble den årlige åpne debatten om Sikkerhetsrådets arbeidsmetoder avholdt. Formålet med møtet var å diskutere hvordan rådets arbeidsmetoder kan forbedres. Albania var vert for debatten i kraft av sitt presidentskap i juni og som leder av Sikkerhetsrådets uformelle arbeidsgruppe for dokumentasjon og andre prosedyrespørsmål. Loraine Sievers, leder av Security Council Procedure, og Karin Landgren, leder av tenketanken Security Council Report, orienterte . Norge var tilsluttet et fellesinnlegg fra de ti valgte rådsmedlemmene, fremført av Irland. Innlegget fokuserte blant annet på konkrete tiltak som bidrar til økt åpenhet og effektivitet, ga eksempler på hvordan valgte medlemmer har bidratt til å reformere arbeidsmetodene og understreket særlig rollen som ledere av sanksjonskomiteene. Generalforsamlingens vedtak om å avholde debatter innen ti dager etter at et av, eller flere av, de faste rådsmedlemmene har lagt ned veto, ble også trukket frem.

Samme dag avholdt Sikkerhetsrådet også en hasteinnkalt åpen orientering om krigen i Ukraina. Møtet var et svar på intensiverte russiske missilangrep mot sivile og sivil infrastruktur i dagene før møtet. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo orienterte, og viste til en stadig økning i antall drepte sivile og i ødelagt sivil infrastruktur, og nevnte spesielt missilangrepet mot kjøpesenteret i Krementsjuk hvor minst 18 sivile ble drept. Slike angrep må etterforskes, understreket hun, og viste samtidig til krigens globale konsekvenser. Ukrainas president Zelenskyj, som deltok digitalt, beskyldte blant annet Russland for å begå statlig terrorisme gjennom vedvarende angrep, drap på sivile og rasering av sivil infrastruktur. Enhver stat som begår slike terrorhandlinger måtte, ifølge Zelenskyi, straffes, og han viste også til hvordan Russland systematisk bryter FN-pakten og folkeretten. Han mente at Russland burde ekskluderes fra Sikkerhetsrådet så lenge krigen i Ukraina pågår, og foreslo at Sikkerhetsrådet burde etablere en spesialdomstol for å etterforske og dømme overgripere. Rådsmedlemmene gjentok kjente posisjoner, der USA og flere vestlige land understreket at Russland og russiske soldater har begått krigsforbrytelser i Ukraina. De fleste medlemmene fordømte igjen de russiske angrepene, og manet til etterforskning og ansvarliggjøring. Russland avviste alle beskyldninger og benektet russiske missilangrep mot kjøpesenteret. Kina rettet tydelig kritikk mot NATO, og uttrykte bekymring for de potensielle politiske implikasjonene av NATOs nye strategiske konsept, og advarte i den forbindelse mot det de mente kunne oppfattes som en vestlig unnskyldning, og en risiko for, å starte en ny kald krig. Ambassadør Mona Juul fremførte det norske innlegget.

Onsdag 29. juni vedtok Sikkerhetsrådet et nytt mandat for FNs fredsbevarende operasjon i Mali, MINUSMA. Russland og Kina stemte avstående dels som følge av misnøye med at mandatet inneholder for sterke budskap om beskyttelse av menneskerettigheter. Det er første gang siden MINUSMA ble opprettet i 2013, at mandatet ikke blir vedtatt enstemmig. Mandatet (FNSR 2640) forlenges for et år og inneholder noe skjerpet språk blant annet om overgrep, seksuell vold, strafforfølging og bruk av leiesoldater. Norge lyktes med å bevare og til dels styrke språk om beskyttelse, klima og sikkerhet samt kvinner, fred og sikkerhet. Forhandlingene om det omfattende mandatet var uvanlig krevende. Det vakte særlig bekymring at Malis FN-ambassadør, som holdt innlegg etter vedtaket, slo fast at landet ikke kom til å respektere Sikkerhetsrådets pålegg om å tilrettelegge for MINUSMAs mandat til å undersøke og rapportere om menneskerettighetsovergrep.

Onsdag ble det også avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende operasjon i Den demokratiske republikken Kongo, MONUSCO. Generalsekretærens spesialrepresentant og leder for MONUSCO, Bintou Keita, orienterte , etterfulgt av menneskerettighetsaktivist fra DR Kongo, Julienne Lusenge. Keita uttrykte bekymring over en negativ utvikling i DR Kongo den siste tiden, der særlig sikkerhetssituasjonen i øst blir stadig forverret. At den væpnede gruppen M23 har gjenoppstått og intensivert sin aktivitet går hardt utover sivile.

Rådets medlemmer, inkludert Norge, ga alle uttrykk for økt bekymring for sikkerhetssituasjonen i landet og særlig konsekvensene for sivilbefolkningen og for humanitært arbeid. Flere ønsket regionale fredsinitiativ velkommen og Norge ga sin fulle støtte til alle tiltak som kan redusere militær opptrapping. Norge uttrykte også bekymring over rapportert bruk av hatefulle ytringer og økt konfliktrelatert seksualisert vold.

Samme dag ble det også avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om den politiske situasjonen i Syria. FNs spesialutsending Geir O. Pedersen, samt Omar Alshogre, syrisk flyktning og student ved Georgetown University orienterte . Pedersen understrekte at Sikkerhetsrådet har et moralsk ansvar for å forlenge mandatet som autoriserer grensekryssende humanitær bistand til Syria før det løper ut 10. juli. Spesialutsendingen pekte videre på en bekymringsverdig opptrapping av vold de siste månedene, spesielt i det nordlige Syria. Han understreket behovet for en nasjonal våpenhvile og støtte til den politiske prosessen i tråd med sikkerhetsrådsresolusjon 2254. Grunnlovskomiteen vil møtes for en niende sesjon den 25. juli. Sivilsamfunnsrepresentant Omar Alshogre fremførte et engasjert og følelsessterkt innlegg, med sterk kritikk av syriske myndigheter, og av flere rådsmedlemmer. Alle rådsmedlemmene uttrykte støtte til spesialutsending Pedersen og hans arbeid. Rådsmedlemmene var også samstemte i sin skuffelse over manglende framgang i grunnlovskomiteens arbeid, men så det som positivt at nye møter i komiteen er berammet. Flere medlemmer poengterte at syriske myndigheters fangeløslatelser var en positiv utvikling, men at amnestiet måtte følges opp og løslatelser verifiseres. Enkelte rådsmedlemmer advarte samtidig mot å tro at en normalisering av forholdet til syriske myndigheter vil kunne føre til fred. Norge holdt innlegg ved ambassadør Mona Juul.

Torsdag 30. juni avholdt Sikkerhetsrådet åpen orientering om resolusjon 2231 (2015), et vedtak der rådet sluttet opp om atomavtalen med Iran, JCPOA. FNs undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo orienterte basert på generalsekretærens halvårlige rapport. Også Irlands FN-ambassadør Geraldine Byrne Nason (fasilitator for oppfølgingen av 2231) og EUs ambassadør Olof Skoog (koordinator for Felleskommisjonen til JCPOA) innledet. DiCarlo oppfordret USA og Iran til å gjenoppta forhandlingene. Hun beklaget amerikanernes gjeninnføring av sanksjoner i strid med avtalen, men ønsket velkommen at de i februar gjorde noen unntak. Videre uttrykte hun sterk bekymring for Irans mangelfulle etterlevelse av avtalen og pekte på økt anrikning, modernisering av sentrifuger og fjerningen av IAEAs kameraer. Hun ønsket EUs nylige initiativ på gjenopptakelse av samtalene i Doha velkommen. Samtlige rådsmedlemmer ga sin støtte til JCPOA, og EUs ambassadør og en rekke rådsmedlemmer gjentok dyp bekymring for manglende iransk etterlevelse og samarbeidsvilje i forhandlingene. Fra norsk side understrekte stedfortredende ambassadør Trine Heimerback vår sterke støtte til avtalen og betydningen av at alle etterlever avtalen i sin helhet, samt støtte til IAEAs mandat og arbeid.

Samme dag vedtok Sikkerhetsrådet (FNSR 2641) å forlenge sanksjonsregimet for Den demokratiske republikken Kongo (DRC) med et år. Det er første gang siden sanksjonsregimet ble innført i 2004 at mandatet ikke blir vedtatt enstemmig. Russland, Kina, Kenya, Gabon og Ghana stemte avstående. De fem medlemmene uttrykte misnøye med våpenembargoen, og mente blant annet at den bidro til å hindre myndighetene i å forsvare seg mot militser og opprørsgrupper. De nye unntakene for myndighetenes forhåndsgodkjenning av våpenmateriell som ble sikret i mandatet, ble av disse medlemmene ikke ansett som tilstrekkelige.