Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 27

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: DR Kongo (Monusco), FNs kontor for Vest-Afrika og Sahel (Unowas), den store etiopiske renessansedammen (Gerd), situasjonen i Haiti i etterkant av attentatet på presidenten og den humanitære situasjonen i Syria, inkludert resolusjonen om grensekryssende humanitær bistand.

«I would like wholeheartedly to thank all Security Council members for a uniquely close and constructive cooperation throughout the six-month period we have been working to renew this very important resolution. It is, in fact, the first time since 2016 that the Council unanimously has adopted this resolution authorising life-saving cross-border humanitarian assistance to Syria.»

FN-ambassadør Mona Juul
i Sikkerhetsrådet 9. juli

Tirsdag 6. juli avholdt Sikkerhetsrådet det faste månedlige møtet om den humanitære situasjonen i Syria. Møtet ble i stor grad preget av forhandlingene om fornyelsen av resolusjonen som sikrer grensekryssende humanitær bistand til den syriske befolkningen i nordvestlige Syria og ble  holdt i lukket format. Fungerende leder for FNs nødhjelpskontor (Ocha) Ramesh Rajasingham orienterte sikkerhetsrådets medlemmer og beskrev en forverret humanitær situasjon der grensekryssende bistand er et helt  nødvendig  virkemiddel for å sikre befolkningen humanitær nødhjelp. Norge, som sammen med Irland  har ledet forhandlingene om en forlengelse av resolusjonen om grensekryssende bistand, la særlig vekt på behovet for en tolv måneders videreføring av mandatet for å kunne avhjelpe de økte humanitære behovene i Syria.

Onsdag 7. juli avholdt Sikkerhetsrådet et møte om situasjonen i Den demokratiske republikken Kongo. FNs spesialrepresentant Bintou Keita orienterte om den siste utviklingen og  om arbeidet til FNs fredsbevarende operasjon Monusco , inkludert det nære samarbeidet med den nye kongolesiske regjeringen om planene for Monuscos gradvise nedtrekk.  I den påfølgende diskusjonen var det bred støtte til Monuscos innsats og  det påbegynte nedtrekket . Flere av rådsmedlemmene viste til den positive politiske utviklingen i landet med ny regjering, samtidig som de uttrykte bekymring for sikkerhetssituasjonen øst i landet der flere provinser nå er underlagt midlertidig militært styre. Dette var også sentrale budskap i det norske innlegget, framført av ambassadør Mona Juul, der hun også oppfordret til en å ta tak i de underliggende årsakene til konflikt i landet ved hjelp av inkluderende prosesser fram mot valget i 2023 og ulike forsoningsinitiativ.

Torsdag 8. juli avholdt Sikkerhetsrådet det halvårlige møtet om FNs kontor for Vest-Afrika og Sahel (Unowas). FNs spesialrepresentant Mahamat Saleh Annadif orienterte på bakgrunn av generalsekretærens siste rapport , med et budskap om at sikkerhetsutfordringene i Sahel  henger sammen med utfordringene ved og utenfor kysten, særlig i Guineabukta. Chantal Ayemou fra sivilsamfunnsorganisasjonen RIDDEF orienterte om situasjonen for kvinner og unge i regionen. I den  påfølgende diskusjonen uttrykte rådsmedlemmene bred støtte til Unowas, som har arbeidet særlig mye med Covid-19-håndtering i regionen, og bistått  nasjonale myndigheter i flere land med gjennomføring av valg  det siste året. Norge trakk særlig fram Nigers første demokratiske overgang i april i år, uttrykte bekymring for den sikkerhetsmessige og humanitære situasjonen i regionen, samt vektla at Sikkerhetsrådet særlig bør følge med på piratvirksomhet i Guineabukta  . 

Senere torsdag 8. juli holdt Sikkerhetsrådet et hasteinnkalt lukket møte om den dramatiske utviklingen i Haiti etter attentatet mot landets president Jovonel Moïse dagen før. FNs spesialrepresentant Helen La Lime orienterte og  advarte om en svært ustabil situasjon  etter attentatet mot presidenten. Også Haitis FN-ambassadør deltok i møtet og beskrev hva haitiske myndigheter gjør for å etterforske drapet, og forsøke stabilisere situasjonen i landet. Sikkerhetsrådets medlemmer – inkludert Norge - var unisone i sin fordømmelse av drapet og  tydelige i sin oppfordring til alle parter i Haiti om å samarbeide og bidra til nasjonalt samhold for å løse den krevende politiske situasjonen landet nå står i. Sikkerhetsrådets medlemmer ble enige om en presseuttalelse om situasjonen kvelden før.

Til sist torsdag 8. juli  avholdt Sikkerhetsrådet et møte om Den store etiopiske renessansedammen (Gerd),  på et initiativ fra Tunisia. Bakgrunnen for møtet var egyptisk og sudansk bekymring for konsekvensene dersom Etiopia fyller renessansedammen. Generalsekretærens spesialutsending til Afrikas horn, leder for FNs miljøprogram, samt  fungerende FN-ambassadør for DR Kongo i kraft av formannskapet i Den afrikanske union (AU) orienterte, og rådets medlemmer fikk også høre direkte fra de tre berørte landene, Egypt, Etiopia og Sudan som stilte med ministere. Sikkerhetsrådets medlemmer var samstemte i sitt budskap om at partene bør gå tilbake til forhandlinger støttet av AU, og unngå  ensidige uttalelser og handlinger som kan komplisere videre forhandlinger.

Fredag 9. juli vedtok Sikkerhetsrådets medlemmer enstemmig  å forlenge resolusjonen om grensekryssende humanitær bistand til Syria (sikkerhetsrådsresolusjon 2585). Med vedtaket autoriserer rådet en de facto tolv måneders forlengelse av grensekryssende humanitær bistand til Syria gjennom Bab-al-Hawa på grensen  til Tyrkia, og gjør det  mulig for FN og humanitære organisasjoner å fortsette med å gi livsviktig humanitær bistand til millioner av mennesker i nød i Nordvest-Syria. Norge har sammen med Irland ledet forhandlingene som førte fram til at resolusjonen ble vedtatt, og vi har foruten andre rådsmedlemmer også  samarbeidet med bl.a. sentrale land i regionen  og FN-sekretariatet. Dette er første enstemmige vedtak av en Syria-resolusjon i Sikkerhetsrådet siden desember 2016.