Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 30

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Libya, Israel/Palestina, Irak, DR Kongo, fredsbygging og bærekraftig fred, FNs regionale senter for forebyggende diplomati i Sentral-Asia (UNRCCA), Syria og Ukraina. Rådet vedtok forlengelse av mandatene til Kypros/UNFICYP, Libya/UNSMIL og sanksjonsregimet for den Den sentralafrikanske republikk.

«As this war on Ukraine continues, it inflicts a terrible, cumulative, harm on the civilian population – undermining prospects for peace and security. More than five months of Russian invasion and violence has created wounds that will take generations to heal.»

Ministerråd Meena Syed
i Sikkerhetsrådet 29. juli i møte om Ukraina

 

Mandag 25. juli avholdt Sikkerhetsrådet åpen orientering og lukkede konsultasjoner om situasjonen i Libya og FNs politiske oppdrag i Libya (UNSMIL). Møtet fant sted få dager før vedtaket av nytt mandat for UNSMIL. FNs assisterende generalsekretær Martha Ama Akyaa Pobee orienterte rådet. Hun beskrev situasjonen i Libya som ustabil hvor den konstitusjonelle og politiske situasjonen forblir fastlåst og den økonomiske utviklingen fortsatt er bekymringsfull. Videre uttrykte hun bekymring for den forverrede sikkerhetssituasjonen, potensielle menneskerettighetsbrudd samt for situasjonen for sivilt samfunn. De fleste rådsmedlemmene omtalte forhandlingene om et konstitusjonelt grunnlag for valg, men uttrykte, som Pobee, skuffelse over at partene ikke har blitt enige om kandidatkriteriene. Oppfordringen til at valgt blir avholdt så raskt som mulig ble gjentatt. En rekke rådsmedlemmer uttrykte bekymring for politiseringen av det nasjonale oljeselskapet (NOC), og understreket viktigheten av at oljeproduksjonen gjenopptas og at inntektene kommer befolkningen til gode. Flere rådsmedlemmer minnet også om at uttrekk av fremmedkrigere og leiesoldater må skje umiddelbart. Rådsmedlemmene omtalte også de pågående forhandlingene om fornyelse av mandatet til FNs politiske oppdrag i Libya/UNSMIL. Særlig ble det utvist bekymring over manglende utnevnelse av ny spesialrepresentant for Libya og at Sikkerhetsrådet ikke har kunnet bli enige om en tolvmåneders forlengelse av mandatet for UNSMIL.

Samme dag ble det avholdt et ekstraordinært lukket møte under dagsordenpunktet «eventuelt» om Sikkerhetsrådets prosedyreregler etter anmodning fra Russland. Formålet med møtet var å diskutere forståelsen av «Rule 3» i Sikkerhetsrådets provisoriske prosedyreregler, som handler om hvilke plikter rådets president har til å kalle inn til møter etter forespørsler fra land som ikke er rådsmedlemmer.

Den kvartalsvise åpne debatten om Israel/Palestina (MEPP) ble avholdt tirsdag 26. juli. Assisterende spesialkoordinator, Lynn Hastings, orienterte rådet. Hastings utviste bekymring over den siste tids voldshendelser mot sivile samt de fortsatte israelske bosettingsutvidelser og husrivninger. Debatten fant sted kort tid etter president Bidens besøk til regionen, og Hastings omtalte den positive politiske utviklingen knyttet til besøket, herunder dialog på høyt nivå mellom Israel og Palestina. Rådsmedlemmene uttrykte bekymring over den siste utviklingen på bakken, inkludert situasjonen i Masafer Yatta, bosettervold og vold mot sivile. Drapet på den palestinske journalisten, Shireen Abu Akleh, er fortsatt en høyt prioritert sak for flere rådsmedlemmer, som oppfordret til ytterligere etterforskning og ansvarliggjøring. Norge gjentok budskapet om at tostatsløsningen er eneste vei til å løse den israelsk-palestinske konflikten, og at de underliggende årsaker til konflikten må løses for å kunne nå tostatsløsningen. Norge gjentok også budskap om at bosettingsutvidelsene på okkupert palestinsk territorium er et brudd på folkeretten, og oppfordret Israel til å stoppe alle husrivinger og bosettingsutvidelser.

Samme dag holdt også Sikkerhetsrådet hasteinnkalt møte om Irak, spesifikt om angrepet i Dohuk. Møtet var initiert av De forente arabiske emirater. FNs spesialrepresentant i Irak, Jeanine Hennis-Plasschaert, orienterte om angrepet som ble gjennomført 20. juli, og som resulterte i ni døde, inkludert tre barn, og over tretti skadde. Hun manet til en stopp i alle angrep på irakisk territorium, da disse høyner både nasjonal og regional spenning, men også medfører grufulle menneskelige lidelser. Irak, representert ved utenriksminister Fuad Hussein, og Tyrkia deltok også på møtet og ga sine lesninger av hendelsesforløpet. Rådsmedlemmene fordømte angrepet, ga sine kondolanser, og understreket samtidig betydningen av beskyttelse av sivile. Norge og flere andre rådsmedlemmer tok også til orde for en uavhengig granskning, og var bekymret for både nasjonale og regionale implikasjoner av angrepet.

Etter møtet om Irak behandlet Sikkerhetsrådet angrepene mot FNs fredsbevarende operasjon i DR Kongo (MONUSCO) under dagsordenpunktet «eventuelt». Møtet fant sted bare noen timer etter angrepene mot MONUSCO, som resulterte i at tre fredsbevarere fra India og Marokko ble drept, og flere skadet – også sivile. Norge og rådets øvrige medlemmer var samstemte i sin fordømmelse av angrepet.

Onsdag 27. juli var det åpen orientering om fredsbygging og bærekraftig fred. Egypts FN-ambassadør og formann for Fredsbyggingskommisjonen i 2021, Osama Abdelkhalek, og sittende formann, Md Monwar Hossain fra Bangladesh, orienterte rådet. Abdelkhalek presenterte kommisjonens årsrapport for 2021, og trakk fram arbeid gjort for å øke kommisjonens rådgivende, brobyggende og samlende rolle, med særlig fokus på arbeid i felt og nye geografiske og tematiske områder. Hossain orienterte om kommisjonens arbeid hittil i 2022, hvor Bangladesh har fokusert på nasjonalt eierskap og inkludering, samt ulike arbeidsmetoder for å bedre kommisjonens rådgivende rolle. Rådsmedlemmene uttrykte stor støtte til kommisjonens arbeid, dens rolle og relevans. Kommisjonens rådgivende rolle ovenfor Sikkerhetsrådet, viktigheten av investering i konfliktforebygging og finansiering for fredsbygging ble trukket frem som sentrale tema. FN-ambassadør Mona Juul annonserte Norges planer om medlemskap i kommisjonen for 2023-2024.

Torsdag 28. juli gjorde Sikkerhetsrådet følgende vedtak:

Kypros (UNFICYP). Sikkerhetsrådet vedtok enstemmig å forlenge mandatet til den fredsbevarende operasjonen på Kypros (UNFICYP) for en periode på seks måneder gjennom resolusjon 2646.

Libya (UNSMIL). Sikkerhetsrådet vedtok å forlenge mandatet til FNs politiske oppdrag i Libya (UNSMIL) for ytterligere tre måneder gjennom resolusjon 2647. Tolv medlemsland stemte for resolusjonen, mens Gabon, Ghana og Kenya (A3) stemte avstående da de mente mandatet burde ha blitt forlenget lengre enn tre måneder.

Samme dag var det også halvårlige lukkede konsultasjoner om FNs regionale senter for forebyggende diplomati i Sentral-Asia (UNRCCA). Leder for senteret, Natalia Gherman, orienterte om UNRCCAs arbeid det siste halvåret, blant annet knyttet til en regional handlingsplan for terrorbekjempelse, støtte til godt styresett, kvinner, fred og sikkerhet og ressurs- og klimaspørsmål. Rådsmedlemmene uttrykte generell støtte til UNRCCAs arbeid, men vektla naturlig nok ulike deler av arbeidet.

Sikkerhetsrådet hadde samme dag også månedlig møte om den politiske og humanitære situasjonen i Syria. I de lukkede konsultasjonene orienterte FNs spesialutsending Geir O. Pedersen og FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths rådets medlemmer.

Fredag 29. juli avholdt rådet åpen orientering om Ukraina etter anmodning fra USA og Albania. Møtets tema var Russlands angrepskrig mot Ukraina og dens implikasjoner under FN-pakten, samt angrep mot sivile og sivil infrastruktur. Undergeneralsekretær Rosemary DiCarlo orienterte rådet. DiCarlo beskrev en økt intensitet i kampene og stadig flere russiske angrep mot en rekke byer og regioner i Ukraina - med økende antall drepte og sårete sivile som følge. DiCarlo beskrev kornavtalen som et glimt av håp, både siden den viser at det er mulig for partene å ha samtaler, men også fordi avtalen vil komme verdens matmarked til gode. De aller fleste av rådets medlemmer, inkludert Norge, fordømte Russlands krigføring og krevde at den stanser. Kornavtalen ble ønsket velkommen, men de fleste rådsmedlemmene fordømte samtidig Russlands angrep på havnen i Odessa dagen etter undertegningen av avtalen.

Samme dag vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge mandatet for 2127-sanksjonskomiteen for Den sentralafrikanske republikk (SAR), inkludert mandatet for komiteens ekspertpanel, med ytterligere ett år gjennom resolusjon 2648. Vedtaket bevarer sanksjonsregimet og ekspertpanelet, men med en delvis begrensning av våpenembargoen til fordel for et notifikasjonskrav ved våpenkjøp. Ti land stemte for resolusjonen, mens fem land stemte avstående: Gabon, Ghana, Kina, Kenya og Russland. De fleste land holdt stemmeforklaringer, men av ulik karakter. Russland, Kenya og Gabon la vekt på at SAR og Afrika i dag hadde fått et viktig gjennomslag og at neste steg var også å fjerne notifikasjonskravet. Ghana stemte også avstående, men av andre årsaker. Norge med flere minnet om fortsatt bekymring for menneskerettighetsutfordringer og potensielle brudd på den internasjonale humanitærretten i SAR.

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken