Historisk arkiv

Norge med i globalt samarbeid mot spøkelsesfiske

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Norge slutter seg i dag til et globalt initiativ mot tapt fiskeutstyr i sjøen og spøkelsesfiske – Global Ghost Gear Initiative. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) signerer avtalen under havkonferansen Our Ocean i Oslo

Global Ghost Gear Initiative (GGGI) er et samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og organisasjoner som jobber med å løse problemet med forlatt, tapt eller dumpet fiskeutstyr. På fagspråket kalles dette ghost gear – spøkelsesredskap - fordi redskapen ofte fortsetter å fange fisk og andre marine arter som kveles, sulter i hjel og blir åte for nye dyr (spøkelsesfiske). Dette er også ressurssløseri, og kan true sårbare arter og bestander.

- Å redusere at fiskeutstyr går tapt i sjøen er viktig for arbeidet mot marin forsøpling og for bærekraftige fiskerier verden over. Når Norge nå slutter seg til Global Ghost Gear Initiative tar vi med oss lang og god erfaring fra denne type arbeid hjemmefra. Dette samarbeidet er et nyttig internasjonalt møtested for deling av kunnskap og erfaringer mellom myndigheter, næringsliv og organisasjoner, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Med Norge har GGGI nå deltakere fra myndigheter i 15 land, samt nær 100 andre medlemmer fra store sjømatselskap til kunnskapsmiljøer og andre ikke-statlige organisasjoner.

Norge har lang erfaring for å forebygge tap av, og rydde opp i tapt fiskeutstyr, både nasjonalt og i samarbeid med andre land. Helt siden 1983 har Fiskeridirektoratet i Norge gjennomført årlige oppsamlingstokt av tapt fiskeutstyr på havbunnen. Siden da har over 1000 tonn forskjellig fiskeutstyr og over 22.000 garn blitt samlet opp. I tillegg vurderer Norge nye tiltak og virkemidler som skal bidra til å redusere marin forsøpling fra spesielt fiskefartøy, slik som innføring av produsentansvar.

I Norge er fiskere som mister fiskeutstyr, eller er nødt til å kappe det av sikkerhetshensyn, pålagt å forsøke å fange det opp igjen. Om de ikke klarer det, må de rapportere posisjon på mistet utstyr til Kystvakten. Fiskeridirektoratet bruker denne informasjonen i opprydningstoktene. Utstyret er ofte fullt brukbart og de siste årene har hele 70% av tapt redskap har blitt levert tilbake til eiere.

Dette er noen eksempler på erfaringer Norge kan bidra med inn i samarbeidet.

GGGI arbeider blant annet med å samle, styrke og spre informasjon om tapt redskap, årsaker, ansamlinger og teknologiske løsninger. Ved hjelp av medlemsavgifter fra næringsliv og organisasjoner drives konkrete prosjekter for forebygging og opprydding.

Globalt vil Norge framover særlig bidra i arbeidet mot marin forsøpling fra skip under FNs sjøfartsorganisasjon IMO og under FNs mat- og jordbruksorganisasjon FAO, som begge omfatter fiskerier. Norge vil bidra med midler fra regjeringens bistandsprogram mot marin forsøpling. Plastforsøpling fra fiskerier, slik som tapt fiskeredskap, er en viktig del av dette. Samarbeid med de andre nordiske landene og annet regionalt samarbeid er også viktig for Norge. Norge er internasjonal pådriver for utvikling av en ny global avtale mot marin forsøpling og mikroplast, som skal omfatte forsøpling fra alle sektorer.

For mer info se: https://www.ghostgear.org

Om GGGI

GGGIs kontor ligger nå hos organisasjonen Ocean Conservancy. GGGIs medlemmer omfatter myndigheter fra Belgia, Canada, Den Dominikanske Republikk, Montserrat, Nederland, New Zealand, Palau, Panama, Samoa, Sverige, Tonga, Tuvalu, UK og Vanuatu i tillegg til Norge.

Av næringsliv kan blant annet nevnes Thai Union, TriMarine, og SeaBOS (the Seafood Businesses for Ocean Stewardship) som omfatter 10 av verdens største sjømatselskap med rundt 15% av verdensmarkedet: Sainsbury’s, Nestle, Tesco, Co-Op, Marks & Spencer, Darden, Red Lobster, Lidl og Waitrose. Av organisasjoner deltar blant annet Project Aware, Bureo, PlastiX, ASC, KIMO, PADI og Pew.