Norge med i utviklingen av Østersjø-regionen

INTERREG Østersjøen er en del av det generelle EU-programmet INTERREG (European territorrial cooperation), som tar sikte på et grenseregionalt, transnasjonalt og interregionalt samarbeid.
- I denne andre søknadsrunden, som ble gjennomført i Oslo 15. og 16. september, delte INTERREG Østersjøen ut midler til 17 prosjekter. Av disse hadde fem norske partnere, både fra privat og offentlig sektor i Norge, forteller kommunal- og regionalråd ved EU-delegasjonen, Arve Skjerpen.

Et samarbeid med EU
Programmet har hovedfokus på de fire områdene innovasjon, miljø, transport og områdeutvikling, og det er mulig å søke om midler til prosjekter innenfor ett av disse temaene.
- Norge får mye igjen for deltakelsen. I denne andre søkerrunden delte vi ut cirka 43 millioner euro, til prosjekter innenfor de fire fokusområdene. I tillegg hadde vi en ekstra tildelingsrunde i Vilnius før sommeren for prosjekter innen transport og kommunikasjon hvor cirka 16 millioner euro ble fordelt,  forteller kommunal- og regionalråden.

 EUs Østersjøstrategi
Samarbeidet om regionen blir ikke mindre viktig etter at Kommisjonen la frem EUs Østersjøstrategi i juni i år.
- EUs Østersjøstrategi kan bli en modell for regionalt samarbeid innenfor alle EUs 27 medlemsland og for samarbeid med tredje land, som for eksempel Norge, forklarer kommunal- og regionalråd Skjerpen.
Implementeringen av strategien, som også inneholder en handlingsplan med om lag 80 ulike prosjekter innenfor 15 ulike områder, vil bli koordinert av Europakommisjonen.
Strategien har støtte fra alle EUs medlemsland, samt fra Norge og Russland.

Norsk interesse for Østersjøen
Den norske interessen for,og deltakelsen i, utviklingen rundt Østersjøen har flere årsaker. En av dem er den politiske dimensjonen.
- For Norge er det viktig å engasjere seg i en region med de nye medlemslandene i EU, i tillegg til et sted hvor andre store land også deltar, forteller Skjerpen.
Det er også et prioriert område for Norge miljømessig.
- Østersjøen er det mest forurensede havområdet i hele verden. Selv om Norge ikke grenser til Østersjøen, har følgene av forurensningen konsekvenser, også for oss. Østersjøen munner ut i Skagerrak og Kattegat, og forurensingen i Østersjøen har således klare konsekvenser for Oslofjordregionen og Sørlandet, fortsetter kommunal- og regionalråden.
Utfordringer på miljøfronten kan også ha andre følger for Norge.
Hele ti prosent av verdens skipstrafikk foregår på Østersjøen, og Norge er sterkt representert, også her.
- Som en skipsfartnasjon må Norge ta sin del av ansvaret for forurensningen i Østersjøen. I tillegg vil den regionale planen for ”clean shipping”, altså bedre kontroll av utslipp av CO2, og bedre overvåkning av skipstrafikken, være foredeltaktig, også for Norge, forteller han. 

Utfordringer innen samferdsel
Samarbeidet tar også for seg ulike problemstillinger hva gjelder samferdsel. Også her er utvikling av området rundt Østersjøen av interesse for Norge.
- Nordkalotten og de baltiske landene har den laveste tilgjengeligheten i hele Europa. Det er av vesentlig betydning for næringslivet og for alle som har sin tilhørighet her at tilgjengeligheten både internt og eksternt forbedres vesentlig. Dette gjelder både i øst-vest sammenheng og i nord-syd sammenheng, sier kommunal- og regionalråden.
Aspektet favner også om grensekontrollen.
- Finland, Norge, og de baltiske landene er Schengen-land med de forpliktelser det innebærer i forhold til grensekontroll. Dette gjelder ikke minst i forhold til trafficking og grensekryssende kriminalitet. Samtidig er det viktig, ikke minst for næringslivet, at en reduserer ulempene ved grensekryssing og forbedrer effektiviteten, fortsetter han.

Forutsetninger for suksess
Skjerpen peker på to viktige faktorer som er forutsetninger for at en utvikling av hele Østersjøregionen skal kunne være mulig. Den første er samarbeid.
- Hvis en skal lykkes, må de ulike nasjonale initiativene koordineres. Man må også jobbe på tvers av landegrensene. Ellers blir det fort en ubalanse i i initiativene til problemsløsning. Med rike land som Sverige, Tyskland, Danmark, Finland og Norge på den ene siden, og fattigere land som Polen, Baltikum og Russland med et velferdsnivå halvparten så høyt som de andre, på den andre siden, blir det som regel ulike innfallsvinkler, mener han. 
I tillegg er det horisontale samarbeidet viktig.
- Man må jobbe på tvers av sektorene. For eksempel er økende skipstrafikk helt klart en grunn til den økte forurensningen, men det er også betydelige utslipp fra landbruket. Dermed er også landbrukssektoren nødt til å involveres, i tillegg til miljøaktører, forteller Skjerpen.

 

 

De norske prosjektene som fikk innvilget støtte under søknadsrunden i Oslo var følgende:

Under prioritet 1: Stimulere innovasjon over hele Østersjø-regionen

Prosjekt: ICT for Health
Lead partner: Fachhochschule Flensburg, Tyskland
Norsk partner: Diakonhjemmet sykehus

Prosjekt: First Motion (FM)
Lead partner: Filmfund Hamburg Schleswig-Holstein GmbH, Tyskland
Norsk partner: Kristiansand kommune, Universitetet i Agder

Prosjekt: BSR Quick
Lead partner: Hanseatic Parliament, Tyskland
Norsk partner: Håndverkforeningen i Trondheim, NHO Handverk

Prosjekt: IBI Net
Lead partner: Riga Planning Region, Latvia
Norsk partner: Kunnskapsparken Hamar

Under prioritet 4: Fremme attraktive og konkurransedyktige byer og regioner.

Prosjekt: Trans-in-form
Lead partner: Notodden fylkeskommune
Norsk partner: Telemark fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Telemarksforskning Bø, Indre Østfold Regionråd

 

Klikk her for det siste nyhetsbrevet fra INTERREG Østersjøen, og mer om prosjektene som fikk støtte.

Klikk her hvis du vil lese mer om INTERREG Østersjøen.

Klikk her hvis du vil lese mer om INTERREG.