Norge og EU enige om artikkel 19-avtale

Som et lite land med åpen økonomi er Norge avhengig av handel. EØS-avtalen sikrer Norge markedsadgang til EU på viktige områder. Norsk jordbruk har også et stort behov for import av innsatsfaktorer til næringa.

Norge og EU-kommisjonen ble i går enige om en ny avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer.

– I forhandlingene har Norges utgangspunkt vært å finne løsninger som legger til rette for handel samtidig som vi ivaretar viktige norske landbruksinteresser. Vi har gitt EU kvoteøkninger der vi allerede har eksisterende import. Samtidig åpner den nye avtalen for noe mer import av matspesialiteter. Avtalen har et smalere produktomfang enn den forrige artikkel 19-avtalen som ble ferdigforhandlet under den forrige regjeringen. Resultatet er godt forankret i norsk landbrukspolitikk, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 

Etter EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og EU hvert annet år gå gjennom vilkårene for handel med basis landbruksvarer med sikte på økning av handelen.  Det er tidligere inngått to artikkel 19-avtaler mellom Norge og EU. Disse ble iverksatt henholdsvis 1. juli 2003 og 1. januar 2012. Den nye avtalen trer formelt i kraft når den er godkjent av begge parter. Ved forrige avtale tok dette nesten 2 år for EUs del. 

For Norge innebærer forhandlingsresultatet at det inn til EU blir etablert tollfrie kvoter eller tollfrihet for eksport av en rekke produkter vi allerede eksporterer i dag eller der næringsmiddelindustrien har konkrete eksportplaner. Forut for forhandlingene ble offensive interesser kartlagt hos et bredt utvalg bedrifter. Konsesjonene omfatter blant annet meierivarer (ulike myseprodukter), kjøttvarer, alkoholholdige drikkevarer (cider m.v.), ulike råvarer til dyrefôr og blomster. I alt er det opprettet åtte nye kvoter for eksport fra Norge til EU.   

I forhandlingene har Norge i hovedsak gitt EU konsesjoner for landbruksvarer der det allerede er import til ordinær toll eller der det eksisterer et langsiktig importbehov. Avtalen fører derfor i seg selv i liten grad til økt import for disse varene. 

For ost økes den tollfrie importkvoten med 1.200 tonn til 8.400 tonn. Storparten av økningen (700 tonn) skal fordeles på auksjon. Importen av ost fra EU var i 2016 over 11.300 tonn, dvs. at det er stor import av ost utenfor kvoten til ordinær toll. I forrige artikkel 19-avtale, som ble inngått under regjeringen Stoltenberg II, ble importkvoten for ost økt med 2.700 tonn. 

EUs kvote for storfekjøtt økes med 1.600 tonn til 2.500 tonn. De siste årene har tollen ved import av storfekjøtt blitt satt ned i lange perioder på grunn av underskudd i det norske markedet. I 2016 ble 15.600 tonn storfekjøtt importert etter slik tollnedsettelse. Kvoteøkningen er derfor begrenset i forhold til eksisterende import og forventet importbehov de nærmeste årene.     

EU har fått en ny kvote for eksport av ribbe på 300 tonn. Kvoten er tidsbegrenset til desember og det er en tollsats innenfor kvoten (15 kr/kg). I perioden 2010 til 2015 har det vært underskudd av norsk ribbe før jul, og kvoten er ventet å kunne supplere norsk produksjon i julesesongen. 

Det er i tillegg gitt en begrenset økning av eksisterende importkvoter for noen produkter (kylling, skinke, pølse, andebryst, salat til industri, grønne potteplanter). Samlet sett økes importkvotene for kjøttprodukter med 2.550 tonn.  Økningen i kvoter for kjøttprodukter var på 3.100 tonn i den forrige avtalen inngått under Stoltenberg II. 

Det er ikke gitt konsesjoner til EU for kjøtt av sau/lam. Det er for tiden en krevende markedssituasjon i det norske markedet.     

Kvoten for blomstrende potteplanter økes med 12 millioner kroner til 20 millioner kroner. Kvotestørrelsen er også her innenfor dagens eksisterende import. Norge har videre gitt EU en økning i importkvoten på mais til fôrindustrien.  

For noen landbruksvarer uten beskyttelsesbehov er det innført gjensidig nulltoll.