Historisk arkiv

Norge og EU på samme linje i viktige utenrikspolitiske saker i 2014

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: regjeringen.no

Av Mads A. Danielsen, EU-delegasjonen

Norge og EU har et tett samarbeid om utenrikspolitiske spørsmål. Norge slutter i stor grad opp om EUs restriktive tiltak og EUs felleserklæringer.

Utenriksminister Børge Brende og EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, Federica Mogherini tar hverandre i hendene.
Utenriksminister Børge Brende og EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, Federica Mogherini (Foto: EEAS 2014). Foto: EEAS 2014

Norge og EU har ofte felles syn i utenrikspolitiske spørsmål og vi har gjensidig nytte av å samarbeide. Regjeringen følger nøye med på EUs felles utenrikspolitikk, for å sikre koordinering og samarbeid der dette kan bidra til å sikre norske interesser og verdier. Norge har i 2014 sluttet opp om 94 prosent av tiltakene og erklæringene EU inviterte oss med på.

Restriktive tiltak og felles erklæringer

Restriktive tiltak, ofte kjent som sanksjoner, og felles erklæringer er sentrale verktøy i EUs utenrikspolitikk. De berører alt fra konfliktene i Ukraina, Syria og Libya til menneskerettighetsproblematikk som tortur og dødsstraff. Når EU utarbeider felles holdninger og erklæringer om aktuelle utenrikspolitiske spørsmål, inviteres Norge og enkelte andre land til å slutte seg til disse, noe vi gjør i de tilfeller våre interesser sammenfaller med EUs utenrikspolitikk.

Ukraina øverst på dagsordenen i 2014

Etter annekteringen av Krim og krisen i Ukraina var Norge raskt ute med å understreke at man ville legge seg på samme linje som EU overfor Russland. Norge støtter tiltakene mot Russland fordi det er i vår interesse å reagere tydelig når land bryter folkeretten. Tiltakene inkluderer bl.a. finansielle frysetiltak og reiserestriksjoner mot en rekke listeførte personer og enheter, importforbud for varer fra Krim og Sevastopol, begrensninger på eksport til russisk forsvars- og energisektor, og forbud mot kjøp og salg av visse finansielle produkter. Norge sluttet også opp om EUs uttalelse etter «valget» i Øst-Ukraina.

EU-erklæringer

Norge har sluttet opp om 16 av 18 utenrikspolitiske erklæringer som vi har fått invitasjon til å slutte opp om. De fleste berører menneskerettighetsspørsmål, for eksempel Ugandas anti-homoseksualitetslov, vold mot kvinner i Pakistan og henrettelsen av Reyhane Jabbari i Iran.

Norge valgte kun i to tilfeller ikke å slutte opp om EUs erklæringer. Det ene gjaldt en uttalelse om bortføringen av tre israelske studenter, der innholdet allerede var foreldet da det ble bedt om tilslutning og Norge hadde hatt flere egne pressemeldinger. Den andre en svært EU-spesifikk erklæring i forbindelse med menneskerettighetsdagen.

Norge og EU samarbeider tett

Norges utenrikspolitikk er svært ofte sammenfallende med EUs utenrikspolitikk.  Vi deler felles grunnverdier og vurderinger og har ofte like målsettinger. Dette gjelder på kjerneområder som menneskerettigheter, engasjementspolitikk, klima og miljø. Vi har som følge av dette ofte felles interesser med EU overfor andre internasjonale aktører. Det er derfor i Norges interesse at vi har et nært samarbeid med EU i utenrikspolitikken.

Mer informasjon:

Les mer om Norges samarbeid med EU om utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Les alle EU-erklæringene Norge er tilsluttet.