Norge har reell påvirkning i Libya-operasjonen

Innlegg av forsvarsminister Grete Faremo i VG 4. mai 2011.

Sikkerhetsrådsresolusjon 1973 om Libya åpner opp for bruk av alle tilgjengelige midler for å beskytte sivilbefolkningen i landet, med unntak av militære okkupasjonsstyrker på libysk territorium.

De pågående militære operasjoner er en viktig del av oppfølgingen av resolusjon 1973, og har så langt vist seg å være effektive. Operasjonen stanset det som så ut til å kunne bli et folkemord. Det libyske flyvåpen og luftvern er sterkt svekket, og de offensive kapasiteter som truer sivilbefolkningen, spesielt øst i landet, er redusert. Vi ser tydelige tegn på slitasje på regimesiden. Det er imidlertid nødvendig å fortsette de militære operasjonene mot styrker som truer sivilbefolkningen, parallelt med at det arbeides for en politisk løsning.

Militær strategi og status
NATOs operasjon (Unified Protector) er delt inn i tre hovedfaser. I første fase fokuserte man på ulike bakkebaserte enheter og installasjoner som utgjorde en umiddelbar trussel mot sivilbefolkningen. Man er nå over i en fase hvor det i større grad fokuseres på strategiske mål som har betydning for regimets evne til kommando, kontroll og ledelse. Den avsluttende fasen vil fokusere på å sikre at regimet på lengre sikt overholder Sikkerhetsrådets resolusjoner.  

Totalt har NATO nå flydd 4.100 oppdrag, hvorav 1.750 er definert som oppdrag som har til hensikt å ta ut bakkemål. Norske fly har flydd totalt 266 slike oppdrag, og har til sammen sluppet 241 bomber. I tillegg til NATOs flyvninger, gjennomføres det fremdeles operasjoner innenfor rammen av nasjonale operasjoner, som for eksempel den amerikanske operasjonen Odyssey Dawn. Totalt deltar 18 land i operasjonen med omlag 190 fly og 20 marinefartøy.

Norske bidrag som del av bred militær deltagelse
I luft-til-bakke-rollen er norske fly blant de best egnede til å levere våpen mot definerte mål. Vi har tidsriktig materiell, relevante våpen og en godt trent personellstyrke og blir derfor ofte foretrukket av kommandostrukturen.  Styrkebidragets leveranser har også vært mulige fordi vi har god teknisk status på våre kampfly og en solid støtteorganisasjon. Fordi Norge har demonstrert god evne til å levere relevante våpen på en presis måte og med lavest mulig risiko for utilsiktet skade og sivile tap, er vi også blant de som har fått ansvar for å ta ut spesielt komplekse mål.

I prosessen med utvelgelse av mål er Norge representert med kompetent personell, operativt og juridisk. Disse har ansvar for å ivareta nasjonale interesser og folkerettslige forpliktelser. Listen over utvalgte mål blir nøye gjennomgått. I denne prosessen har vi reell nasjonal påvirkning, og det er tett og god dialog mellom våre nasjonale representanter og NATOs hovedkvarter. Dette er demonstrert ved endring av målvalg ved enkelte anledninger. Forsvarets operative hovedkvarter er aktivt med i beslutningsprosessen overfor våre stedlige nasjonale representanter.