Norge trapper opp forskningsinnsatsen mot antibiotikaresistens

Norges forskningsråd har i dag offentliggjort en tildeling på 13 millioner kroner til tre norske forskningsprosjektet på antibiotikaresistens. Samtidig ble nye prosjekter under EUs rammeprogram for forskning og utvikling - Horisont 2020 presentert.

Bent Høie og Marit Berger Røsland på Vetrinærinstituttet. Foto
Helse- og omsorgsministeren sammen med EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland fikk en innføring i arbeidet i forskning på antibiotikaresistens. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Antibiotikaresistens utgjør en alvorlig trussel mot menneskers og dyrs helse verden over. Internasjonalt forskningssamarbeid sørger for nødvendig kunnskap om antibiotikaresistens både i og utenfor Europa.

- Norge skal være en pådriver internasjonalt i kampen mot antibiotikaresistens. Økt kunnskap om forebygging og effektiv behandling er avgjørende for at vi skal beholde antibiotika som et fellesgode globalt. Jeg er stolt over at vi har så sterke fagmiljøer som bidrar tydelig inn i dette arbeidet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

EU har definert antibiotikaresistens som en av hovedutfordringene i sitt helseprogram under Horisont 2020 frem mot 2020. De har varslet utlysninger på rundt 1,8 milliarder kroner de nærmeste årene. Her vil også Norske miljøer være viktige.

I tillegg til de europeiske samarbeidsprosjektene er forskningssamarbeidet om antibiotikaresistens med India styrket med 40 millioner kroner til seks nye samarbeidsprosjekter.

De har varslet utlysninger på rundt 1,8 milliarder kroner de nærmeste årene.

Tilsammen betyr dette en vesentlig opptrapping av forskningsinnsatsen mot antibiotikaresistens. 

 - Norske prosjekter har fått rundt 4,6 milliarder fra Horisont 2020 og vi er snart i mål med ambisjonen om en returandel på 2 prosent av de konkurranseutsatte midlene. Det er svært gledelig at Norge kan vise til en markant økning i støtten av prosjekter under Horisont 2020. Dette er et resultat av langsiktig innsats fra norske forskningsmiljøer, bedrifter og offentlig sektor, sier EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland.

 13 millioner kroner til tre norske forskningsprosjekter

Gjennom det europeiske forskningssamarbeidet JPIAMR på antibiotikaresistens får tre nye norske prosjekter støtte. Det er medlemslandene selv som i hovedsak finansierer forskningsprosjektene. Følgende tre prosjekt har fått støtte i 2017:

  • Riktigere bruk av antibiotika ved urinveisinfeksjoner hos eldre

Antibiotikasenteret for primærmedisin skal sammen med forskere i Nederland, Polen og Sverige forske på bedre diagnostisering, forebygging og riktig bruk av antibiotika. I Norge skrives 80 prosent av antibiotikaen til mennesker ut i primærhelsetjensten. Derfor er forebygging av forskrivning her særlig viktig.

  • Målrettet smittevernsarbeid på sykehus for pasienter med antibiotikaresistente bakterier

Universitetssykehuset i Nord-Norge skal sammen forskere fra blant annet Tyskland og Canada forske på hvordan de alvorligste tilfellene av antibiotikaresistens oppstår i sykehus. Sykehusene trenger derfor utvikle smittevernarbeidet og styringen av antibiotikabruken.

  • Nye intervensjoner for å redusere antibiotikabruken i landbrukssektoren i utviklingsland. Veterinærinstituttet deltar i prosjektet sammen med Sveits, Sverige og Thailand. Måler er å samle data og finne tiltak som kan redusere antibiotikabruken i svinebestander i Thailand. I utviklingsland øker husdyrproduksjonen i takt med vekst i økonomien. Dette medfører økt forbruk av antibiotika, som ikke nødvendigvis er overvåket og regulert.

- Norge er verdensledende på overvåking av resistente bakterier, og norske forskningsmiljøer kan gi viktige løsningsbidrag i nært samarbeid med andre land både i og utenfor Europa. Vi har også gode miljøer på implementering av mer ansvarlig bruk av antibiotika. Forskningsrådet har det siste året støttet forskningsprosjekter på antibiotikaresistens med nærmere 60 millioner kroner, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.

Norsk deltakelse i EU-prosjektet Horisont 2020 og En-Helse

Horisont 2020 er EUs største program for forskning og innovasjon noen gang. Den totale

økonomiske rammen til Horisont 2020 er på 80 milliarder Euro. Oppstarten var i 2014 og programmet løper fram til 2020. Norske prosjekter har fått om lag 4,6 milliarder fra Horisont 2020.

Prosjektet "One Health European Joint Programme" er en del av Horisont 2020 og har et totalbudsjett på 660 millioner kroner. Dette er av de største én-helseprosjektet i Europa. EU legger opp til å bli ledende i verden innen én-helse, og Norge skal være en tydelig deltaker i arbeidet.

Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet får totalt 22,4 mill. kroner fra disse forskningsmidlene. Dette tilsvarer 44 prosent av den totale prosjektkostnaden som er på 51 mill. kroner.