Norge trenger WTO og internasjonal handel

Konfliktlinjene i WTO er mange. På den 11. ministerkonferansen er det knyttet stor spenning til USAs rolle.

Mye står på spill når utenriks- og handelsministre fra Verdens handelsorganisasjons (WTO) 164 medlemsland møtes til WTOs 11. ministerkonferanse i Buenos Aires denne uka. Skal vi lykkes med å ivareta WTOs rolle som det sentrale handelspolitiske forhandlingsforumet, må vi klare å samle medlemslandene i en enighet som peker framover og videreutvikler WTO-systemet.

Det er i år 70 år siden Generalavtalen om tolltariffer og handel (Gatt) ble inngått. Nesten 50 år senere, i 1995, ble Gatt omgjort til Verdens handelsorganisasjon (WTO). WTO består av tre separate, men gjensidig avhengige, pilarer i form av tvisteløsning, regelverk og forhandlinger. Med 164 medlemmer dekker systemet nesten all internasjonal handel.

For norsk næringsliv representerer Gatt og WTO 70 år med utvikling av regelverk, forpliktelser og samarbeid som sikrer forutsigbar, ikke-vilkårlig behandling og markedsadgang. Disse spillereglene er også avgjørende for at vi skal lykkes med bærekraftsmålene – den globale kampen mot fattigdom. Når det er uenighet om et land etterlever sine forpliktelser i WTO, sikrer WTO en regelbasert tvisteløsning som ikke baserer sine avgjørelser på hvem som har mest makt, men på hva som står i avtalene. Dette er blant de viktigste grunnene til at vi anser bevaring og styrking av det multilaterale handelssystemet for å være Norges primære handelspolitiske interesse.

I dag står WTO overfor betydelige utfordringer. For å opprettholde WTOs legitimitet og relevans, er det avgjørende at regelverk og forpliktelser oppdateres. Men WTOs medlemmer har ikke lykkes med å oppfylle egne forventninger til å videreutvikle handelssystemet. Endringer i den globale økonomien og ny forståelse av hvordan handel kan bidra til utvikling og bærekraft må reflekteres i regelverket. Norge bidrar i denne debatten og vi engasjerer oss i initiativer knyttet til blant annet utvikling, likestilling, digital handel, vilkår for små og mellomstore bedrifter og transparens.

Utviklingsspørsmål blir et viktig og krevende tema under WTO-konferansen. Det er viktig med god dialog mellom partene for å få til et konstruktivt samarbeid og sikre fremgang. Jeg har takket ja til forespørselen fra det argentinske vertsskapet om å være fasilitator for utviklingsspørsmål.

Konfliktlinjene i WTO er mange. På den 11. ministerkonferansen er det knyttet stor spenning til USAs rolle. Fra amerikansk hold kommer tydelige signaler om en mer proteksjonistisk linje som utfordrer det handelspolitiske systemet slik vi kjenner det i dag. USA har vist at de setter makt bak kravene, blant annet ved å blokkere utnevnelser til WTOs ankeorgan. Dersom dette ikke blir løst, vil WTOs tvisteløsningssystem bli lammet. Dette vil innebære en kraftig svekkelse av det multilaterale handelssystemet.

Det vekker stor bekymring at USA utfordrer de mest grunnleggende prinsipper i det multilaterale handelssystemet, inkludert folkerettslige forpliktelser som grunnlag for organiseringen av internasjonal handel. Samtidig er det ikke i norsk interesse å bidra til at USA stilles på sidelinjen i WTO-sammenheng. I Buenos Aires vil vi arbeide for et samlende resultat og for å opprettholde tilliten mellom USA og resten av WTOs medlemsland. Dette er Norge best tjent med, under forutsetning av at WTOs grunnprinsipper og tilsvarende viktige norske kjerneinteresser opprettholdes.

Det har vært forhandlet om et bredt spekter av tema i de to årene som har gått siden forrige ministerkonferanse i Nairobi. Dessverre er det lite sannsynlig at man vil komme til enighet på sentrale forhandlingsområder i Buenos Aires.

Fiskerisubsidier er et av få områder hvor det fortsatt er håp om substansielle resultater. Forhandlingene er rettet inn mot FNs bærekraftsmål om å forby subsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, og å eliminere subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Norge arbeider for at ministerkonferansen kan enes om et sluttdokument om fiskerisubsidier.

Et annet sentralt forhandlingsområde er knyttet til landbruk. Det foreligger konkrete forslag som vil kunne få betydning for norsk landbrukspolitikk dersom de skulle bli vedtatt. Men det er lite sannsynlig med enighet på dette området. Norge arbeider for at et eventuelt resultat eller rammeverk for jordbrukssubsidier tar hensyn til norsk landbruks behov for forutsigbarhet.

I Buenos Aires vil vi videreføre vårt sterke engasjement i WTO. En aktiv og framoverlent handelspolitikk er viktig for fortsatt vekst i norsk økonomi. Økt proteksjonisme og et svekket internasjonalt handelsregime undergraver norske interesser, det svekker inntektsgrunnlaget for Statens pensjonsfond utland, det gir dårligere priser og lavere etterspørsel for mye av vår eksport.

For en mellomstor og åpen økonomi som vår, er det helt avgjørende å ha et sterkt handelspolitisk system som kan tilrettelegge for rettferdighet, likhet og en størst mulig åpenhet i internasjonal handel. Det er gjennom internasjonal handel vi skal skape velferd og vekst for kommende generasjoner.

Til toppen