Norge øker støtten til Ukraina og gir militært utstyr

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Regjeringen setter av inntil to milliarder kroner til humanitær støtte til Ukraina, og vil gi militært utstyr som hjelmer og beskyttelsesvester til det krigsherjede landet. Regjeringen slutter seg også til EUs sanksjoner og vil trekke oljefondet ut av Russland.

– Russlands krigshandlinger fører til store sivile tap og lidelser, ødelegger grunnleggende infrastruktur og driver mennesker på flukt. Vi øker derfor vår humanitære bistand i forbindelse med Ukraina-krisen til to milliarder kroner, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Sammen med andre medlemmer av FNs Sikkerhetsråd har Norge i dag bedt om et hastemøte i sikkerhetsrådet for å diskutere den humanitære situasjonen i Ukraina.

Norge har så langt bidratt med 250 millioner kroner til humanitær bistand som følge av Russlands angrep på Ukraina, hovedsakelig til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Røde Kors-bevegelsen og FNs humanitære landfond. Nå økes dette ytterligere til totalt to milliarder kroner.

– Jeg har i dag møtt flere av de største humanitære aktørene med innsats i Ukraina. Vi deler en dyp bekymring over krigføringens alvorlige konsekvenser for sivilbefolkningen. De humanitære behovene vil bli store og omfattende i Ukraina og få store konsekvenser for nabolandene som mottar flyktninger, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Den ekstraordinære bistanden til Ukraina støtter de humanitære aktørenes arbeid for de mest sårbare, inkludert barn. Midlene går til FN, Røde Kors-systemet og norske humanitære organisasjoners innsats i Ukraina og nabolandene som mottar flyktninger. Støtten er fleksibel, slik at aktørene til enhver tid kan planlegge for innsats der behovene er størst.

Militært utstyr

Regjeringen har besluttet å gi militært utstyr som hjelmer og beskyttelsesvester til Ukraina.

– Det ukrainske folket kjemper for livet mot en militær overmakt. I denne spesielle situasjonen åpner vi for å gi militærutstyr til land i krig. Regjeringen vil donere militært utstyr som hjelmer og beskyttelsesvester til Ukraina. Russlands angrep på Ukraina har utfordret europeisk sikkerhet på en måte vi ikke har sett siden 2. verdenskrig. Det utfordrer normer, verdier og prinsipper som våre demokratiske samfunn er tuftet på, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Dette er materiell Ukraina har bedt om og som vi vi kan donere raskt, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

De parlamentariske lederne på Stortinget er konsultert om beslutningen, og det vil bli avholdt et møte i den utvidete utenriks- og forsvarskomiteen senere søndag kveld.

Oljefondet ut av Russland

Finansministeren vil be Norges Bank (NBIM) umiddelbart fryse alle investeringer i Russland. I tillegg vil han be Norges Bank sørge for at fondet selger seg ut av Russland.

– Slik denne situasjonen nå har utviklet seg, mener vi det er nødvendig å trekke oljefondet ut av Russland, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Omfattende sanksjoner

Norge har helt siden Russlands okkupasjon av Krym og destabiliseringen av Øst-Ukraina stått sammen med EU, USA og andre likesinnede land i reaksjonen på Russlands folkerettsbrudd.

Sammen med EU møter Norge nå Russland med historisk kraftige sanksjoner. Disse har kommet i flere trinn, og det vil komme ytterligere sanksjoner søndag som i tillegg vil ramme Hviterussland.

Sanksjonene vil isolere Russland finansielt ved å ramme sentralbanken og ta en del russiske banker ut av betalingssystemet Swift.

I tillegg vil sanksjonspakken ha vidtrekkende konsekvenser for enkeltpersoner som anses å ha bidratt til den militære aggresjonen mot Ukraina.

Norsk luftrom vil bli stengt for russiske flyvninger.

– EU skjerper de økonomiske sanksjonene på en rekke områder. Sanksjoner er mest effektive når mange land innfører de samme sanksjonene. Derfor er vi i tett kontakt med EU og våre naboland om dette og vi er i full gang med å legge til rette for å gjennomføre den omfattende sanksjonspakken, sier statsminister Jonas Gahr Støre.