Norge vil raskt ratifisere klimaavtalen fra Paris

– Parisavtalen forplikter alle land til en gradvis mer ambisiøs klimapolitikk. Regjeringen vil undertegne avtalen 22. april og deretter legge fram en proposisjon for Stortinget om samtykke til ratifikasjon, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen i dagens redegjørelse i Stortinget om Norges oppfølging av den internasjonale klimaavtalen.

Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990.

– Det er avgjørende ikke bare for norsk klimapolitikk, men for norsk konkurransekraft, at vi utnytter mulighetene i teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige endringer. Mer og mer er det slik at den politikken som må til for å skape fremtidens arbeidsplasser, er den politikken som må til for å bringe Norge til lavutslippssamfunnet, sa Vidar Helgesen i klimaredegjørelsen for Stortinget.

Ledende i det grønne skiftet

Regjeringens mål er at Norge, og norske bedrifter, skal være tidlig ute og bli ledende i det grønne skiftet. Ny teknologi og nye forretningsmodeller skal gjøre den grønne omstillingen til et konkurransefortrinn for Norge, og skape ny vekst, arbeidsplasser og velferd. 

– Vår ambisjon må være at på samme måte som Norge har vært og er en vinnernasjon i vannkraft, i skipsfart, i olje og gass, skal vi bli en vinnernasjon i lavutslippssamfunnet. Da kreves en aktiv politikk for grønn konkurransekraft - med vekt både på grønn og på konkurransekraft. sa Vidar Helgesen.

Undertegner Parisavtalen i New York

Parisavtalen trer i kraft når minst 55 parter, som representerer minst 55 prosent av de globale utslippene, har ratifisert eller tiltrådt den. Regjeringen mener det er et viktig signal at Norge undertegner avtalen i New York.

– Vi driver fra norsk side aktivt klimadiplomati for å få flest mulig land til å ratifisere raskt. Det må vi også selv gjøre. Jeg vil signere avtalen når den legges ut for undertegning i New York 22. april, og vi vil legge frem samtykkeproposisjon om ratifikasjon for Stortinget så snart som mulig, sa Helgesen.

Det overordnede formålet med Parisavtalen er å styrke den globale responsen på utfordringene som klimaendringene stiller oss overfor. Dette skal blant annet gjøres ved å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 grader celsius sammenlignet med før-industrielt nivå, og tilstrebe å holde temperaturøkningen under 1,5 grader.

Rettslig bindende forpliktelser

Med Parisavtalen påtar alle stater seg rettslig bindende forpliktelser til å utarbeide, melde inn og opprettholde nasjonalt fastsatte bidrag, og iverksette nasjonale tiltak med sikte på å nå de bidragene de har meldte inn.

At alle land skal bidra er svært viktig, og bryter ned den rigide todelingen om har preget klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen, der kun industriland har hatt forpliktelser om utslippsreduksjoner.

– Det norske forhandlingsteamet ga svært viktige bidrag til at vi i dag står med en folkerettslig forpliktende avtale som skal gjelde for alle verdens land, sa Helgesen i redegjørelsen til Stortinget.

Styrke klimafinansieringen

Avtalen oppfordrer landene til å styrke klimafinansieringen over tid, og bekrefter industrilandenes kollektive plikt til å bistå utviklingsland. Samtidig blir andre land oppfordret til å yte slik støtte på frivillig basis.

Dette innebærer en forsiktig, men viktig, oppmyking av skillet mellom industriland og utviklingsland. Målet er å skaffe 100 milliarder dollar i året til utviklingsland innen 2020. Innen 2025 skal det fastsettes et nytt kvantitativt mål for klimafinansiering.

Denne delen av enigheten i Paris er avgjørende for tilslutningen fra utviklingsland og deres oppfølging av avtalen.

– Vi var aktive i å fremforhandle rammeverket for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland. At dette ble en del av Parisavtalen, var et gjennombrudd for den norske regnskogsinnsatsen. Det legger forholdene til rette for styrket innsats på dette området fra de tropiske skoglandene og fra giverland, sa Helgesen.

Norge hadde i oppkjøringen til Paris en internasjonal lederrolle i å få på plass en koalisjon med andre ambisiøse land.

– Vi skal fortsette vår pådriverrolle i denne koalisjonen av land som vil utvikle sterke regler og rask oppfølging av avtalen.  Vi vil også videreføre og etablere nye internasjonale partnerskap som kan bidra til å omsette Parisavtalen til konkret handling, sa Helgesen.

Samarbeidet med EU

Norge tar sikte på felles gjennomføring med EU for å nå klimamålene for 2030. Konsekvensen for Norge vil først og fremst bli en forpliktelse til betydelige utslippsreduksjoner, for eksempel i transportsektoren og landbruket.

– Dialogen med EU om det relevante klimaregelverket er for lengst i gang, men vil intensiveres over det neste året. Felles gjennomføring med EU vil gi Norge et solid, forpliktende og forutsigbart europeisk regelverk å basere oss på når vi skal gjennomføre målet vårt. sa Vidar Helgesen.

En endelig avtale mellom Norge og EU forventes naturlig nok etter at EU-regelverket er vedtatt. De endelige formalitetene vil neppe være på plass før tidligst mot slutten av 2017.

Norge skal vinne i den klimanøytrale verden

Det er ikke én melding, eller én beslutning, som vil ta Norge og verden til lavutslippssamfunnet. Det er mange, målrettede tiltak -- og summen av den samlede politikken over mange år -- som kan gjøre Norge, og norske bedrifter, til vinnere i den klimanøytrale verden vi er på vei til.

– Jeg ser fram til at Stortinget gir sine signaler om veien videre i debatten 14. april, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Stortinget blir invitert til å debattere og gi retning til klimapolitikken i en rekke saker

  • Når den europeiske innsatsfordelingen er klar, vil regjeringen fremme en sak for Stortinget.
  • Våren 2017 vil regjeringen legge frem for Stortinget et forslag til klimalov.
  • Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om å forberede opprettelsen av Fornybar AS, og kommer tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
  • Regjeringen vil i tillegg legge fram en rekke stortingsmeldinger med betydning for norske og globale klimagassutslipp, for eksempel energimeldingen, meldingen om industriens rammevilkår, skog- og tremeldingen og jordbruksmeldingen.

Les mer: