Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norge er allerede en internasjonal klimadiplomat

Norge tar internasjonalt lederskap i klimaspørsmål. Det skjer på nesten alle områder, enten det dreier seg om klimaforhandlinger, teknologiutvikling eller klimafinansiering.

Hilde Øvrebekk skriver 1. september at Norge bør ta på seg en rolle som klimadiplomat. Vi er helt enige. Dette er nemlig en rolle Norge har bekledd i mange år.

Det er på grunn av denne rollen at Erna Solberg ble invitert til å snakke på FNs klimatoppmøte i høst og at Sveinung Rotevatn i kraft av å være norsk klima- og miljøminister, er valgt til president i FNs miljøforsamling. Det er derfor Norge inntar nøkkelroller i klimaforhandlingene og bidrar til å forhandle frem løsninger, spesielt under det historiske klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Det er derfor det kommer svært mange delegasjoner til Norge for å lære om våre virkningsfulle klimatiltak. At vi er olje- og gassprodusent gjør oss faktisk mer interessante og relevante som klimadiplomat. At vi er en fossilprodusent som er i gang med en storstilt grønn omstilling, gjør at vi kan snakke med stor troverdighet om spørsmålene og dilemmaene som følger av klimapolitikken.

Etter at det ble nytt flertall i 2013 har klimapolitikken blitt skjerpet kraftig. Nå går utslippene ned. Foreløpige tall for 2019 viser at utslippene nå er lavere enn i 1990. Vi ligger an til å nå klimamålet for 2020, noe som ble sett på som en umulighet i 2013. Og Norge tar et globalt ansvar for å kutte klimagassutslipp som langt overgår utslippene i Norge. Vi bevarer regnskog, vi er en av de største giverne til FNs grønne klimafond og fremmer fornybar energi internasjonalt.

Slik jobber en ekte klimadiplomat.