Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Den norske modellen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Høgskolen i Oslo og Akershus, 10. september 2012

Så hva kjennetegner den norske modellen? Et solidarisk spleiselag om en omfattende velferdsstat, som sikrer alle velferd, omsorg, helse og utdanning. Jevn inntektsfordeling og et høyt skattenivå, som sikrer fordeling av ressurser, sa utenriksministeren bl.a. i sitt foredrag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Foredraget bygget på følgende punkter
(må sjekkes mot fremføringen) 

  • Takk for invitasjonen – alltid spennende å snakke for studenter.
  • Skal snakke om hvordan det er vi organiserer samfunnet vårt. Et tema som er mer spennende enn på lenge. Og spørsmålet: er det naturlig for en utenriksminister å snakke om dette temaet? Jeg mener ja.
  • For 20 år siden var det en enerådende modell internasjonalt: den amerikanske liberale modellen.
  • Da Verdensbanken skulle støtte land i krise, var det denne modellen som gjaldt.
  • I dag er det en debatt om flere modeller – og land i utvikling ser til flere land – til flere modeller for å organisere samfunnet:
    • Kina
    • Brasil
    • Og den norske modellen blir med økende interesse studert internasjonalt.
  • Og da jeg reiste med Gro Harlem Brundtland rundt i verden for 15-20 år siden, hørte jeg mye kritikk av den norske modellen. At modellen ikke ville greie seg i den globale økonomien, at den ville svekke Norges konkurransekraft fordi den bremset omstilling.
  • At staten var for stor, skattene for høye, fagforeningene for sterke, for bra stillingsvern, for liten elite.
  • Så stilnet budskapet. Andre land så jo at det ikke gikk «nedenom og hjem» med oss. Snarere tvert imot. De så at en sterk velferdsstat, som sørget for en rettferdig fordeling, var en forutsetning for omstilling og arbeid til alle. For det er jo når du vet at du har en velferdsstat, et sosialt sikkerhetsnett, at du våger å satse på noe nytt. Den sterke velferdsstaten sikrer den nødvendige fleksibiliteten i arbeidslivet, såkalt «flexicurity».
  • Og det som er klart, er at et land kan ikke ha et amerikansk skattenivå og et europeisk velferdsnivå.
  • I Hellas klarer man ikke å samle inn skatt, mens det er høy aksept for skattenivået i Norge.

***

  • Så hva kjennetegner den norske modellen:
  • Et solidarisk spleiselag om en omfattende velferdsstat, som sikrer alle velferd, omsorg, helse og utdanning.
  • Jevn inntektsfordeling og et høyt skattenivå, som sikrer fordeling av ressurser. I internasjonal sammenheng har vi små forskjeller. Vi har et skolesystem som bidrar til fordeling.
  • Et velorganisert arbeidsliv, med høy organiseringsgrad. Der arbeidsgivere og arbeidstakere drar i samme retning, og der trepartssamarbeidet sikrer samarbeid og mindre konflikt, mot et felles samfunnsansvar om å skape mer. Sterke fagforeninger tar ansvar.
  • Høy yrkesdeltagelse, særlig blant kvinner og lav arbeidsledighet. I Norge ligger yrkesdeltagelsen på 73 prosent, som er 16 prosent mer enn OECD-gjennomsnittet.
  • I denne sammenheng: Den store samfunnsendringen på 1970 tallet var ikke olje, men at kvinner begynte å ta arbeid. Og det er først med denne regjeringen vi har møtt denne utviklingen med full barnehagedekning. Og hvis sysselsettingsandelen til norske kvinner over natten skulle ha blitt redusert ned til OECD-gjennomsnittet, ville – ved alt annet likt – dette redusere vår nasjonalformue omtrent like mye som vår samlede petroleumsformue, inkludert beholdningen i SPU.
  • Høy produktivitet og omstillingsevne i næringslivet. 
  • Den norske modellen fungerte da den ble testet – i en ny tid. En modell for en moderne tid.
  • Trygg økonomisk styring, trygge arbeidsplasser og en politikk som sørger for utdanning til alle, sikrer en høy verdiskapning.
  • Og hva skjedde så internasjonalt? Jo, vi merket økt internasjonalt fokus på den norske modellen. Det var til og med et hovedtema på World Economic Forum i Davos i 2011.

***

  • Nå har jeg snakket om økonomi, at modellen fungerer godt i krisetider. Men det er ikke bare i økonomien vi ser verdien av den norske modellen.
  • Den norske modellen har bidratt til at det norske samfunnet i dag kjennetegnes av større tillit og samhold enn de fleste andre samfunn. Vi har det forskerne kaller høy sosial kapital. Befolkingen i Norge opplever høy tillitt, tilhørighet og et felles ansvar.
  • Verdien av dette er vanskelig å måle. Du kan ikke måle sosiale kapital – men det gjør den ikke mindre viktig.
  • Høyt tillitt i samfunnet er viktig fordi det er lettere å gjennomføre endringer og omstillinger – folk opplever seg som en del av samfunnet.
  • Samfunnsforskerne har pekt på ulike årsaker til at vi har høy tillitt og sterkt samhold:

Universell velferdsstat
Små forskjeller
Et godt utbygd sivilt samfunn
En god integreringspolitikk
Organisert arbeidsliv

  • Hvis tillitten synker, er dette vanskelig å rette opp. Spania med en ungdomsledighet over 50 prosent. Disse får en svekket tillitt til samfunnet. En hel generasjon settes utenfor samfunnet. Derfor viktig å bevare tillitten og samholdet i samfunnet.
  • For tillitten kommer nedenfra – den kan ikke vedtas av politikere – men politikerne kan legge opp til en politikk som opprettholder og utvikler tillitten i samfunnet.  

*** 

[Jonas Gahr Støre holder foredrag om bl.a. den norske modellen ved flere universiteter og høgskoler i Norge i august – november 2012 og mange av disse punktene blir brukt der].

Til toppen