Historisk arkiv

Norges 4. rapport til ECRI

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) har i dag offentliggjort den fjerde landrapporten om hvordan Norge bekjemper rasisme, fremmedfiendtlighet, antisemittisme og intoleranse.

Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) har i dag offentliggjort den fjerde landrapporten om hvordan Norge bekjemper rasisme, fremmedfiendtlighet, antisemittisme og intoleranse. ECRI har laget et eget sammendrag av rapporten. I dette sammendraget vil du også finne en lenke til hele rapport på engelsk, fransk og norsk.

Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse


 
ECRIs RAPPORT OM NORGE
(fjerde overvåkingssyklus)
 
Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) er opprettet av Europarådet.  Det er et uavhengig organ for overvåkning av menneskerettigheter, og er spesialisert på rasisme og intoleranse. Det består av uavhengige og upartiske medlemmer som er anerkjente eksperter på rasisme, fremmedfiendtlighet, antisemittisme og intoleranse.
 
En av bærebjelkene i kommisjonens arbeidsprogram er dens metodiske tilnærming til de enkelte landene, som innebærer at den analyserer situasjonen med hensyn til rasisme og intoleranse i hver av Europarådets medlemsstater og kommer med forslag om hvordan de påviste problemene kan håndteres.
 
 
SAMMENDRAG
 
Siden publiseringen av ECRIs tredje rapport om Norge den 27. januar 2004, er det gjort framgang på en rekke områder omtalt i rapporten.  
 
Norske myndigheter har tatt en rekke viktige skritt for å forbedre det rettslige rammeverket mot rasisme og rasediskriminering samt implementeringen av dette. Diskrimineringsloven, som forbyr diskriminering på grunnlag av etnisitet, nasjonalitet, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, har vært i kraft i Norge siden januar 2006. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda er blitt etablert for å bidra til implementeringen av denne loven og annen antidiskrimineringslovgivning, inkludert regler om diskriminering på grunnlag som ikke dekkes av ECRIs mandat. Et lovutvalg som er blitt oppnevnt for å fremsette forslag til en samlet lov mot diskriminering på ethvert grunnlag som i dag beskyttes av norsk lov, vurderer for tiden spørsmålet om ratifisering av protokoll nr.12 til den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (ECHR), samt behovet for ytterligere vern mot diskriminering i den norske Grunnloven. 
 
I etterkant av Høyesteretts avgjørelse i desember 2002, hvor åpenbart antisemittiske uttalelser og uttalelser som uttrykte klar motstand mot innvandrere, fremsatt i forbindelse med en ulovlig demonstrasjon som ble holdt til minne om Rudolf Hess og Adolf Hitler, ble ansett for å være omfattet av ytringsfriheten, er det utført et betraktelig arbeid for å bedre beskyttelsen mot rasistiske ytringer, noe som konkret har resultert i en endring i Grunnloven og endringer i straffeloven.  
 
Påtalemyndighetene og politiet, som rapporteres å være blant de norske institusjonene som har tatt opp problemet med å overvinne rasisme og rasediskriminering og å fremme mangfold som sentrale temaer i sitt arbeid siden ECRIs forrige rapport, har startet arbeid både med å bedre responsen i strafferettssystemet på manifestasjoner av rasisme og rasediskriminering, og med å overvåke forekomsten av slike fenomener, skjønt dette arbeidet fremdeles er under utvikling.  Det er gjort en prisverdig innsats av disse institusjonene for å bekjempe høyreekstremistiske grupper, og det rapporteres om at disse gruppene som et resultat av dette har mistet noe av sin styrke.   Velkomne initiativ har også vært tatt for å øke representasjonen av personer med innvandrerbakgrunn i politiet, og det er visse tegn på at dette har lykkes, i det minste hva førstegangsrekruttering angår. 
 
De aller fleste av tiltakene som er nevnt i Den nasjonale handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002-2006), er blitt iverksatt. I etterkant av en hendelse hvor ambulansetjenesten unnlot å hjelpe en 37 år gammel mann med innvandrerbakgrunn i august 2007, har norske myndigheter iverksatt en kartlegging av diskriminering i offentlig sektor, hvis resultat vil bli tatt hensyn til i den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2009-2013), som for tiden er under utarbeidelse.  Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen ble vedtatt i 2007 og 2008, og fulgt opp av Mål for inkludering, som brukes som indikatorer for grad av sosial inkludering. Som del av dette utfører norske myndigheter et pilotprosjekt i tolv departementer og andre statlige organer, hvor søkere med innvandrerbakgrunn vil bli prioritert ved ansettelse dersom de har kvalifikasjoner på lik linje med den best kvalifiserte søkeren til en bestemt stilling

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble etablert i januar 2006 blant annet med den målsetning å fremme integrering i arbeidslivet ved hjelp av en rekke virkemidler, herunder introduksjonskurs for innvandrere.  Delvis etter initiativ fra IMDi har det vært noe fremgang når det gjelder overvåking av rasediskriminering, spesielt gjennom innhenting av data om opplevelse av diskriminering. En undersøkelse som tok for seg leveforhold blant ikke-vestlige innvandrere (2005-2006), publisert i 2008, hadde som formål å øke kunnskapen om opplevelsen av diskriminering blant disse gruppene, deres språkkunnskaper og -praktisering, sosiale kontakter, familiesituasjon samt spesielle utfordringer de måtte møte på arbeids- og boligmarkedet.
 
Personer med innvandrerbakgrunn er stadig oftere å finne innen mediaprofesjonen og som ansatte i offentlig sektor.
 
ECRI hilser disse positive tiltakene i Norge velkommen. Til tross for den fremgangen som er oppnådd, er det imidlertid saker som fortsatt gir anledning til bekymring.
 
Personer med innvandrerbakgrunn henger fremdeles etter på viktige områder. Arbeidsledighetstallene for ungdom med innvandrerbakgrunn rapporteres å være det dobbelte av det som er registrert for resten av samme aldersgruppe, og det er registrert uforholdsmessig høye frafallstall i videregående skole for elever med innvandrerbakgrunn. Skjevheter finnes også på boligsektoren, selv om disse reduseres gradvis. Antallet hjemløse er opptil seks ganger høyere blant personer med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen for øvrig.  Spesielle ulemper, særlig knyttet til mangel på tilgang til profesjonell tolking og manglende hensyntagen til det etniske mangfoldet i befolkningen, er rapportert å forekomme innen helsesektoren og rettsvesenet.
 
Rasediskriminering er rapportert å være en hovedårsak til disse skjevhetene. Imidlertid må det klargjøres bedre hvilken rolle dette spiller, noe som stadig fremholdes av samfunnsaktører.  Mer arbeid må gjøres for å generere data over faktiske manifestasjoner av rasediskriminering og om minoritetsgruppenes stilling på en rekke områder, noe som kan bidra til å identifisere mønstre over direkte og indirekte rasediskriminering.  Mangel på tilstrekkelig informasjon om i hvilken utstrekning tiltak som tas for å bekjempe rasediskriminering har vært vellykkete, begrenser i tillegg mulighetene til å treffe informerte avgjørelser om hvorvidt slike tiltak bør opprettholdes eller byttes ut med andre.
 
Samtidig som det er satt i gang velkomne tiltak for å bedre situasjonen, er det behov for at offentlig sektor endrer sin fremgangsmåte i arbeidet mot rasediskriminering og for å fremme like muligheter, med sikte på å bevege seg fra enkeltstående, separate tiltak til en klar strategi hvor slike tiltak blir inkludert som en fast bestanddel innen alle felt som hører inn under samtlige departementers og andre offentlige organers ansvarsområder.  Et sentralt skritt i denne prosessen synes å være bedre bevissthet og erkjennelse i offentlig sektor av de forskjellige former rasediskriminering kan anta. I denne sammenheng er det behov for å undersøke i hvilken grad ubevisste fordommer, uvitenhet, tankeløshet og rasistiske stereotypier resulterer i fremgangsmåter, holdninger og oppførsel som hindrer personer fra minoritetsgrupper fra å motta tjenester på lik linje med andre.
 
Uttalelser fra politikere har til tider inneholdt undertoner av rasisme og fremmedfrykt, spesielt i forbindelse med sikkerhetsspørsmål. Som et resultat av dette har det vært en økende tendens i den offentlige debatt til å koble sammen muslimer på den ene siden, og terrorisme og vold på den andre siden, samt til generaliseringer og økt bruk av stereotypier hva angår personer med muslimsk bakgrunn. I tillegg har ikke medienes måte å portrettere personer med innvandrerbakgrunn på, alltid bidratt til å utfordre stereotypier og generaliseringer i forhold til denne gruppen. På Internett, hvor representanter for rasistiske høyreekstremistiske grupper organiserer sine aktiviteter, er det vanlig å finne rasistisk materiale blant annet rettet mot jøder, muslimer og samer.
 
Det er ikke gjort særlig fremgang i arbeidet for å bekjempe diskriminering mot, og for å bedre situasjonen for, medlemmer av romani/taterfolket og roma, hvis ugunstige situasjon og marginalisering fortsatt gir grunn til bekymring.
 
Mulighetene for personer med innvandrerbakgrunn til å oppnå familiegjenforening er fremdeles begrenset for mange, herunder også de som har fått oppholdstillatelse på humanitære grunnlag. En gjennomførbar løsning på situasjonen for ikke-statsborgere som av praktiske grunner ikke kan returneres til det landet hvor de kommer fra, og hvorav et stort antall nå har bodd i Norge i mange år, er heller ikke funnet.  
 
Til tross for den innsatsen som er gjort innen feltene bekjempelse av rasisme og rasediskriminering samt fremme av mangfold, har politiet noen nøkkelutfordringer foran seg knyttet til håndtering av rasistisk profileringspraksis og det relaterte spørsmålet om å øke tiltroen til politiet fra befolkningen med innvandrerbakgrunn, spesielt etter en hendelse i september 2006 hvor en 48 år gammel mann av nigeriansk opprinnelse døde etter inngripen av politiet.  
 
ECRI anbefaler i denne rapporten at norske myndigheter setter i verk ytterligere tiltak på flere områder.
 
Med hensyn til det rettslige rammeverket mot rasisme og rasediskriminering og implementeringen av dette, anbefaler ECRI at norske myndigheter ratifiserer protokoll nr. 12 til ECHR, innfører beskyttelse i Grunnloven mot rasediskriminering, og gir Likestillings- og diskrimineringsnemnda kompetanse til å fastsette erstatning til ofre for rasediskriminering .
 
I tillegg til generelle rapporteringskrav, bør plikten som er pålagt offentlige myndigheter og private arbeidsgivere til å fremme likestilling og hindre diskriminering i forbindelse med utøvelsen av sine funksjoner, innbefatte spesielle forpliktelser særlig i form av overvåking, samt vedtakelse og implementering av programmer for likestilling.  I tillegg til å overvåke overholdelsen av disse forpliktelsene og å yte assistanse og veiledning til de som omfattes, bør Likestillings- og diskrimineringsombudet også gis kompetanse til å foreta rettslig håndheving av plikten. ECRI ber om prioritert iverksettelse av disse anbefalingene i løpet av de neste to årene.
 
ECRI anbefaler at norske myndigheter fremmer bevisstheten blant dommere om internasjonale standarder hva rasistiske ytringer angår, og at de er åpne for muligheten til finjustering av lovgivningen på dette området. Norske myndigheter bør også styrke sin innsats for å bekjempe tilfeller av rasistiske ytringer som fremsettes over Internett, herunder ved å stille de som er ansvarlige for retten.  
ECRI anbefaler at norske myndigheter som del av deres planer om å vedta en ny Handlingsplan mot rasisme og diskriminering, setter klare mål og indikatorer for den fremgang som oppnås, og involverer representanter for sivile samfunnsorganisasjoner i utformingen av slike mål og indikatorer.
 
ECRI fremsetter også en rekke anbefalinger som angår forskjellige områder der diskriminering finner sted. Disse anbefalingene inkluderer: vedrørende arbeid, tiltak for å bedre deltakelsen av personer med innvandrerbakgrunn, spesielt ungdom, på arbeidsmarkedet; med hensyn til utdannelse, overvåking av det nye systemet for opplæring i norsk og oppmuntring til mer omfattende barnehagedeltakelse blant barn med innvandrerbakgrunn; med hensyn til bolig, innføring av et omfattende sett med tiltak for å motvirke rasediskriminering på dette området i den nye handlingsplanen. Med hensyn til helsesektoren og rettssystemet anbefaler ECRI at norske myndigheter øker tilgangen til og bruken av kvalifisert tolking på disse to områdene, og ber om prioritert iverksettelse av denne anbefalingen i løpet av de neste to årene. 
 
Norske myndigheter bør bedre overvåkingen av rasistiske hendelser og etterforskingen av rasistiske forbrytelser, herunder gjennom å anvende en bred definisjon av termen ”rasistisk hendelse”. Spesiell oppmerksomhet bør gis til overvåking av voldelige hendelser og forbrytelser. For å få til dette bør norske myndigheter ha et tett samarbeid med innvandrerorganisasjoner, med sikte på å bryte ned barrierer som fremdeles kan hindre ofre for rasistiske forbrytelser fra å anmelde slike forbrytelser.   
 
ECRI anbefaler at norske myndigheter tar skritt for å foreta seg noe med hensyn til rasistisk profilering, særlig i forbindelse med ”stopp og sjekk”-operasjoner som politiet, tollvesenet og tjenestemenn i immigrasjonsmyndighetene utfører. ECRI anbefaler spesielt at norske myndigheter får utført detaljert forskning på rasistisk profilering og overvåker politiets aktiviteter for å kunne identifisere praksis vedrørende rasistisk profilering. ECRI ber om prioritert iverksettelse av denne anbefalingen i løpet av de kommende to år.
 
ECRI anbefaler at norske myndigheter sikrer at flyktninger og personer som innvilges oppholdstillatelse på andre beskyttelsesgrunnlag eller humanitære grunnlag, ikke holdes adskilt fra sine familier i unødig lang tid. ECRI anbefaler også at de norske myndighetene gjør det lettere å få oppholdstillatelse for ikke-statsborgere som av praktiske grunner ikke kan returneres til sine opprinnelsesland.
 
ECRI anbefaler at norske myndigheter i handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2009-2013) inkluderer forpliktelser til  bekjempelse av diskriminering mot romani/taterfolket og roma, samt forpliktelser til å bedre situasjonen for medlemmer av disse gruppene på alle livsområder.
 
Til sist bør norske myndigheter også overvåke situasjonen og ta skritt til å iverksette tiltak i forbindelse med alle tilfeller av manifestasjoner av islamofobi, antisemittisme samt rasisme og diskriminering mot medlemmer av den samiske urbefolkningen.
 
ECRIs RAPPORT OM NORGE 
 
 
Ytterligere informasjon om arbeidet til Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) og om andre av Europarådets aktiviteter på dette området kan fås ved å kontakte:
 
Secretariat of ECRI
Directorate General of Human Rights and Legal Affairs-DGHL
Council of Europe
F - 67075 STRASBOURG Cedex
Tel.: +33 (0) 3 88 41 29 64
Fax: +33 (0) 3 88 41 39 87
E-post: combat.racism@coe.int
Besøk vårt nettsted : www.coe.int/ecri

Til toppen