Norges formannskap i nordisk samarbeid 2017

Statsministerens presentasjon av Norges formannskap i nordisk samarbeid 2017 på Nordisk råds sesjon i København, 1. november 2016.

Sjekkes mot framføring

Kjære presidium, parlamentarikere, statsministerkolleger, nordiske venner, 

La meg begynne med å gratulere Finland med gjennomføringen av formannskapet i regjeringssamarbeidet i 2016. Finland har lykkes godt under krevende omstendigheter. Norge står klar til å overta stafettpinnen 1. januar.

La meg peke på noen utviklingstrekk siden sesjonen i Reykjavik for ett år siden. For den internasjonale utviklingen har ikke bare påvirket samarbeidet i 2016. Den setter også rammen for vårt eget formannskap i 2017.

For å starte med det positive: I fjor høst vedtok FNs generalforsamling 17 ambisiøse bærekraftmål som nå skal gjennomføres. I desember 2015 fikk vi en global, bindende klimaavtale. Paris-avtalen trer i kraft om tre dager, 4. november. Avtalen gir grunnlag for omfattende endringer i teknologi og økonomi, i et samspill mellom forskning og utvikling, digitalisering og forbruk. Endringene er positive, men vil stille store krav til omstilling.

Samtidig preges Europas nærområder av krig og konflikt. Vi har opplevd terrorens ansikt i Europa. I Syria raser krigen i sitt femte år. Sårbare stater sliter med radikalisering og ekstremisme. Over 60 millioner mennesker er på flukt i verden. Og 125 millioner har behov for hjelp på grunn av krig, sult og fattigdom.

Disse utfordringene utgjør noe av bakteppet for flyktning- og migrasjonskrisen Europa har opplevd. En krise som også har berørt Norden. Jeg vil gi honnør til Finlands formannskap for måten de har håndtert utfordringene. Vi har styrket kontakten om migrasjonsspørsmål på nordisk nivå, og innledet konkret samarbeid om integrering.

Etter flere år med økonomisk krise har brexit satt europeisk samarbeid under ytterligere press. Åpenhet og ytringsfrihet utfordres både i og utenfor Europa. Vi blir i økende grad minnet om betydningen av verdigrunnlag, samhold og solidaritet.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen etter Russlands annektering av Krim fortsetter å skape usikkerhet. Ikke bare i Syria, Midtøsten og i det østlige Europa, men også i våre nærområder.  

Disse perspektivene tar vi med oss i 2017. Utsyn skjerper oss. Perspektiv øker bevisstheten om vårt nordiske samarbeids verdi og relevans. Om våre grunnleggende interesser i en krevende og omskiftelig verden.

Tilliten og samholdet i Norden gir oss spesielle forutsetninger for samarbeid. Men skal vi lykkes må samtidig vi være effektive og målrettede. I siste instans hviler legitimiteten i samarbeidet på den merverdi det skaper for våre innbyggerne.

Vårt formannskap i 2017 har tre hovedspor.

Gjennom Norden i omstilling ønsker vi utvikle felles konkurransekraft og sikre en sentral plass for Norden i det globale, grønne skiftet. I tillegg skal vi prioritere integreringssamarbeid.

Gjennom Norden i Europa ønsker vi å forsterke det europapolitiske samarbeidet. En tydelig nordisk stemme i den europeiske debatten tjener både Europa og Norden. Norden trenger et sterkt Europa. Et Europa i brytningstid trenger et sterkt og tydelig Norden.

Gjennom Norden i verden skal vi videreutvikle vårt strategiske partnerskap i utenrikspolitikken. I en dynamisk og krevende verden har Norden forutsetninger, interesser og ansvar for å påvirke.

[Norden i omstilling: ]Omstillingen som Norden står overfor de neste tiårene blir krevende. Men utgangspunktet er godt. Norden er blant de beste på velferd og livskvalitet. Fremtidsoptimismen er stor. Modellen med høy sysselsetting, tillit i arbeidslivet og godt utbygd velferdsstat har vist seg robust i møte med globaliseringen. Norden er blant de mest kompetente, innovative og integrerte regioner. Vi er digitaliseringsledere. Økonomien rangerer blant verdens 10-12 største.

I 2017 skal vi bruke våre nordiske institusjoner for å styrke grønn omstilling og konkurransekraft. Nordisk Innovasjon, NordForsk, Nordisk energiforskning og Den nordiske investeringsbank bidrar faglig og finansielt på veien mot konkurransekraftige nordiske lavutslippssamfunn.

Vi skal gjennomføre strategisk gjennomlysning i klima- og miljøsektoren. På energiområdet skal Ollila-rapporten vurderes, og det skal utarbeides arbeidsprogram. Et program for nordisk innovasjons- og næringspolitikk skal sette mål for nordisk konkurransekraft. Våre formannskapsprosjekter skal understøtte satsingen. Prosjektet om grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner er ett viktig eksempel. Vi skal også være vertskap for en nordisk-baltisk ministerkonferanse om digitalisering. Med dette tar vi nye steg for digital integrasjon. Mot et konkurransedyktig regionalt, digitalt entreprenørskap.

Norge følger også opp Finlands satsing på integreringssamarbeid. Vellykket integrering er en økonomisk, politisk og sosial nødvendighet. Det er også et medmenneskelig ansvar. Oppgavene er store, men Norden står i en særstilling når det gjelder mulighetene for å lykkes.

[Norden i Europa:] Det indre marked er av grunnleggende betydning for det nordiske samarbeidet, for våre økonomier og for vår velferd. For Norges del går nesten 80 prosent av vår eksport til Europa. Sverige eksporterer like mye til fem millioner nordmenn som til åtti millioner tyskere.

Utviklingen av det indre marked påvirker vårt samarbeid kontinuerlig. Den nordiske tradisjonen – hvor forpliktende samarbeid bidrar til velferd og stabilitet - fortsetter å inspirere europeisk integrasjon.

I dag står EU i en dramatisk brytningstid. Da trenger EU et sterkt Norden. Like mye som Norden trenger et sterkt EU. Derfor vil vi under vårt formannskap arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet om europapolitikken. Vi vil bidra til større nordisk synlighet i Europa. Vi ønsker mer bruk av fellesnordiske innspill på områder hvor vi har felles interesser. Tematisk vil vi fokusere på tre områder med strategisk relevans for omstillingen: klima og miljø, energi og digitalisering. En grunnleggende forutsetning vil være at samarbeidet skaper merverdi for oss alle.

[Norden i verden:] Norden har de siste årene opplevd at kriser rykker nærmere. Folkeretten utfordres. Konflikt rundt Middelhavet får følger for sikkerheten i Europa. Et strategisk utenrikspolitisk samarbeid er derfor en viktig prioritering. FN-samarbeidet er sentralt, og Sveriges medlemskap i Sikkerhetsrådet gir en viktig inngang. Norge håper å kunne sikre kontinuiteten gjennom vårt eget kandidatur i 2021. Vi støtter det svenske initiativet om å involvere Norden mer i G20s arbeid. Norge har takket ja til en invitasjon fra Tyskland om å delta som gjesteland i G20 neste år. Vi håper og tror at denne rollen kan ha en positiv effekt på det nordiske samarbeidet. Vi vil holde våre nordiske partnere orientert underveis.

Ministerrådets internasjonale engasjement og den uformelle nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske dialogen utfyller hverandre med stor gjensidig nytteverdi. Vi vil arbeide for at det formelle og uformelle blir enda mer sømløst. Vi vil videreutvikle samarbeidet mellom de nordiske utenrikspolitiske instituttene. Støtte til felles forskning vil bidra til fordypning og økt oppmerksomhet om det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet.

Partnerskapet med de baltiske land er blitt aktualisert av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Som koordinator for NB8-samarbeidet i 2017 vil Norge være opptatt av synergier mellom det nordiske og det nordisk-baltiske. Ministerrådets kontorer i Baltikum skal være attraktive partnere, blant annet når det gjelder uavhengige media og energisikkerhet. 

Utfordringene er mange. I vårt nordiske formannskap i 2017 vil vi etterstrebe aktualitet og relevans i samarbeidet ved å fokusere på noen av de aller viktigste utfordringene. Vi vil arbeide for resultater og merverdi for innbyggerne. Slik skal vi sikre det nordiske samarbeidets fortsatte tillit og legitimitet, også i årene fremover.