Historisk arkiv

Norges politikk overfor Hviterussland

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Stortingets møte tirsdag den 12. juni 2007

Utenriksministerens innlegg med gjennomgang av Norges politikk overfor Hviterussland under behandlingen av OSSE-meldingen i Stortinget 12. juni 2007.

Utenriksministerens innlegg om Hviterussland under behandlingen av OSSE-meldingen.

Sak 3 og 4: Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2006 (Innst. S. nr. 258 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 27 (2006-2007)). Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSEs) parlamentariske forsamling for 2006 (Innst. S. nr. 175 (2006-2007), jf. Dokument nr. 17 (2006-2007))


*****

Sjekkes mot fremføring


Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Stortinget vedtok 19. desember i fjor en anmodning til Regjeringen om å øke ressursene til opposisjonen og det sivile samfunn i Hviterussland, og bad om at det ble utarbeidet en bred strategi for demokratistøtte til det sivile samfunn og opposisjonen i dette landet, jf. vedtak nr. 316 for 2006–2007. Jeg viser her til utenrikskomiteens innstilling om forslag fra representantene Solberg, Vallersnes og Lønning, dvs. Innst. S. nr. 44 for 2006–2007 og Dokument nr. 8:104 for 2005–2006.

Det er etter mitt syn relevant å presentere Regjeringens svar på denne anmodningen nå i dag under behandlingen av utenrikskomiteens innstillinger til stortingsmeldingene om Norges arbeid i OSSE og deltakelse Europarådet i 2006 – det er altså sakene nr. 3 og 4, som presidenten har annonsert, og nr. 7 og 8 på dagens sakskart.

Regjeringen deler Stortingets bekymring når det gjelder utviklingen i Hviterussland. Vi har her å gjøre med et autoritært styre, hvor demokratiske rettigheter og grunnleggende menneskerettigheter systematisk settes til side. Dette utgjør et europeisk unntak, og denne situasjonen beklager vi.

Gitt vanskene med å nå fram med demokratistøtte i landet, er de regionale tilnærmingene gjennom bl.a. Europarådet og OSSE av stor verdi. De andre europeiske landene står i disse to store organisasjonene samlet om å øve påtrykk og press på regimet. Det er på høy tid at Hviterusslands innbyggere får de samme muligheter og rettigheter som andre borgere i Europa.

Regjeringen er opptatt av at Norge skal ta sin del av ansvaret for å bidra til dette. Vi ønsker å styrke kontakten og samarbeidet med de demokratiske krefter og strømninger som vi vet eksisterer i Hviterussland.

Som et ledd i arbeidet med å systematisere vår innsats er vi i ferd med å sluttføre en ny samlet strategi med målsettinger og tiltak. Basert på mitt inntrykk fra tidligere drøftelser i denne sal, er jeg glad for at det synes å være bred parlamentarisk støtte for en slik tilnærming.

La meg gi en kortfattet vurdering av situasjonen i Hviterussland før jeg går nærmere inn på strategien. Når det gjelder situasjonen for det sittende regimet, er det min vurdering at president Lukasjenkas maktposisjon er under sterkt press. Det skyldes først og fremst de toll- og prisøkninger på energi som Russland innførte ved årsskiftet.

Dette har hatt som konsekvens at Hviterusslands viktige inntekter fra videreeksport av olje er blitt dramatisk kuttet – ja det er snakk om at om lag 20 pst. av statens inntekter kan falle bort. Dette vil kunne føre til dårligere levestandard for brede lag av befolkningen – med dertil økende misnøye.

Samtidig ser vi at det autoritære styresettet med stor sannsynlighet vil bli videreført – i det minste på kort sikt. De nåværende makthavere vil neppe velge en kurs som kan true deres egne posisjoner.

Til tross for dette nedslående bildet, tror jeg likevel at vi har et mulighetenes vindu for å utvikle kontaktene med Hviterusslands sivile samfunn, forvaltning og næringsliv. Det vil her være snakk om små skritt – men små skritt som vil kunne legge grunnlaget for en styrket demokratisk utvikling på noe lengre sikt.

Hva bygger jeg så dette på? Det sivile samfunn i Hviterussland er blitt styrket de senere årene på grunn av utvidet reisevirksomhet og flere kontakter til utlandet.

Vi erfarer også at landets små og mellomstore bedrifter har klart å styrke sin stilling til tross for vanskelige rammebetingelser. Det samme gjelder deler av den offentlige sektor, hvor myndigheter på ulike nivåer i økende grad er opptatt av å knytte kontakter og samarbeide med europeiske land.

Dessuten ser vi klare tegn til at befolkningen ønsker demokratiske og økonomiske reformer, og vi ser samtidig at demokratibevegelsen etter lengre tids splittelse nå har samlet seg i «United Democratic Forces» – UDF – der fire av de viktigste politiske opposisjonspartiene deltar.

Fra norsk side ønsker vi å støtte denne utviklingen aktivt. Regjeringen har derfor, som nevnt, utarbeidet en strategi for vår tilnærming til Hviterussland. Denne vil bli gjort ferdig og være tilgjengelig på Regjeringens nettsider om kort tid.

Ett konkret tiltak vil være å invitere lederne av UDF til Norge i løpet av året, for på den måten å bygge ut kontaktene med de demokratiske kreftene.

Samtidig vil vår kritiske holdning til hviterussiske myndigheter forbli uendret. Norge vil fortsatt stå sammen med EU og andre land i kravet om en positiv intern utvikling i Hviterussland.

Normalisering av vårt forhold til landet er avhengig av en grunnleggende demokratisk omlegging. Inntil det skjer, vil vi videreføre innreiseforbudet og frys av midler for et antall myndighetspersoner, i tråd med de tiltak EU har iverksatt.

Vi vil likeledes fortsette å ta opp kritikkverdige forhold med landets myndigheter, både i FN og i regionale organisasjoner som OSSE, Europarådet, Nordisk Råd og NATO. Senest kritiserte vi den manglende forsamlingsfrihet i landet på ILOs sesjon i Genève 8. juni i år.
Regjeringen påpeker i strategien viktigheten av å styrke samarbeidet med andre land når det gjelder den overordnede tilnærmingen til Hviterussland.

Som ledd i dette vil vi også oppfordre russiske myndigheter til å medvirke til en demokratisk utvikling i landet.

Jeg vil gjerne fremheve spesielt at vi innleder et tettere samarbeid med Sverige når våre naboer nå åpner ambassade i Minsk. I slike internasjonale forhold er det rasjonelt og riktig å søke en form for «arbeidsdeling» – og vi ser tydelig at Sverige har en positiv og førende rolle blant de europeiske lands innsats når det gjelder å støtte en demokratiutvikling i Hviterussland.

I tillegg vil vi øke og systematisere støtten til demokrati- og menneskerettighetsprosjekter i landet. Det er helt avgjørende å støtte det sivile samfunn.

Denne støtten vil i all hovedsak bli kanalisert via norske og internasjonale frivillige organisasjoner, i fellesprosjekter med andre land, i regi av FNs utviklingsprogram – UNDP – Europarådet, OSSE og Nordisk Ministerråd. Befolkningen må få bedre tilgang til uavhengig informasjon, og vi må bidra til å skape uavhengige møteplasser. Samtidig vil vi fortsette å støtte menneskerettighetsforkjempere og beskytte ofre for forfølgelse.

Den norske Helsingsforskomiteen er vår viktigste samarbeidspartner for demokratifremmende tiltak inne i Hviterussland. Helsingforskomiteen har opparbeidet seg et bredt kontaktnett både i Minsk og i regionene og samarbeider med et vidt spekter av frivillige organisasjoner, presse- og journalistorganisasjoner. Komiteen tilbyr sammen med hviterussiske aktører juridisk og praktisk bistand, støtte til regionale aviser og alternative kulturtilbud.

Norge er ikke alene om å støtte landets sivile samfunn, men de tilbakemeldinger vi får, tyder på at vår innsats trolig når ut til flere organisasjoner på grasrota utenfor hovedstaden Minsk.
De begrensninger hviterussiske myndigheter legger på opposisjonen og landets frivillige organisasjoner, gjør det også nødvendig å støtte hviterussere i eksil i nabolandene. Jeg har her tro på å støtte unge miljøer. Vi vil trappe opp støtten til det hviterussiske universitetet i eksil i Vilnius – det heter European Humanities University – for her snakker vi om å støtte morgendagens ledere i Hviterussland.

Som ledd i strategien vil Regjeringen oppmuntre institusjoner som f.eks. Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Forsvarets forskningsinstitutt og Fredsforskningsinstituttet til å utvikle prosjekter og kontakter mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner i Norge og i Hviterussland – for nettopp å styrke også vår egen kompetanse på landet.

Samtidig med alle disse tiltakene er det etter Regjeringens syn viktig også å styrke kontakten med hviterussiske myndigheter, i form av mer regelmessige kontakter på embetsnivå.
Tilsvarende vil vi vurdere å tilby offentlige tjenestemenn på lavere nivå deltakelse i opplæringsprogrammer i Norge. Dette er en form for samarbeid vi har gode erfaringer med i andre sammenhenger. Jeg tror også det er rom for å vurdere næringslivssamarbeid innen f.eks. innen energi og miljø.

Styrket innsats overfor Hviterussland må følges av økte budsjettmidler. Jeg er tilfreds med at vi fra i fjor til år har økt den økonomiske rammen fra 4 mill. kr til 9 mill. kr, mot beskjedne 1 mill. kr i 2005. Denne innsatsen vil bli trappet ytterligere opp neste år – etter vår plan.
Avslutningsvis vil jeg fremheve at Regjeringen ser en klar merverdi i norske politiske partiers og parlamentarikeres kontakt med hviterussiske politikere på ulike nivåer. Disse kontaktene er med på å bidra til en positiv utvikling i landet.

*****

For alle øvrige innlegg i Stortinget 12. juni 2007, se www.stortinget.no

Til toppen