Norges syvende EITI-rapport ferdigstilt

Interessentgruppen for implementering av Extracting Industries Transparency Initiative (EITI) i Norge har levert sin syvende EITI-rapport. I rapporten gjennomgås oljeselskapenes innbetalinger til staten i 2014. Som for tidligere år er det samsvar mellom hva som er rapportert innbetalt av selskapene og hva som er rapportert mottatt hos myndighetene. Totalt var innbetalingene på 290 milliarder kroner i 2014.

Målet med EITI er at naturressursene i et land skal komme hele folket til gode og bidra til vekst og velstandsutvikling. Virkemiddelet er blant annet større åpenhet omkring pengestrømmer fra utvinning av naturressurser. Ved at et lands innbyggere gjøres kjent med innbetalingene vil myndighetene i større grad kunne bli stilt til ansvar for bruken av inntektene. Årets rapport er utarbeidet i henhold til de nye EITI-standardene, det vil si at det skal gis vesentlig mer informasjon om sektoren enn bare innbetalingene til staten.

I mange ressursrike land er det utfordringer knyttet til kontroll og bruk av pengestrømmene fra utvinning av naturressurser. Norge er en pådriver for økt åpenhet om slike pengestrømmer, derfor har vi også sluttet oss til og introdusert EITI-standardene. Vår syvende rapport er en ny bekreftelse på at vi har et godt forvaltningssystem og god kontroll med pengestrømmene her hjemme, sier olje- og energiminister Tord Lien (FrP).

Norge har støttet EITI aktivt politisk og økonomisk siden initiativet ble annonsert i 2003. For å kunne være en pådriver og ”eksemplets makt” har Norge, foreløpig som det eneste OECD-land, innført EITI.  30 land, i tillegg til Norge, er så langt godkjent som EITI-land.

Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten i henhold til EITI-rapporten, utgjorde i 2014 287 milliarder kroner. Det er om lag 45 milliarder kroner lavere enn innbetalingene i 2013. Nedgangen skyldes lavere olje- og gasspriser.

Bakgrunn

EITI er organisert gjennom et internasjonalt styre og et internasjonalt sekretariat. Sekretariatet holder til i Oslo. Gjennom tilslutning til et sett av prinsipper og oppfyllelse av nærmere spesifiserte kriterier og regler kan et land få status som EITI-godkjent. Et viktig kriterium for godkjennelse er opprettelsen av en interessentgruppe med deltagelse fra det sivile samfunn, selskaper og myndigheter. Et annet viktig kriterium er at selskaper og myndigheter uavhengig av hverandre rapporterer henholdsvis innbetalte og mottatte pengestrømmer. Rapporteringene avstemmes av en uavhengig part og publiseres. 

De betalingene som innrapporteres til den norske rapporten består av petroleumsskatt, netto inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), CO2-avgifter, NOX-avgifter og arealavgift. De største bidragene kommer fra selskapenes skatteinnbetalinger (59 prosent og netto innbetalinger fra SDØE (39 prosent).

Utbytte fra Statoil inngår ikke i EITI-rapporteringen. I 2013 utgjorde det 22.6 mrd kroner. Det er kommet  mange nye aktører på sokkelen og mer enn halvparten av selskapene mottok betalinger fra staten under skatterefusjonsordningen for leteselskaper uten inntekt. Inntektene fra statens direkte økonomiske engasjement (SDØE/Petoro) er den største bidragsyteren etterfulgt av Statoil. Til sammen utgjør innbetalingene fra disse vel 70 prosent  av de totale innbetalingene i EITI-rapporteringen.

Norge har nå ferdigstilt sin syvende rapport. Rapporten viser statens inntekter fra petroleumsvirksomheten og fordelt på hver enkelt lisensinnehaver på norsk sokkel. Det er nærmere 70 rapporterende selskaper. Tilsvarende har de relevante myndighetsorganer rapportert hva de har mottatt fra hvert enkelt selskap. Rapporten er utarbeidet av Deloitte som har mottatt alle rapporteringene og avstemt tallene. Sammenstillingen av de innrapporterte betalinger viste at det initielt var et samlet netto avvik på om lag 18 millioner kroner mellom selskap og myndigheter. Deloittes arbeid har avdekket hva disse forskjeller skyldes og det er nå ingen uavklarte avvik mellom det selskapene har rapportert innbetalt og det myndighetene har rapportert mottatt. Hva avvikene skyldes og hvilke selskap avvikene er knyttet til fremgår av rapporten.

Statens inntekter vil særlig grad påvirkes av endringer i produksjon av olje og gass, utviklingen i olje- og gassprisene samt kostnader (inklusiv investeringer). Reduksjonen i innbetalingene fra 2013 til 2014 skyldes først og fremst lavere olje- og gasspriser. Den betydelige økningen i utbytte fra Statoil på nesten 20 milliarder kroner er regnskapsteknisk. Statoil gikk i 2014 over til kvartalsvis utbetaling av utbytte. Tallene for 2014 reflekterer utbytte utbetaling for 2013 samt de to første kvartaler i 2014.  

Eiti tabeller (.xls)

Norges syvende EITI-rapport

For nærmere beskrivelse av utviklingen i de ulike faktorer vises til www.norskpetroleum.no, samt Nasjonalbudsjettet og Statsbudsjettet .

For mer informasjon om EITI:
www.eiti.no

http://eiti.org/