Norsk dyrehelse er i verdenstoppen

– Norges geografiske plassering langt mot nord med et kjølig klima, små garder med avstand mellom husdyrbesetningene er en fordel med tanke på å holde smittepress og sjukdommer nede, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

– Men den gode norske dyrehelsen har ikke kommet av seg selv. Det daglige arbeidet med smittevern hos alle som driver med dyr, - at vi klarer å unngå at dyra har kontakt med smittestoffer, er en svært viktig forutsetning for å opprettholde den gode sykdomsstatusen. Globalisering og klimaendringer gjør at vi ikke kan ta den gode dyrehelsa for gitt. Kontinuerlig oppmerksomhet og årvåkenhet er derfor grunnleggende for å forhindre sjukdommer i å etablere seg og spre seg i Norge, sier Bollestad.

• Les hele rapporten hos Veterinærinstituttet - Den første Dyrehelserapporten overlevert Mattilsynet

Saken fortsettr under bildet.

Friske husdyr gir mer bærekraftig husdyrproduksjon

Friske husdyr bidrar til en mer bærekraftig husdyrproduksjon. Friske dyr utnytter fôret bedre, vokser raskere og bruker kortere tid på å nå slaktemoden alder sammenliknet med dyr som plages av skade og sykdom. Friske dyr trenger heller ikke antibiotika. Sunne og trivelige dyr lever et bedre liv, og er dessuten mer givende å stelle for gårdbrukeren, heter det i rapporten fra Veterinærinstituttet.

Klimaendringer og globalisering

Det forventes at det vil bli villere, våtere og varmere vær i Norge. Dette fører til endringer i levekår for dyr (inkludert insekter) og planter og kan bety økt forekomst av smittestoff og sjukdomsfremkallende mikrober som parasitter, bakterier, sopp og virus. I tillegg kan det forventes både nye arter og nye sjukdommer hos planter, dyr og mennesker. Et høyere smittepress vil stille større krav til effektiv sjukdomsbekjempelse for å redusere tap og ivareta dyrevelferd, dyrehelse og matproduksjon.

Økningen i villsvinbestanden langs de sørlige delene av svenskegrensen er eksempel på slikt økt smittepress fordi villsvin kan være bærere av sjukdommer som kan spres til tamsvin.

Drøvtyggernes  kan utnytte marginale arealer

Landdyrenes - og spesielt drøvtyggernes - bidrag til produksjon av klimagasser har fått økende oppmerksomhet de senere år. Drøvtyggernes styrke er imidlertid at de kan utnytte marginale arealer og forvandle vekster som mennesker ikke kan spise, til kjøtt og melk. I vår klimasone med store grovfôrressurser også i utmark,  har drøvtyggerne en viktig funksjon, og de er i tillegg viktige landskapspleiere, skriver Veterinærinstituttet.

Lavt antibiotikaforbruk

Den gode dyrehelsa i Norge bekreftes i rapporter fra Verdens dyrehelseorganisasjon og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet . Den bekreftes også gjennom lavt antibiotikaforbruk og lave nivåer av oppdaget antibiotikaresistens. Målene for ytterligere reduksjon i forbruk av antibiotika til husdyr, fastsatt i regjeringens «Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015-2020», ble nådd allerede i 2018. Antibiotikaresistens er viet et eget kapittel i Veterinærinstituttets dyrehelserapport for 2019.

Første dyrehelserapport

Det er første gang har Veterinærinstituttet har samlet sine vurderinger av helse- og velferdssituasjonen for landdyr i Norge i en nasjonal dyrehelserapport. Dyrehelserapporten gir et samlet overblikk over status for dyrehelse og –velferd i Norge. Rapporten presenterer data fra Veterinærinstituttets undersøkelser, nasjonale overvåkningsprogrammer, risikovurderinger og øvrig forskning og kunnskapsutvikling om landdyrs helse og velferd i 2019. I tillegg er data og analyser fra andre kilder vist til.

Dyrehelserapporten omfatter så vel tradisjonelle produksjonsdyr som andre tamme dyr, inkludert kjæledyr, hest, og vilt. Dyrehelserapporten omtaler dyrevelferd, antibiotikaforbruk og -resistens og trygt fôr i egne kapitler.