Historisk arkiv

Norsk ekspert i det europeiske forskningssamarbeidet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Horisont Europa er EUs nye program for forskning og innovasjon. Programmet skal sørge for forskningssamarbeid på tvers av landegrensene som gir resultater ingen land kan oppnå alene. Erik Yssen har som nasjonal ekspert fra Norge, deltatt i arbeidet med å utvikle og forberede iverksettelsen av programmet.

Nasjonal ekspert fra Norge, Erik Yssen.
Erik Yssen, nasjonal ekspert i EU-kommisjonens generaldirektorat for forskning og innovasjon. Foto: Norges delegasjon til EU (arkivfoto)

I år gikk startskuddet for Horisont Europa – EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon. Programmet følger etter Horisont 2020 og skal investere i forskning og innovasjon som skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene. Grønn og digital omstilling står sentralt.

Erik Yssen startet opp som nasjonal ekspert i Europakommisjonens generaldirektorat for forskning og innovasjon høsten 2017. Her har han deltatt i de interne prosessene i kommisjonen med å arbeide frem forslaget til det nye programmet og forberede iverksettelsen av programmet. De første forsknings- og innovasjonsmidlene lyses ut nå.

– Jeg kom inn da kommisjonen for alvor startet arbeidet med å konkretisere det som skulle bli forslaget til nytt rammeprogram. Siden min stilling var i den koordinerende enheten for dette arbeidet i kommisjonen, fikk jeg god oversikt over prosessen. Jeg syntes dette var veldig spennende – å være så tett på en prosess som munner ut i verdens største program i sitt slag, forteller Yssen.

En satsing på grensesprengende forskning

Horisont Europa er delt inn i tre søyler: Fremragende vitenskap, globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv og åpen innovasjon. Yssen har hatt et særlig ansvar for Det europeiske forskningsrådet (‘European Research Council’ - ERC). Dette er en sentral satsing på grensesprengende forskning i den første søylen.

– Horisont Europa skal svare på en del politiske prioriteringer, men skal også bidra til å styrke forsknings- og teknologibasen i Europa. ERC er EUs flaggskipsprogram innenfor grensesprengende forskning og teknologi. Hovedpoenget med ERC  er at det er  ‘bottom-up’. Forskerne kan søke om støtte til sine egne forskningsideer. Dette er en europeisk konkurransearena hvor de beste og mest innovative forskningsprosjektene får støtte, sier Yssen. Han legger til at ERC  er populært  blant forskerne – det kommer mange søknader til ERC.

Yssen forteller at det er gjennomført egne utlysninger i rammeprogrammet knyttet til koronapandemien i 2020, og det kommer nye utlysninger i 2021. ERC har ikke tematiske utlysninger, men har gjennomført en analyse av sin egen prosjektportefølje som viser at 185 av ERC-prosjektene har relevans for covid-19-pandemien. Se List of ERC-funded research projects related to coronavirus.

– ERC har blant annet støttet prosjekter som har bidratt til utvikling av de covid-vaksinene som nå er utviklet, sier Yssen.

To forskere støttet av ERC – professor Uğur Şahin (CEO for BioNTech) og professor Adrian Hill (Universitetet i Oxford)) – har vært sentrale i å utvikle to forskjellige covid-19 vaksiner.

Da BioNTech i samarbeid med Pfizer tok i bruk mRNA-teknologi for å utvikle en vaksine mot covid-19 var dette bygget på tiår med forskning på mRNA. Yssen mener det er viktig å se betydningen av å investere i forskning i et mer langsiktig perspektiv.

– Det er ikke sikkert det kaster av seg og er nyttig med en gang, men på litt lengre sikt kan det komme til anvendelse på viktige måter og områder likevel. Derfor vil mange mene at det som ERC støtter – den åpne, nysgjerrighetsdrevne forskningen – er viktig, sier Yssen.

EU som standardsetter

Rammeprogrammet bidrar til at det etableres felles prioriteringer og fokus innenfor forskning og innovasjon i Europa, mener Yssen.

– De prioriteringene og utlysningene som gjennomføres i rammeprogrammet får stor oppmerksomhet blant forskere og beslutningstagere i  Europa, og de påvirker til dels også nasjonale programmer og innretningen på disse, sier Yssen. - Det handler om å bidra til aktiviteter på tvers av landegrensene som gir resultater og effekter utover det landene klarer å oppnå alene, sier han. 

Gjennom EØS-avtalen har Norge, Island og Liechtenstein som de eneste landene utenfor EU deltatt i det forberedende komitéarbeidet hvor Kommisjonen og EUs medlemsland diskuterer iverksettelsen av det nye rammeprogrammet. 

– Det er jo en styrke at Norge får lov til å være med å diskutere på et tidlig stadium i denne prosessen. Det er en mulighet både til å bli informert og  å være med på å påvirke i en tidlig fase, sier Yssen.

De første ERC-utlysningene under Horisont Europa har allerede funnet sted. Senere denne våren kommer de store, målrettede utlysningene for å finne løsninger på felleseuropeiske og globale utfordringer og bidra til grønn og digital omstilling og verdiskaping.

Yssen har nå hatt sin siste uke som nasjonal ekspert i kommisjonen og skal tilbake til Norge og Kunnskapsdepartementet, hvor han skal jobbe med Norges deltakelse i EUs forsknings og innovasjonsaktiviteter.

– Det er viktig at kompetansen og erfaringene man får som nasjonal ekspert blir godt utnyttet når man kommer hjem, sier Yssen.