Norsk-estisk forskningssamarbeid i verdensklasse

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Europaportalen

Av: Mari Lieungh Melby, den norske ambassaden i Tallinn

Hvordan unngå finanskriser i fremtiden? Hvordan bedre behandlingen av pasienter med hjernekreft? Norske og estiske forskere tar mål av seg til å finne svarene i fellesskap.

Kreftforskningsteamet ved Universitetet i Tartu. Teamleder Tambet Teesalu i midten. Foto: Kaarel Kurm

Hvordan unngå finanskriser i fremtiden? Hvordan bedre behandlingen av pasienter med hjernekreft? Norske og estiske forskere tar mål av seg til å finne svarene i fellesskap.

Dette er bare noen av prosjektene som er kommet i stand gjennom det norsk-estiske forskningsprogrammet finansiert av Norge gjennom EØS-midlene.

Det har vært enorm interesse og beinhard konkurranse om å slippe gjennom nåløyet. Det kom 170 søknader da forskningsprogrammet hadde utlysning i januar i år. Nå er 13 prosjekter valgt. Se omtale av hvert prosjekt nedenfor.

Programmet er åpent for alle fagområder, noe som førte til stor variasjon av prosjekter. Fellestrekket er at alle har høy vitenskapelig kvalitet.

Alle prosjektene har en norsk partner. Fra norsk side er universitetene i Bergen, Oslo, Stavanger, Tromsø og Ås involvert, samt forskningsinstituttet Skog og Landskap og Høgskolen i Hedmark.

Hvert enkelt prosjekt har fått støtte på mellom 120 000 og 300 000 euro i støtte. Det EØS-middelfinansierte forskningsprogrammet med Estland er på 2,9 millioner euro. Prosjektene skal gjennomføres innen februar 2017.

 

Omtale av prosjektene:


Nervesystemet – grunnlaget for alt
Partnere: Tallinn Teknologiske Universitet og Universitetet i Bergen
Prosjektets mål er å studere de molekylære mekanismene for nerveaktiviteten, for å bedre forstå hvordan selve nervesystemet fungerer. Nervesystemet er grunnlaget for alt vi gjør, og prosjektet vil gi oss kunnskap om alt fra hukommelse til atferdsmessige tilpasninger.

Matematisk kunnskap for bedre digital kommunikasjon
Partnere: Tartu Universitet og Universitetet i Bergen
Prosjektet skal utvikle bedre kommunikasjon- og lagringssystemer. Ved å utvikle matematiske feilkorrigeringskoder, håper forskerne å skape mer pålitelige digitale systemer. Resultatene vil kunne ha innvirkning på mange ulike felt, alt fra medisinsk og seismisk bildeteknologi, til datainnsamling fra sosiale nettverk.

Immigrasjon
Partnere: Tallinn University og Universitetet i Bergen
Dette prosjektet fokuserer på politiske og sosiale faktorer for migrasjon. Det er en komparativ studie på tre nivåer: Norge-Estland, Finland-Russland og del av det internasjonale inter-kulturelle prosjektet MIRIPS. Prosjektet er aktuelt fordi det tar opp problemer som oppstår i multikulturelle samfunn, for eksempel innfødt versus minoritetsbefolkning.

Dyr og mennesker i skiftende miljø
Partnere: Tartu Universitet og Universitetet i Stavanger
Fokus for prosjektet er menneskers forståelse av dyrs atferd over tid og i omgivelser under endring. Et tema er å forstå hvordan miljøendringer påvirker forholdet mellom mennesker og dyr (for eksempel ulv og sau). Målet er en bredere forståelse av de generelle mønstrene av dyrs atferd og å utarbeide en bedre praksis i viltforvaltning. Forskerne håper også at prosjektet vil føre til tettere samarbeid mellom økologisk vitenskap og humaniora.

Samisk-estisk språkteknologi
Partnere: Tartu Universitet og Universitetet i Tromsø
Prosjektet vil bringe sammen språkforskningsmiljøer i Norge og Estland rundt en felles utfordring: Hvordan lage robuste digitale modeller for samisk og estisk? Samisk og estisk språk likner hverandre, og begge språkene er «språkminoriteter» i den forstand at de snakkes av veldig få. Forskerne håper å utvikle digitale systemer som senere kan brukes til maskinoversetting og avanserte iCall-systemer.

 

ARKTISK SOPPJAKT: Forskningsleder Leho Tedersoo fra universitetet i Tartu er ute i felten. (Foto: Leho Tedersoo)

Miljøendringer og arktiske økosystemer
Partnere: Tartu Universitet og Universitetet i Oslo + Svalbard
Sopp har en nøkkelfunksjon i økosystemer på landjorda. Det finnes imidlertid lite kunnskap om sopp og deres mangfold i arktiske områder, samtidig som arktiske økosystemer er blant de mest sårbare for klimaendring. Ved å studere arktiske sopp, skal prosjektet utvikle kunnskap om hvordan det biologiske mangfoldet endrer seg, og gjennom dette bidra til forståelsen av hvordan klimaendringer påvirker det biologiske mangfoldet.

Skog-sykdommer
Partnere: Estisk universitet for miljø- og biovitenskap og Norsk institutt for skog og landskap
Som følge av klimaendringer og globalisering blir skogene i Baltikum og Norden stadig utfordret av nye tresykdommer. De siste årene er det dokumentert minst 8 nye sykdommer på bartrær og løvtrær i nordiske og baltiske land. De årlige økonomiske kostnadene som følge av syke trær er anslått til 12 milliarder euro årlig, bare i Europa. Prosjektets mål er å kartlegge hvordan nye sykdommer sprer seg i Estland og Norge, undersøke hvilken innvirkning nye sykdommer har på det biologiske mangfoldet og utvikle screening-metoder som kan «avsløre» sykdommer i frø og planter som blir importert til våre land.

Bedre bruk av biomasse: potensiell fornybar ressurs
Partnere: Tartu Universitet og Universitetet i Ås
Cellulose og kitin (bestanddel i for eksempel fiskeavfall) inneholder store mengder organisk karbon. De representerer derfor et grønt alternativ for vare- og drivstoffproduksjon. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om deres molekylære mekanismer, slik at en bedre kan forstå hvordan å utnytte dem som en fornybar ressurs.

Språk og hørselssystemet
Partnere: Tartu Universitet og Universitetet i Bergen
Prosjektets mål er å forstå hvordan hjernen registrerer og behandler lydsignaler: Kunnskap om dette er avgjørende for å forstå ulike aspekter ved taleoppfattelse som for eksempel språktilegnelse og psykiatriske tilstander som hørselshallusinasjoner. Resultater av prosjektet kan være av betydning for minoritetsspråklige, to-språklige familier, pasienter som hører stemmer og for døve.

Problemstillinger knyttet til forbrukerkreditt
Partnere: Tartu Universitet og Universitetet i Oslo
De juridiske og økonomiske systemene er i økende grad integrert i nordiske og baltiske land. Dette gjelder spesielt kredittmarkedet, som har et fokus på moderne kreditt-produkter (nettbank-løsninger, og umiddelbare forbrukslån gjennom SMS / internett). Den rettslige reguleringen av kredittavtaler varierer imidlertid i stor grad. Hovedmålene for denne komparative studien er å bidra med kunnskap om de likheter og ulikheter i forbruker-kontraktsrett og forbrukerpraksis i Estland og Norge, og undersøke konsekvensene moderne kredittprodukter (som for eksempel SMS-lån) har for lånepraksisen.

Partikkelflyt
Partnere: Tallinn Teknologiske Universitet og Universitetet i Bergen
Studier av partikkelflyt er viktige for å utforme bedre transport av masse, gass og væske i rør, for eksempel gjelder dette for transport av sement. Prosjektet fokuserer på det teoretiske studiet av inter-partikkel-koalisjon i turbulent partikkelflyt. Det overordnede målet er todelt. Forskerne ønsker en bedre forståelse av prosessene i partikkelflyten, inkludert koalisjoner mellom partiklene. De ønsker også å utvikle bedre metoder for å beskrive disse prosessene for å bidra til optimal utforming av tekniske innretninger.

Det finansielle byråkratiet: økt makt – lite utforsket
Partnere: Tallinn Teknologiske Universitet og Universitetet i Oslo / Høgskolen i Hedmark
Finans- og skattebyråkratiet har utviklet seg over de siste tiår til å bli kjernen for økonomisk styring i mange land. Til tross for dets økte betydning, har de interne prosessene i disse byråkratiene blitt lite forsket på. Prosjektet vil fylle kunnskapsgapet og utvikle et rammeverk for å studere finans- og skattebyråkratier. Prosjektet vil foreta grundige casestudier i Norden og Baltikum, og undersøke hvordan prosesser, rutiner og styringsteknikker innenfor økonomisk og finanspolitiske byråkratier påvirker fremvekst, design og implementering av politikk i disse landene.

Målrettede medisiner mot hjernekreft
Partnere: Tartu Universitet og Universitetet i Bergen
Glioblastoma (GBM) er den den vanligste ondartede hjernesvulsten hos voksne. Til tross for aggressiv behandling er leveutsiktene dårlige for de som får denne diagnosen. Et problem med nåværende behandling er at medisinene ikke kun rammer svulsten. Prosjektet håper å utvikle kreftmedisiner som er mer målrettede, og som gjør mindre skade på andre celler. Medisinene kan potensielt også bli brukt på andre typer kreftsvulster.