Norsk petroleumsvirksomhet og leverandørindustrien

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg holdt dette innlegget under et møte med Subsea Valley-klyngen på Fornebu den 22. oktober 2018.

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen, tusen takk for invitasjonen til Fornebu og Subsea Valley. Jeg kjenner jo godt til en del av bedriftene her fra før, men som fortsatt noenlunde fersk statsråd var det viktig for meg å komme ut hit for å bli enda bedre kjent med dere.

Fordi: den petroleumsrettede leverandørindustrien er viktig for meg som olje- og energiminister, og enda mer: den er viktig for landet. Den er med på å skape verdier og arbeidsplasser i et bredt spekter av fagfelt. Og det skjer over hele landet.

Jeg skal ikke legge skjul på at når man snakker om olje og gass og leverandører, så er det gjerne et verft et sted på Vestlandet man har i tankene. Det er viktige arbeidsplasser, det.

Samtidig skal vi ikke glemme hovedstadsområdet. Akershus er for eksempel det tredje største petroleumsfylket, målt i antall ansatte. Buskerud og Oslo ikke langt etter.

Denne regionen er også et tyngdepunkt for verdiskaping og kompetanse knyttet til olje og gass.

Det gjelder for eksempel de som driver med fabrikasjon på Tranby og på Kongsberg, og de som sitter i kontorlandskap her på Fornebu og i Asker og utvikler de høyteknologiske løsningene som energimarkedene etterspør. Det er også en vesentlig del av historien om norsk leverandørindustri.

La meg understreke: vi trenger begge deler!

Nå har vi lagt bak oss en krevende periode for petroleumsnæringen. Da kan vi forsøke å løfte blikket litt og se på hvilke muligheter som byr seg.

For selv om Norge på mange måter er et lite land, er vi en stor energinasjon. Vi har en energisektor nasjonalt som er basert på ren og fleksibel vannkraft. Nær 70 prosent av energiforbruket vårt dekkes av fornybar energi. Det er det få som kan matche.

Vi dekker om lag 25 prosent av EU-landenes gassbehov og om lag 2 prosent av verdens oljeforbruk. Det er store tall for en nasjon på drøye 5 millioner mennesker.

Da må vi spørre oss: hvordan kan Norge fortsette å levere til en verden som etterspør energi, som er produsert på en mest mulig bærekraftig måte?

Energimarkedene i verden er i rask endring. Verden trenger både mer energi og mindre utslipp. Begge deler er reflektert i FNs bærekraftsmål.

Verdens befolkning vokser nå med om lag ett Tyskland i året (rundt 80 millioner). Med andre ord skal stadig flere mennesker i verden ha tilgang til energi – et gode vi i Norge noen ganger tar for gitt.

Samtidig løftes levestandarden verden over. Dette vil igjen kreve enda mer energi.

Det er ulike syn på hvordan den samlede energietterspørselen vil utvikle seg framover. IEA er et toneangivende analysemiljø globalt. Deres prognoser viser at den globale energietterspørselen vil øke betydelig også de neste 25 årene.

En del av dette dekkes av en veldig vekst i produksjon fra fornybare energikilder som vind og sol. Det er svært positivt. Men dagens kunnskap tilsier at veksten i vind og sol langt ifra vil være nok til å dekke den samlede etterspørselen på tiår.

IEAs siste analyser viser at det trengs om lag 40 millioner fat ny oljeproduksjon for å dekke forbruket i 2040 - selv i deres bærekraftsscenario.

Dette scenariet er forenlig med Paris-avtalens utslippsmål og langt mer ambisiøst enn den politikken som i dag føres i landene rundt omkring i verden.

Å levere ren energi til alle samtidig som klimaendringene stoppes er en formidabel oppgave. Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser dette med all tydelighet.

For å nå målene trenger vi et bredt spekter av tiltak. Vi må både produsere og forbruke energi med så lite karbonavtrykk som mulig.

Norsk olje- og gassproduksjon er godt posisjonert i lys av Paris-avtalen.

Vi har i lang tid stilt strenge krav til at selskapene produserer med lavest mulig utslipp, blant annet gjennom en særnorsk høy CO2-avgift, kvoteplikt, forbud mot brenning av gass og bruk av beste tilgjengelige teknologier ved nye utbygginger.

Denne politikken har gitt gode resultater. Vår olje- og gassproduksjon har i snitt betydelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet.

Vi har en stolt tradisjon for bærekraftig forvaltning av våre energiressurser. Det skal vi fortsette med.

Dette kommer tydelig til uttrykk når vi ser på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

Det viser for det første hvordan denne næringen vil fortsette å skape svære inntekter til glede for arbeidstakere, selskaper og den norske statskassen. For det andre viser Sverdrup hvordan vi utvinner olje og gass på en mest mulig bærekraftig måte.

Det fikk jeg se med egne øyne da jeg var ute på feltet for et par uker siden.

For å ta utslippene først: ved hjelp av kraft fra land, vil produksjonen fra Sverdrup ha rekordlave utslipp. 0,67 kilo CO2 per fat er mindre enn en tiendedel av utslippene fra resten av norsk sokkel.

Og det er hele 25 ganger lavere enn gjennomsnittlige utslipp på verdensbasis.

I neste byggetrinn vil også feltene Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog få kraft fra land.

Det kan gi besparelser i CO2-utslipp på opp mot 750 000 tonn per år. Det er et veldig høyt tall, som tilsvarer utslippene fra 375 000 biler, eller 1/6 av den norske bilparken.

Sverdrup er et gigantprosjekt. Rett og slett Norges største industriprosjekt.

Sverdrup vil ha høy produksjon i mange år. Det samme gjelder norsk sokkel. Godt hjulpet av Sverdrup vil Norge forbli en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass.

Det bidrar til å sikre leveranser til våre nære partnere i Europa. Og til å sikre store inntekter til velferdsstaten.

Den samlede aktiviteten på sokkelen gir også direkte og indirekte jobb til 170 000 mennesker, nærmest i alle kroker av landet vårt.

Sverdrup krever enorme leveranser. Aktivitet på norsk sokkel  skaper betydelige positive ringvirkninger i norsk økonomi.

Over 70% av kontraktene i første fase av utbyggingen gikk til norske leverandører. Jeg er sikker på at flere av dem er her i rommet i dag.

En del av jobbene som skapes finner vi i Subsea Valley.

Så lenge verden etterspør olje og gass vil selskapene i Subsea Valley og resten av norsk leverandørindustri fortsette å levere nøkkelelementer til utbygginger. Både på norsk sokkel og på andre siden av kloden.

Selv om olje og gass kommer til å være i sentrum også i tiden fremover, ser dere også muligheter på andre områder. Det er positivt!

Det finnes allerede mange eksempler på hvordan kunnskapen som er opparbeidet i petroleumsnæringen kommer til nytte i andre havbaserte næringer, helse, romfart og en rekke andre næringer. Det er oppmuntrende at Subsea Valley vil bruke kompetansen og erfaringen også i nye næringer.

Som en anerkjennelse av det arbeidet som er gjort, ble Subsea Valley i fjor tildelt status som NCE - Norwegian Centre of Expertise for energiteknologi. Det håper jeg kan tjene som en inspirasjon på veien videre.

For det er ikke tvil om at vi trenger enda mer innovasjon og vilje til å utvikle morgendagens løsninger – også fra miljøer som ligger langt fremme allerede, som Subsea Valley.

Denne driften til å skape noe nytt og å forbedre det vi allerede har, har vært noe av nøkkelen til suksess for norsk leverandørindustri helt siden starten av oljehistorien. I dag handler det ikke minst om å ta i bruk de muligheter som digitaliseringen gir. La meg gi et eksempel:

PETROMAKS 2 støtter et prosjekt i regi av bedriften Earth Science Analytics AS, som heter «Machine Learning in Geoscience». Prosjektet viser hvordan digitalisering er i ferd med å endre seismikkbransjen.

I dag bruker geologer omtrent 70 % av tiden sin på seismikktolkning. Ved hjelp av kunstig intelligens kan deler av tolkningsprosessen automatiseres.

Dette gjør det langt enklere og mer effektivt å hente ut relevant informasjon fra seismikkdata.

Teknologien kan kombineres med verktøy for analyse av brønndata. Det vil hjelpe oljeselskapene til å ta bedre beslutninger, basert på store mengder pålitelige data. Kvaliteten på analyser av undergrunnen blir rett og slett betraktelig forbedret – det betyr mer aktivitet og høyere verdiskaping.

Regjeringen prioriterer arbeidet for å utvikle og ta i bruk ny teknologi høyt. Helt siden vi tiltrådte har vi styrket energi- og petroleumsforskningen, og den satsingen fortsetter i budsjettet for neste år.

I utformingen av forskningspolitikken lener vi oss i stor grad på OG21-strategien. Den har satt både digitalisering og teknologier for lavutslipp høyt på dagsorden.

Jeg vil gjerne få trekke frem at det er satt av 15 millioner kroner til å opprette et forskningssenter for lavutslippsteknologi for petroleumsvirksomheten. Tildeling vil etter planen skje i januar 2019. Senteret vil være i full drift i 2019.

Da skal jeg få oppsummere.

Jeg er overbevist om at fremtiden er lys for petroleumsvirksomheten og leverandørindustrien i Norge. En svært kompetent og offensiv industri har bedret sin konkurranseevne de siste årene, gjennom hardt og målrettet arbeid.

Regjeringens fremste bidrag er å opprettholde et stabilt rammeverk som bidrar til lønnsom og bærekraftig produksjon på sokkelen.

Grunnlaget for aktiviteten i leverandørindustrien er og blir ressursene til havs.

Derfor har jeg sagt fra første stund siden jeg ble statsråd at det ikke går an å være for ringvirkninger på land, men mot petroleumsvirksomhet på sokkelen. Man får ikke det ene uten det andre.

Derfor kommer regjeringen til å fortsette å tilby attraktive letearealer til selskapene på sokkelen. Dette skaper i neste omgang grobunn for høykompetente og produktive arbeidsplasser i leverandørindustrien.

Det er noe jeg ønsker meg overalt i Norge, ikke minst i Oslo-området og i Subsea Valley!

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen