Norsk politi er på rett vei!

Man skal tåle konstruktiv kritikk av ulike sider ved tidenes største reform i Norsk politi. Man skal også lytte, evaluere og justere underveis.

Man har forståelse for at utålmodige nyutdannede polititjenestemenn og kvinner ønsker seg raskt ut i fast jobb. Men, helt ærlig talt; det er ingen krise i norsk politi! Svartmaling av situasjonen er ingen tjent med.

Undertegnede har tidligere bitt kalt både hjernevasket og inhabil når man har deltatt i samfunnsdebatten rundt reformen. Jeg understreker uansett at de positive endringene som påpekes i dette innlegget tåler både dypdykk og faktasjekk. Det er nå, slik jeg ser det, helt på sin plass å komme med konkrete eksempler på positivutvikling, knyttet til beredskap og reform.

Visste du for eksempel at siden 2013 har antall tjenestepersoner i politiets Beredskapstropp økt med over 50 prosent? Troppen er i dag døgnkontinuerlig tilgjengelig på 5 minutter. Det har også blitt anskaffet mye nytt utstyr - blant annet egne aksjonsbåter, levert nå i 2018. Viktig, men ikke så mye omtalt.

Verdt å nevne er også politiets nye beredskapssenter på Taraldrud, med byggestart mars i år. Senteret vil dekke behovene til nevnte beredskapstropp, bombegruppen, kriseog gisselforhandlere samt politiets helikoptertjeneste. Taraldrud er både riktig, og ikke minst viktig. Senteret vil stå ferdig i 2020.

I disse dager bytter man ut eldre helikopter med nye. Tre nye politihelikoptre av typen AW169 (med opsjon på ytterligere tre) og hele 16 nye redningshelikopter av typen AW101 er på vei til Norge. Det går framover med beredskapen her til lands, ikke det motsatte. Og de grusomme hendelsene 22.07.11 viste behovet for endringer og forbedringer. Dette tar man på største alvor!

Når det gjelder evaluering og oppfølging av nærpolitireformen, er det på sin plass å påpeke at dette gjøres av blant annet Difi, POD og politisk ledelse. Difi leverte for en tid tilbake en følgeevaluering av reformen. Den viser, helt sikkert overraskende for mange, at reformen er i rute. Den viser også at det er krevende å stå i reformprosess over så lang tid. Difi leverer ny rapport i februar 2019 og sluttrapport i februar 2020.

Det er fristende å påpeke konkrete bevilgninger og tallenes tale her, men synes det holder å nevne at politiet de siste årene har vært budsjettvinnere. Prioriteringer gjøres gjennom politifaglige vurderinger. Det er ikke verken ønskelig eller særlig hensiktsmessig at politisk ledelse detaljstyrer norsk politi. Det betyr ikke det samme som at man ikke følger med i timen.

Justisminister og andre besøker i disse tider alle de nye politidistriktene. Her har vi samtaler med regional ledelse og tillitsvalgte. Vi ber om, og får forhåpentligvis, ærlige tilbakemeldinger rundt spesielt reform og utvikling. I tillegg er man ute med tjenestemenn i førstelinje, uten media til stede. Dette også for å få «rene ord for pengene» fra tjenestemenn og kvinner. Og tilbakemeldingene inneholder både konstruktiv kritikk og eksempler på at ikke alt var bedre før. Man deltar også på ulike seminarer med tjenestemannsorganisasjoner, mellomledere og toppledelsen i norsk politi. Og vi tar tilbakemeldingene til oss.

Til slutt ønsker jeg å påpeke at reformen helt fram til juni i år har bestått av strukturendringer. Av denne grunn er det kanskje lov å kalle noe av kritikken litt prematur. Det ligger i mange menneskets natur å være motstander av alt nytt. Noen mener sågar at alt var bedre før. En ting er helt sikkert; kriminaliteten utvikler seg - det må også norsk politi. Derfor er og var det helt nødvendig med reform.

Til toppen