Norsk sjømat tilsvarer 36 millioner måltider hver dag – men hvem er matminister?

Tale holdt under årsmøtet til Norges Sildesalgslag

                                                                                           Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen!

Det er en stor glede for meg å få tale på Årsmøtet i Sildesalgslaget! 

Sildesalgslaget er en solid og tradisjonsrik organisasjon i norsk fiskerinæring. Sildesalgslaget tilbyr i dag en effektiv markedsplass for pelagisk fisk, og utfører forvaltningsoppgaver for myndighetene på en god måte.

Som tittelen på dette innlegget avslører eksporteres det 36 millioner måltider med norsk sjømat, hver dag!  Pelagisk fisk er en viktig matressurs og utgjør en stor del av disse daglige måltidene!

Verdens befolkning stiger og i 2050 vil vi være 9 milliarder mennesker på jorden.                       

Det er mange munner å mette!

Dette betyr at vi er nødt til å finne effektive måter å produsere mer mat på. Fisk er en fornybar ressurs, om den forvaltes rett. Bærekraftig fiskeri og akvakultur har en viktig rolle for å kunne fø fremtidens økende befolkning.

Det er derfor ikke overraskende at FNs matsikkerhetskomité (CFS) mener at sjømatens rolle for matsikkerhet og ernæring må fremheves mer. En rapport fra et høynivå ekspertpanel i komitéen konkluderte med at fisken i dag ikke har den plassen den fortjener når vi ser på hvor viktig den egentlig er. Vi må derfor arbeide for å løfte dette frem i alle relevante fora og arbeid.

Norge er en av verdens største sjømateksportører. Å dokumentere at sjømaten vår er trygg og sunn er derfor avgjørende. Dette sikrer næringens omdømme, samtidig som det imøtegår eventuell tvil og ivaretar forbrukernes og markedets tillit.

I Norge er vi gode på mattrygghet. En sammenstilling fra Mattilsynet for 2015, viser at det er få som blir syke av mat, inkludert fisk i Norge.

Ansvaret på matområdet er i Norge delt mellom de tre matdepartementene; Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Og hvis dere lurte: også fiskeriministeren er matminister!

Han er opptatt av å fremheve havet som leverandør av næringsrik mat. Ved å fremheve havets rolle som matfat blir det åpenbart for alle at vi må sikre rene og bærekraftige hav

Fra et helse og ernæringsperspektiv bør vi alle spise fisk. Forskning viser at inntak av fisk har betydning for en god helse.

Vi vet også at gode kostholdsvaner starter tidlig. Derfor støtter vi tiltak som gir barn og unge gode erfaringer med sjømat, som myndighetenes ernæringsprogram "Fiskesprell".  

"Fiskesprell" kurser ansatte i barnehage, SFO og skoler slik at de kan gi barn og unge positive erfaringer og gjøre sjømat til et naturlig valg.

Jeg er glad for å kunne fortelle dere at vi i 2016 også har satt av 6 millioner kroner til andre sjømattiltak spesielt rettet mot barn og unge.

Og for at alle skal finne noe som faller i smak må vi kunne tilby et mangfold av sjømat av ypperste kvalitet. Vi spiser fremdeles mest torsk og laks, og det er et stort potensiale til å øke konsum av andre arter, som for eksempel sild og makrell.

Det er et betydelig vekstpotensial i de marine næringene, og satsing på forskning og utvikling er en forutsetning for å realisere dette potensialet.

Dette prioriteres høyt av regjeringen, og vi har allerede økt bevilgningene til marin forskning med til sammen 110 millioner kroner de to siste årene.

I statsbudsjettet for 2016 økte vi bevilgningene til marin forskning og forskningsinfrastruktur ytterligere med i overkant av 190 millioner kroner.

Satsingen følger opp Masterplan for marin forskning og skal gi mer kunnskap som grunnlag for bærekraftig vekst i sjømatnæringen.

Det er alltid et ønske å bedre kunnskapsgrunnlaget for å bedre forvaltningen av våre fiskebestander.

I forbindelse med behandlingen av sjømatindustrimeldingen har Stortinget bedt om en "opptrappingsplan for ressursforskning". Fiskeriministeren vil komme tilbake til opptrappingsplanen i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet.

I 2016 budsjettet har vi også satt av 100 millioner kroner til opprusting av forskningsfartøyene.

Vi har et stort behov for ressursforskning. Derfor er det bra at gytetoktet ble gjennomført både i 2015 og 2016.

Funnene fra disse kan få betydning for sildekvotene fremover. Forskerne har imidlertid vært klare på at dette toktet bare er ett av flere element som kan påvirke kvotesituasjonen.

Jeg har fått med meg at fiskere og forskere har hatt en noe ulik oppfatning av hvor mye sild som faktisk er i sjøen – desto viktigere er det at vi jobber godt sammen slik at vi kan få til samarbeid.

Det har også pågått en såkalt "benchmark" på sild. Det er en revisjon av forskningsmetodene. Det er for tidlig å si hva resultatet av denne prosessen blir.

Jeg håper som dere, at resultatet vil være positivt for silda. I mellomtiden må vi la forskerne gjøre jobben sin grundig gjennom de rette internasjonale prosessene. 

Når forskerne har sagt sitt om hvor store ressursene er og hvor mye vi kan fiske – så begynner den internasjonale drakampen om de bestandene vi deler med andre land. De internasjonale forhandlingene er uunnværlige for et bærekraftig fiske og de som forhandler på Norges vegene gjør en meget viktig innsats for norsk fiskeriforvaltning.

Vi ønsker å inngå avtaler med de berørte kyststatene om alle delte bestander. Det var derfor positivt at vi oppnådde en bilateral avtale med EU både på sild og kolmule om gjensidig adgang til EU-sonen og norsk sone.  

Etter å ha sikret bestanden må vi også finne markeder for den norske sjømaten. Selv om vi er en fiskespisende nasjon og Norge er et av de viktigste markedene, er norsk sjømatnæring en eksportrettet næring. Det viktigste for sjømatnæringen er derfor tilgang på markeder for våre produkter.

Arbeidet med å bedre markedsadgang for norsk sjømat er en kontinuerlig prosess, og det legges vekt på å etablere nye frihandelsavtaler gjennom EFTA.

Jeg vil også fremheve at vi jobber målrettet for å begrense effekten og omfang av veterinære handelshindre.

Handelspolitikken drives i dag framover utenfor WTO, av nye regionale frihandelsavtaler, slik som TPP i Asia og Stillehavet og TTIP mellom EU og USA.

TPP-avtalen kan bidra til at Norge får enda dårligere markedsadgang til TPP-land som vi ikke har avtale med, som for eksempel Japan. Forhandlinger med Japan har lenge vært prioritert fra norsk side, men Japan har hittil ikke vært villig til å innlede forhandlinger med oss. Vi har derfor besluttet å intensivere innsatsen overfor Japan med mål om å forhandle frem en frihandelsavtale.

EUs satsing på nye handelsavtaler med New Zealand, Australia og Japan gjør det enda viktigere for oss å satse videre i Asia.

EFTA jobber nå med å ferdigstille de pågående forhandlingene med Vietnam og Malaysia. Vi har nylig avtalt ny forhandlingsrunde med Indonesia. Dette har vi jobbet med siden forhandlingene ble satt på vent i forbindelse med det indonesiske presidentvalget i 2014. Så dette er gode nyheter!!  Det mest gledelige er at vi nå har skrevet under frihandelsavtalen med Filippinene – dette betyr nye markedsmuligheter i Asia! 

I tillegg til Asia jobber Norge for at EFTA skal styrke handelsrelasjonene med Australia, Afrika (Det østafrikanske fellesskap) og Mercosur (Brasil). Men dette er prosesser som vil ta tid. 

USA er i denne kontekst en større sak på grunn av TTIP-forhandlingene. Norge er naturlig nok ikke en del av forhandlingene og det er usikkert når en avtale vil foreligge. Men, en avtale vil kunne ha konsekvenser for konkurransevilkårene for sjømatnæringen i USA og i EU.

Nærings- og fiskeridepartementet utlyste nylig en utredning om konsekvenser av TTIP for Norge og ulike norske veivalg. Oppdraget gikk til NUPI og de vil nødvendigvis måtte se nøye på konsekvensene for sjømatnæringen.

Ambisjonen er at utredningen skal inngå i et beslutningsgrunnlag for regjeringen for hvordan vi skal forholde oss til TTIP.

Vi kommer til å fortsette jobben for å sikre frihandel for fisk i EU – men jeg må understreke at dette er en krevende sak. Motstanden mot å gi Norge bedre markedsadgang i EU er tydelig – og den blir mer åpenbar når vi snakker om bearbeidede produkter. I tillegg, er det klart at for å gi noe til Norge, vil EU ha noe tilbake.

Avtalen med EU som gir tollfrie kvoter for bearbeidede makrell og sildeprodukter ble undertegnet 3. mai.

Det betyr at vi forhåpentligvis snart er ferdig med kompliserte gjennomføringsprosedyrer slik at EU kan åpne de nye kvotene.

Mest realistisk vil nok disse først åpnes til høsten 2016.

                                                        ***

Regjeringen har lagt fram en sjømatindustrimelding med konkrete tiltak for å styrke konkurransekraften i sjømatindustrien i Norge. Vi ser i disse tider, med lav oljepris og økende arbeidsledighet, at dette er viktigere enn noen gang.

Selv om vi ble enige om mye, vil flertallet på Stortinget på mange områder fortsatt utrede og lage nye strategier. Vi skal for eksempel lage en strategi for rekruttering, en strategi for helårsarbeidsplasser i sjømatindustrien og en strategi for bruk av alt restråstoff.

Når det gjelder de tre pliktene vil en samlet næringskomite at en kommisjon skal se på disse i sammenheng. Med den debatten som har vært om dette kan det være fornuftig å utvide kommisjonens arbeid slik at vi får et bredest mulig forlik.

Når det gjelder tiltak for økt konkurransekraft vil jeg trekke frem at Stortinget ønsker å sette ned et ekspertutvalg som skal se på forenklinger og forbedringer i systemet for førstehåndsomsetningen av fisk.

Førstehåndsomsetningen har betydning for den samlede verdiskapingen i sjømatnæringen. Det er derfor viktig at salgslagene utøver sitt mandat på en måte som sikrer effektive og gode markedsplasser med like konkurransevilkår for aktørene. Dette er også næringskomiteen enig i.

Næringen[1] har tatt signalene i meldingen og allerede funnet sammen på sentrale punkter. Ingenting er bedre enn at partene seg imellom har klart å finne løsninger. Dette er også i tråd med intensjonen i meldingen om at de ulike delene av verdikjeden for villfisk i større grad må jobbe sammen. 

Jeg vil legge til at Sildesalgslaget, med sitt prøveprosjekt med Sjømat Norge, her har gått i bresjen. Dere ble tidlig enige om å prøve ut en ny modell for minsteprisfastsettelse for nvg-sild. Prøveordningen har nå gått ut og jeg har hørt rykter om at det arbeides med å sette dette ut i livet med flere arter. Dette er spennende og noe vi absolutt må be et ekspertutvalg se hen til når de starter sitt arbeid.

Regjeringens arbeid med å gjennomføre alle de vedtak Stortinget har fattet har akkurat startet. Vi vil også her legge vekt på et godt samarbeid med hele sjømatnæringen.

                                                                    ***

Kjære alle sammen,

Bærekraftig forvaltning av fiskeri og havbruk er en grunnleggende forutsetning for all videreutvikling av sjømatnæringen.

I tillegg er det et mål å legge til rette for at de marine ressursene utnyttes optimalt og på en måte som gir høyest mulig verdiskaping.

Også i et ernæringsmessig perspektiv er det sentralt å ta vare på matressursene vi høster fra havet.

Fiskeri- og havbruksnæringen har et uutnyttet potensiale. For å nå den spådde eventyrlige veksten i næringen må vi nødvendigvis svømme litt motstrøms.

Dette kan til tider være tungt.

Regjeringen ønsker at næringen skal lykkes med en bærekraftig, fremtidig vekst, og vil fortsette å jobbe for å bedre næringens vekstvilkår.

Dere har veldig spennende temaer på dagsorden i dag og jeg ønsker dere et godt årsmøte!

Takk for oppmerksomheten!

 



[1] Sjømat Norge, Norges Fiskarlag og Fiskesalgslagenes samarbeidsråd.