Norsk sjømatnæring – en global aktør

Fiskeriminister Aspakers innlegg ved Sjømatdagene på Hell, 21.januar 2014

Fiskeriminister Aspakers innlegg ved Sjømatdagene på Hell, 21.januar 2014

Kjære alle sammen!

Dette er mitt første møte med Sjømatdagene på Hell. Men jeg har skjønt at dette er en viktig møteplass for næringen. Slike årlige samlingspunkter er viktige, og jeg er glad for å være her sammen med dere i dag. Med min bakgrunn fra utdannings- og forskningspolitikken vet jeg å verdsette verdien av å utveksle både meninger, erfaringer og ny forskning.

Det handler om å dele erfaringer og kunnskap og på den måten bidra til videre utvikling.  Å lære av hverandre er ikke bare nyttig, men faktisk helt nødvendig. I fremtiden er jeg sikker på at Sjømatdagene på Hell blir enda viktigere og større enn i dag. Hvis vi ser tilbake i tiden, hvem hadde for tretti år siden trodd at norsk sjømatnæring skulle ha den fremskutte posisjonen den har i dag?

Regjeringsplattformen:

Den nye regjeringen har åtte viktige satsingsområder. Et av disse områdene er økt konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Vi vil løfte konkurransekraften for næringslivet i fastlands-Norge. Sjømatnæringen er viktig - ikke bare for kysten, men for hele Norge. Derfor må vi bidra til at næringen får tatt i bruk potensialet for bærekraftig vekst i fremtiden. Regjeringen vil arbeide for at sjømatnæringen vokser. Samtidig vil det bidra til at Norge blir mindre avhengig av olje- og gassnæringen fremover.

Et annet viktig område er kunnskapsutvikling.  Vi ønsker å satse stort på kunnskap. Ny kunnskap, blant annet gjennom økt forskning er avgjørende for å løfte konkurransekraften og legge grunnlaget for fremtidige arbeidsplasser.

Dette arbeidet har regjeringen kommet godt i gang med, og allerede i statsbudsjettet for 2014 rakk vi å gjøre noen grep. Vårt forslag om å fjerne arveavgiften i statsbudsjettet vil gjøre det lettere å gjennomføre generasjonsskifter i bedrifter. Vi har redusert formueskatten og investerer mer i transport og infrastruktur. Vi har også oppnådd bedre avskrivingssatser for små- og mellomstore bedrifter og utvidet SkatteFunn-ordningen. Dette er tiltak som vil øke konkurransekraften i sjømatnæringen.

Nye NFD:

Det er knappe tre uker siden det nye Nærings- og fiskeridepartementet ble opprettet. Det nye departementet består av de nå nedlagte departementene; Fiskeri- og kystdepartementet (med unntak av kyst- og miljøavdelingen) og Nærings- og handelsdepartementet. Vi har fått inn konkurransepolitisk avdeling fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I tillegg har det nye departementet nå ansvar for selskapslovgivningen.

Vi har to konstitusjonelt ansvarlige statsråder:

Sjømatnæringen vil fortsatt ha sin egen statsråd. Den store gevinsten er tyngre og bredere fagmiljøer som skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet vi ser i norsk sjømatnæring.

Statsråd Monica Mæland har ansvaret for departementets øvrige saksområder i tillegg til det administrative.

Med den nye departementsstrukturen signaliserer vi en mer næringsrettet fiskeri- og havbrukspolitikk. Nærings- og fiskeridepartementet skal fremme norsk næringsliv og handel, og bidra til en bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Et av formålene med endringen var å se innovasjons-, nærings- og handelspolitikk i tettere sammenheng med fiskeri- og havbrukspolitikken. Det nye departementet har blitt et stort og slagkraftig departementet med mange virkemidler som har betydning for å ta i bruk potensialet i sjømatnæringen.

 

Eksporttall 2013 og marked:

2013 ble et rekordår for sjømateksporten med en eksportverdi på 61 milliarder kroner! Økningen er på over 13 prosent fra den tidligere rekorden satt i 2010, eller 17 prosent mer enn 2012.  Den viktigste årsaken til veksten er økt etterspørsel etter laks. Vi har hatt mindre laks å tilby, noe som har medført en langvarig høy laksepris i hele 2013.  Det er ingen tvil om at det har vært et svært godt år for norske lakseoppdrettere! God inntjening gir muligheter for nye investeringer i tiden fremover.

 

For torsken sin del har bildet vært motsatt. I 2013 hadde vi en volumøkning i torskeeksporten på 38 prosent. Et mye større tilbud av torsk over kort tid har medført lave priser i markedet. Vi ser det tydelig på verdiøkningen som ble snaue 4 prosent i 2013. Det er ikke tvil om at loven om tilbud og etterspørsel virker. Volumet har økt betydelig mens viktige markedsland opplever euorkrise. Torsken kalles ofte havets Rolls Royce, og er en sunn og smakfull fisk som som fortjener å bli satt bedre pris på i markedet. Her har næringen mange muligheter. Jevne leveranser og god kvalitet er viktig for kresne forbrukere, og det vil kreve økt innsats for å finne bedre løsninger fremover.

 

Så å si ”hele verden” har tilgang på norsk sjømat. En så global næring stiller naturligvis krav til markedskunskap og kunnskap om de ulike forbrukerne preferansers i de ulike markedene, når det gjelder for eksempel utseende, form og emballering.  Kunnskapsbygging, strategisk markedsarbeid og forskning er derfor viktig. Sjømatrådet i samarbeid med FHF gjør en kjempeviktig jobb her. Jeg vil jobbe for at markedsforskning og markedsretting i sjømatbedrifter får enda større prioritet gjennom de virkemidlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

 

Fremtidsutsikter i sjømatnæringen:

Nysgjerrige og kunnskapshungrige norske aktører har i samarbeid med forskningsmiljøer skapt og utviklet en fantastisk dynamisk næring langs kysten. Men jeg tror at sjømatnæringen har enda mer å gå på. Næringen kan strekke seg enda mer for å bidra ytterligere til verdiskaping. Og ikke minst, den kan bli en global aktør på flere fronter enn å bare være råvarelevarandør. Jeg vil minne om arbeidsgruppen, oppnevnt av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, sin rapport: ”Verdiskaping basert på produktive hav i 2050”.  I analysen anslås det at den norske sjømatnæringen i 2050 kan få en omsetningsverdi på 550 milliarder kroner, noe som i så fall er en seksdobling sammenlignet med 2010.

 

Hvordan skal vi klare det? Regjeringen vil følge opp visjonen om en flerdobling av verdiskapingen gjennom å tilby rammebetingelser som sikrer næringens konkurransekraft.

Flerdobling av verdiskapingen de neste tiårene handler ikke bare om å øke lakseproduksjonen. Det må tenkes nytt, smart og utvikles teknologi og løsninger for å få mest mulig verdi ut av den fisken vi tar opp av havet.

 

Teknologi og kunnskap kan også bli en stor eksportvare i seg selv. Med den kompetansen og kunnskapen som allerede i dag fins hos leverandørsegmentet for sjømatnæringen i Norge, har leverandørsiden uten tvil store muligheter til å kunne hevde seg og stå på egne ben i internasjonal sammenheng.

 

Når vi konkurrerer med land som har tilgang til billig arbeidskraft, vil kunnskapen vi legger i produktet være et viktig konkurransefortrinn – i tillegg til opprinnelse og kvalitet. Forskning og utvikling er derfor avgjørende for at fiskeri- og havbruksnæringen skal utvikle seg videre.

 

Regjeringen har understreket dette ved å omdisponere fra mer tradisjonelle tilskuddsmidler til forskning og utvikling i statsbudsjettet for 2014. Målet er at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, og at to tredeler skal komme fra næringen.

 

Som jeg tidligere har sagt er kunnskap en helt sentral del av regjeringsplattformen. Kunnskapssatsingen går som en ”blå” tråd gjennom hele plattformen, og denne tråden skal være synlig og sterk gjennom den politikken som nå skapes. Jeg mener forskningsinnsatsen fra fiskeri- og havbruksnæringen i dag viser at næringen har vilje, men innsatsen må trappes opp. Skal fremtidsambisjonene om vekst nås, må det satses på forskning og utvikling i dag. Forskning og utvikling gir gevinst i form av lønnsomhet, og næringen må ta større ansvar. Vel anvendt ny kunnskap gir penger i kassen.

 

Men det er ikke til å stikke under en stol at det er hard konkurranse om kloke hoder. Det er avgjørende for sjømatnæringen å synliggjøre at næringen er spennende og interessant for personer med ulik bakgrunn og utdanningsnivå. Denne er utfordring er reell, og vi er nødt til å tenke strategisk rundt den. Jeg er mer enn åpen for forslag til hvordan sjømatnæringen og de etablerte sjømatregionene kan bli enda mer attraktive for et bredt spekter av gode kandidater.

 

Jeg er derfor veldig glad for at vi her i dag har studenter tilstede som skal delta i Marin Student Boot Camp under Sjømatdagene.  Boot Campen er et rekrutteringsprosjekt akvARENA arrangerer på vegne av Innovasjon Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. En gruppe studenter fra norske universiteter og høgskoler med tverrfaglig bakgrunn skal få bryne seg på en reell problemstilling i sjømatnæringen. Vinnergruppen vil i løpet av konferansen få presentere sine forslag. Vi vil gjerne se flere rekrutteringsprosjekt som dette slik at vi kan vise hvor spennende og viktig sjømatnæringen er. Jeg ønsker studentene lykke til med arbeidet, og håper å se dem igjen i forskjellige yrkesposisjoner i sjømatnæringen.

***

 

Utfordringer og muligheter:

Selv om vi i dag har kommet langt, og fremtidsutsiktene er lyse, er det fortsatt mange skjær i sjøen.  

 

Regjeringen er positiv til vekst i havbruksproduksjonen. Vi tar sikte på å legge til rette for vekst gjennom å øke produksjonskapasiteten på eksisterende laksekonsesjoner og ved å tildele nye. Nytildelinger skal baseres på objektive tildelingskriterier. Utforming av slike tildelingskriterier er et arbeid som er i startfasen.

 

Vekst må imidlertid skje innenfor bærekraftige rammer. Næringen er nødt løse utfordringene med lus og rømming. Her er det blant annet viktig at leverandørene til havbruksnæringen organiserer seg bedre, og at leverandører og havbruksnæringen samarbeider bedre og tettere i fremtiden. På lengre sikt må utfordringer som tilgang på de riktige lokalitetene og nye fôrkilder løses om potensialet skal realiseres.

Det siste begynner å haste. For å løse behovet for nye fôrkilder, vil også et tett FoU-samarbeid være nødvendig.

Så kunne vi lese i Dagens næringsliv i helgen om at Staten fremstår som et mangehodet troll, når det gjelder tilsyn i havbruksnæringen. Slik skal det ikke være og jeg vil se nærmere på om tilsynsarbeidet inn mot havbruksnæringen kan innrettes på en annen måte. Hvilke grep som skal tas, må vi avklare i samarbeid med andre berørte departementer.

Men det kan også være på sin plass å minne om at Fiskeridirektoratet de siste 4 årene har fått økt bevilgningen til havbrukstilsyn med 20 mill kr, og at Mattilsynet fra om lag 1700 tilsyn i 2010 har økt innsatsen og gjennomførte over 3200 tilsyn i 2012.

 

Når det gjelder de grønne konsesjonene, skal vi nå fullføre den pågående tildelingsrunden. Før jul omgjorde departementet alle vedtakene i den første gruppen med avvisningsvedtak fra Faggruppen (som behandler sakene i første instans). I går ettermiddag sendte vi ut en ny gruppe med vedtak om omgjøring av avvisningsvedtak. De siste klagesakene tar vi sikte på å få vurdert i løpet av januar. 

 

Areal er et knapphetsgode. Havbruksnæringen trenger tilgang på egnet sjøareal for å kunne vokse. Derfor bør kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, få sin del av inntektene fra laksekonsesjonene. I forbindelse med årets tildelingsrunde skal kommunene motta en fast prosentvis del, 40 prosent, av vederlaget for nye laksekonsesjoner og ikke et forhåndsbestemt beløp pr konsesjon, slik regjeringen Stoltenberg II la opp til. Hvilken sum kommunene vil motta, vil først bli kjent etter at behandlingen av er gjennomført. Det er imidlertid anslagsvis tale om et beløp i størrelsesorden 180 mill. kr.

 

Vi har hatt et forslag om å innføre gjennomsnittlig rullerende MTB på høring. Høringsinnspillene vi har fått, er mange. Jeg registrerer at innspillene avdekker stor uenighet innad i havbruksnæringen. Vi vil nå sette oss inn i synspunktene og gjøre våre vurderinger, før vi tar endelig beslutning i denne saken.

 

En ny tøff sesong med torskefiske står nå for døren. Også i år er kvoten rekordhøy. På grunn av torskens vandringsmønster landes mesteparten allerede før påske. Det rapporteres stadig om at industrien sliter med helårig produksjon. Grunnen er mangel på råstoff i tiden utenom vinterfisket, og at mottakskapasiteten på landsiden er sprengt.  Det rapporteres også om varierende kvalitet på landingene, spesielt i høysesongen.

 

Det er lite vi kan gjøre med torskens vandringsmønster. Derfor har jeg fått øynene opp for levendelagring av torsk. Dette vil kunne gjøre det mulig å sikre en jevnere tilgang på ferskt råstoff til markedet. Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur ved Nofima har i flere år drevet med forskning på levendelagring av torsk. Forskningsresultatene viser at kvaliteten på produkter av torsk som er levendelagret, kan være høy. Denne kunnskapen er viktig siden det innebærer høyere kostnader å fiske for levendelagring.

 

En utjevning av markedstilbudet av torsk vil kunne bidra til høyere priser, til både fisker og industri. Jeg vil derfor denne våren legge fram en strategi for økt levendelagring med vekt på forenkling og forutsigbare rammevilkår for levendelagring. Jeg har i reguleringsopplegget for 2014 økt avsetningen til kvotebonus for levendelagring fra 1 000 tonn til 4 000 tonn. Satsen for kvotebonus på 50 prosent videreføres. Med 4 000 tonn i avsetning gir dette rom for at inntil 8 000 tonn kan fanges under denne ordningen.

 

Det fins andre utfordringer som det burde være enklere å gjøre noe med. Hvitfiskrapporten som Mattilsynet la frem i fjor viser at det er store utfordringer i hvitfiskvirksomhetene. Jeg hadde i oktober et møte med næringen om dette, og skal ha et nytt møte i vinter. Jeg legger til grunn av næringa tar dette på alvor og sikrer at regelverket etterleves.  Ansvaret ligger hos næringsaktørene, men Mattilsynet har også en viktig jobb med å føre tilsyn. 

God råstoffkvalitet er avgjørende for verdiskapingen, og dette er viktig å arbeide med i hvitfisknæringen.

 

Som de fleste nå er kjent med, arbeides det med sikte på at fiskesalgslagene, som i dag har en viktig rolle i ressurskontrollen, også får en rolle i å se til at næringen selv tar sitt ansvar for kvaliteten på råstoff – både før og etter landing. Kvalitetskontrollen vil komme i tillegg til Mattilsynets rolle som tilsynsmyndighet for regelverk som skal ivareta mattrygghet m.v. etter matloven. I tiden fremover vil vi i dialog med berørte departementer, salgslagene og næringen avklare oppgavene og arbeidsdelingen innenfor kvalitetskontroll mellom fiskesalgslagene og Mattilsynet.

 

Hjemmemarkedet har stor betydning for produktutviklingen og som utstillingsvindu for næringen. At næringen er synlig også hjemme, er viktig. Regjeringen har et mål om å øke sjømatkonsumet i Norge, ut fra en helsemessig begrunnelse. Næringen kan bidra til folkehelsen ved å fortsette å presentere nye og forbrukervennlige produkter. Her syns jeg mye bra er gjort den siste tiden, men det er fortsatt rom for mer nytenking. Gode produkter vil kunne øke hjemmekonsumet, men også bane vei for eksport. 

 

95 prosent av sjømaten vi produserer, eksporteres til utlandet.  Høy oppmerksomhet rundt markedsadgang for norsk sjømat er derfor svært viktig. Vi vil jobbe for å bedre markedsadgangen i etablerte markeder og nye markeder – gjennom bilaterale handelsavtaler, dvs. EFTA i tillegg til EØS.

 

Selv om vi har preferansetoll på flere sjømatprodukter gjennom EØS-avtalen, møter fortsatt norsk laks, makrell, sild og reker høye tollsatser. Å bedre markedsadgangen et prioritert mål for regjeringen. Denne våren skal Norge og EU forhandle om vårt bidrag til økonomisk og sosial utjevning i EU for 5-årsperioden 2014 til 2019. Parallelt med disse forhandlingene vil vi fremme konkrete krav for bedret markedsadgang for norsk sjømat.

 

I WTO vil vi arbeide for stabile og like rammevilkår for global handel med sjømat. I våre eksportmarkeder opplever vi oftere veterinære og tekniske handelshindre. At vi jobber mer målrettet med å eliminere slike handelshindre, blir enda viktigere i fremtiden. Ambisjonen må være å forhandle frem gode bilaterale og multilaterale avtaler med myndighetene i land som er viktige for norsk sjømat. Samtidig må Mattilsynet fortsette arbeidet med det tekniske og praktiske på det veterinære området. Tett dialog med veterinære myndigheter i betydningsfulle eksportland er en av de viktige oppgavene Mattilsynet har.

 

Og her er det naturlig å dvele litt ved markedsadgangen for norsk sjømat til Russland.

Som dere vel er kjent med har vi over lengre tid hatt utfordringer i eksporten til Russland, og disse ble ytterligere forsterket 1. januar i år. De nye restriksjonene er alvorlige for de eksportørene som inntil videre er utestengt fra Russland. Men, det er fortsatt slik at mange bedrifter er godkjent av russisk veterinærtjeneste, og markedsadgangen er derfor delvis ivaretatt.

Det er forskjellen i norsk og russisk tilnærming til kontroll med mattrygghet som er hovedutfordringen i samarbeidet. Jeg er opptatt av at vi så snart som mulig skal få på plass et godt grunnlag for videre dialog mellom Mattilsynet og deres russiske kollegaer. Dette arbeider vi nå aktivt med. I denne prosessen vil også næringen bli konsultert og Mattilsynets tilsynsrutiner og – omfang blir vurdert.

 

***

 

La meg med dette oppsummere med å si på at mulighetene for norsk sjømatnæring er mange, selv om vi åpenbart har en del utfordringer som må løses på veien.

Jeg innledet med å snakke om betydningen av kunnskap, og om at vi må lære av hverandre. Sjømatnæringens posisjon i dag er et eksempel på en næringsutvikling drevet frem av kunnskap, men jeg vil minne om at som all annen ferskvare er kunnskap en tander vare. Gårsdagens kunnskap kan ikke være grunnlag for morgendagens næring.

 

Takk for oppmerksomheten.