Historisk arkiv

Norsk-støttet superdatamaskin tildelt 1 milliard kroner fra EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Norge, sammen med sju andre europeiske land, søkte tidligere i år EU om penger til å bygge en av de kraftigste superdatamaskinene i verden. Nå er det klart at det norsk-støttede prosjektet blir en av tre superdatamaskiner som skal bygges for å sikre at Europa er blant verdenslederne innen bruk av kraftig og avansert datateknologi.

- Det er veldig gledelig at samarbeidsprosjektet som Norge er en del av nå får støtte til å bygge en superdatamaskin i Finland. Det gir oss tilgang til superdatakraft som kan hjelpe oss med å løse store vitenskapelige og samfunnsmessige utfordringer, for eksempel innenfor helse, klima og sikkerhet. Dette sikrer at norsk forskning og næringsliv får tilgang til regnekraft i verdensklasse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V). 

Et steg mot en milliard milliard beregninger i sekunder
Tungregning er teknologier og superdatamaskiner som kan brukes til å gjøre massive og raske beregninger som er for krevende for vanlige datamaskiner. Når den nye superdatamaskinen i Kajaani i Finland står ferdig etter planen mot slutten av 2020, vil den ha en maksimal ytelse på over 200 petaflops, eller 0,2 exaflops. Det betyr at superdatamaskinen er en forløper til exascale, maskiner som kan utføre minimum en milliard milliarder beregninger i sekundet, og den vil ha ti ganger mer regnekraft enn den kraftigste superdatamaskinen i Europa i dag.

- Dette er en langsiktig investering for Europa i viktig digital infrastruktur. Superdatamaskiner kan gi svaret på mange av de store globale utfordringene. Superdatamaskiner er for eksempel et viktig verktøy i arbeidet med å bekjempe antibiotika- og multiresistente bakterier og til å utvikle nye medisiner. Tungregning er også en viktig forutsetning for avansert bruk av kunstig intelligens, sier digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H).

EU, i partnerskap med Norge og flere europeiske land, har etablert EuroHPC Joint Undertaking, et initiativ for high performance computing (HPC). Bakgrunnen er at Europa i lengre tid har ligget langt etter Kina, USA og Japan når det gjelder investering i superdatamaskiner. 

Norge bidrar med 40 millioner kroner
Halvparten av pengene det vil koste å bygge den nye superdatamaskinen kommer fra EU-kommisjonen mens den andre halvparten er et spleiselag mellom landene i konsortiet. Til sammen betyr det en investering på om lag 2 milliarder norske kroner.

Gjennom selskapet Uninett Sigma2 AS, som har ansvar for å anskaffe, drifte og videreutvikle den nasjonale e-infrastrukturen for tungregning og datalagring, har Norge forpliktet seg til å gå inn med ca. 40 millioner kroner. I tillegg til Norge og Finland, deltar Sverige, Danmark, Belgia, Tsjekkia, Polen og Sveits i konsortiet som har fått navnet LUMI. Det pågår også diskusjoner om Estland og Nederland skal bli med i nær fremtid.

Superdatamaskin med lavt karbonavtrykk
Superdatamaskiner bruker store mengder strøm, og LUMI-konsortiet er svært opptatt av å få til et bærekraftig prosjekt. Datasenter i Kajaani er bygget ut fra det som tidligere var en papirfabrikk og har rikelig med tilførsel fra miljøvennlige vannkraftverk i nærheten. I tillegg skal det varme vannet som er resultatet av nødvendig kjøling av maskinene brukes til oppvarming av lokal bebyggelse, noe som igjen reduserer energiforbruket og CO2-avtrykket ved at varmen gjenbrukes.