Norsk tilslutning til ny Luganokonvensjon

Luganokonvensjonen 2007 gir regler om hvor en sak med tilknytning til en annen stat skal anlegges, samt legger til rette for at en dom avsagt i én konvensjonsstat kan fullbyrdes i en annen konvensjonsstat.

I en tvist som har tilknytning til flere stater, vil konvensjonen således peke ut hvilken stats eller hvilke staters domstoler som er rett adressat for stevningen. Har for eksempel en dansk bilselger solgt en bil til en forbruker i Norge etter forutgående markedsføring i Norge, eksempelvis ved annonsering på internett, følger det av konvensjonen at et eventuelt søksmål mot bilselgeren kan anlegges i Norge. Den norske dommen kan deretter fullbyrdes i Danmark.

Luganokonvensjonen 2007 vil erstatte Luganokonvensjonen 1988. Konvensjonen utgjør et viktig supplement til de materielle rettighetene og pliktene som følger av EØS-avtalen. Konvensjonspartene i Luganokonvensjonen 2007 er EU, Norge, Danmark, Island og Sveits. Dermed gjelder konvensjonen i hele EØS-området (unntatt Liechtenstein).

– Jeg er glad for å kunne foreslå norsk tilslutning til et oppdatert regelverk som sammenfaller med EØS-avtalens geografiske virkeområde, sier justisminister Knut Storberget.

Luganokonvensjonen 2007 foreslås gjennomført i norsk rett ved nødvendige endringer i tvisteloven. Den lille særloven som gjennomfører Luganokonvensjonen 1988 i norsk rett, foreslås samtidig opphevet.