Den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse – styrket norsk innsats

Oslo, 6. februar 2015

- Denne dagen markeres over hele verden. Norge er med på markeringer blant annet i Genève og New York - for å fremme økt mobilisering og involvering av helsepersonell for å avskaffe kjønnslemlestelse, sa statssekretær Hans Brattskar bl.a. i sitt innlegg under markeringen i Oslo.

Kjære alle sammen

Dagens markering av den internasjonale dagen mot kvinneligkjønnslemlestelse er både en feiring av all fremgang vi til nå har oppnådd; og en viktig påminnelse om at svært mange jenter fortsatt utsettes for praksisen og at mer må gjøres.

Denne dagen markeres over hele verden. Norge er med på markeringer blant annet i Genève og New York. Årets tema og fokus for disse markeringene er å: fremme økt mobilisering og involvering av helsepersonell for å avskaffe kjønnslemlestelse. 

I fjor sommer lanserte vi en ny strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter, for perioden 2014 – 2017. Ett av målene med strategien er å styrke koblingen mellom innsats i Norge og internasjonalt.

Vårt mål i dag er gjensidig erfaringsdeling av innsats som gjøres nasjonalt og internasjonalt, og gode diskusjoner hvor også dilemmaene kommer frem.

Vi inviterer til diskusjon om hvilke overføringsmuligheter av erfaringer som finnes mellom innsats her hjemme og ute. Etter dagens møte håper jeg vi ser disse tydeligere, med forslag til hvordan vi fremover kan tilrettelegge for denne koblingen. 

Det globale bildet 

Globalt vet vi at tre millioner jenter risikerer hvert år å bli utsatt for praksisen i Afrika, og enda flere hvis man tar med de fra andre deler av verden. På verdensbasis anslår FN at så mange som 140 millioner jenter og kvinner har vært utsatt for praksisen. 

Praksisen er spesielt utbredt i 29 land i Afrika og Midtøsten. Det praktiseres også i noen land i Asia og Latin-Amerika. Med en stadig mer globalisert verden med økt migrasjon, finnes praksisen også i USA og europeiske land, også her i Norge. 

Heldigvis opplever mange land nedgang i andel jenter og kvinner som utsettes for kjønnslemlestelse når ulike aldersgrupper sammenlignes.

Selv om vi ser en slik nedgang i andel, er det, på grunn befolkningsvekst, likevel en økning i antallet jenter som utsettes for praksisen, ifølge Verdens helseorganisasjon.  

Dette betyr at det finnes mange jenter og kvinner som er omskåret, og som i dag trenger behandling og oppfølging gjennom helsevesenet, men som ikke får det.

I mange land er ikke helsevesenet kun en kanal for forebygging og behandling. Vi ser dessverre en økende tendens for medikalisering av inngrepet. Det vil si at det foretas av helsepersonell. Dette er med på å legitimere praksisen, og bidrar ikke til å avskaffe den. På verdensbasis anslås det at 18 prosent av alle omskårne jenter har fått inngrepet utført av helsepersonell og at det i enkelte land er så mange som 74 prosent.

Globalt momentum

I mer enn ti år har Norge arbeidet aktivt både nasjonalt og internasjonalt med å bekjempe kjønnslemlestelse. På denne tiden har vi sett et gjennombrudd i arbeidet med at:

  1. Det eksisterer globalt et momentum for økt innsats på området, noe særlig afrikanske land står i spissen for; og
  2. At det takket være aktører som dere selv og andre, finnes mer kunnskap om hva slags innsats som virker og hvordan man kan oppnå best mulig resultat. Dette ser jeg fram til å høre mer om senere i dag fra andre.

Mye god innsats gjøres, men mer må til for at praksisen avskaffes i løpet av en generasjon. På bakgrunn av dette, ble en ny FN-resolusjon vedtatt i fjor høst. Den ble fremmet av afrikanske land, noe som demonstrerte fortsatt eierskap og politisk vilje fra de mest utsatte landene.

Med denne resolusjonen ønsker man særlig å ta tak i helsesektorens rolle innen forebygging og behandling. Land oppfordres blant annet til å forebygge kjønnslemlestelse og behandle de som allerede har blitt utsatt for praksisen. Dette skal gjøres gjennom opplæring av helsepersonell, men også ved bruk av sosialarbeidere og lokale og religiøse ledere. Slik vil man få slutt på praksisen, og sørge for at de som allerede er omskåret, får den behandlingen de trenger.

Norges internasjonale innsats  

Men strategien for Norges internasjonale innsats fremover vil vi:

  • Doble støtten til sivilt samfunn og internasjonale organisasjoner som arbeider mot kjønnslemlestelse - fra 25 millioner kroner til 50 millioner fra og med 2015.
  • Etablere et nytt partnerskap med Somalia om hvordan man kan styrke forebyggingen av kjønnslemlestelse i landet, og vurdere mulige kanaler for spisset støtte til innsats;
  • Fortsette innsatsen mot kjønnslemlestelse i Etiopia;
  • Arbeide for å styrke Verdens helseorganisasjons innsats mot kjønnslemlestelse, inkludert medikalisering;
  • Bidra til kompetansebygging av helsepersonell innen forebygging og behandling av kjønnslemlestelse;
  • Fortsette å være en sterk støttespiller til FNs fellesprogram (via Unicef og UNFPA), som er den største internasjonale innsatsen mot kjønnslemlestelse;
  • Samarbeide med andre land, særlig de land hvor kjønnslemlestelse er mest utbredt;
  • Bruke globale arenaer og prosesser hvor Norge er aktiv til å mobilisere for økt innsats mot kjønnslemlestelse.
  • Ha en mer helhetlig og integrert utviklingspolitikk gjennom innsats på kjønnslemlestelse som følges opp også i sammenheng med andre områder som utdanning og menneskerettigheter;
  • Styrke koblingen mellom innsats i Norge og internasjonalt, som er dagens hovedfokus.