Norske aktører har mottatt 392 millioner euro i forskningsstøtte

I mer enn 25 år har Norge deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon. I perioden 2014 til 2020 deltar Norge på lik linje med EU-landene i Horisont 2020. Programmet regnes som verdens største offentlige forsknings- og innovasjonsprogram, og skal i løpet av syvårsperioden fordele 80 milliarder euro til europeiske prosjekter.

– Det er veldig viktig for et lite land som Norge at vi deltar i nettverk og på arenaer i de store «kunnskapshub’ene» rundt om i verden – dels for å hente hjem kunnskap og teknologi som vi kan bruke videre i vår kunnskapsproduksjon og dels for å kunne delta i forskningskonsortia, forteller Are Straume, forskningsråd ved Norges delegasjon til EU.

Stor interesse blant norske aktører

Horisont 2020 er initiert av EU, men siden Norge deltar som fullt medlem kan norske bedrifter og forskningsmiljøer delta i programmet på lik linje med kolleger og konkurrenter i andre europeiske land. Formålet med programmet er å fremme vekst og velferd i Europa gjennom tettere kobling mellom forskning og innovasjon, og bedre samarbeid mellom privat og offentlig sektor.

Utlysningene i Horisont 2020 har siden 2014 blitt møtt med stor respons. Norske aktører har sendt inn 4.134 søknader til programmet, og 616 prosjekter har så langt fått innvilget støtte, viser tall fra Forskningsrådet. Det tilsvarer en suksessrate på 14,9 prosent, 2,7 prosentpoeng høyere enn for det samlede gjennomsnittet for de europeiske deltakerlandene (12,2 prosent). Den norske suksessraten har aldri vært høyere i Horisont 2020, og de norske aktørene har hittil mottatt til sammen 392 millioner euro, nesten 3,5 milliarder norske kroner, i forskningsstøtte til sine prosjekter.

– Gjennom deltakelsen i Horisont 2020 kan vi sammen med EU-medlemslandene være med på å sette dagsorden for hva Europa skal forske på, og hvilke av de store samfunnsmessige utfordringene europeisk forskning og innovasjon skal bidra til å løse, sier Straume.

SINTEF henter mest

Så langt har norske aktører innenfor næringslivet, institutter og universitets- og høyskolesektoren sikret seg omtrent like mye støtte gjennom prosjektet, omtrent 30 prosent hver. Blant de over 250 aktørene fra Norge er det forskningskonsernet SINTEF, etterfulgt av Universitetet i Oslo (UiO), som så langt har fått tildelt mest i forskningsstøtte.

Prosjektet Exilva, med bedriften Borregaard i spissen, er det største enkeltstående norske prosjektet som deltar i programmet. Horisont 2020 bidrar med 27,4 millioner euro til Borregaards utvikling og kommersialisering av mikrofibrillære cellulose, og midlene til dette prosjektet utgjør nesten åtte prosent av de samlede norske midlene så langt.

Les også: Borregaard får 230 millioner kroner
fra EU til ny bruk av cellulose

Nytt norsk innspill sendt inn

Når EU nå skal utarbeide et nytt rammeprogram for forskning er det i Norges interesse å bidra med innspill i prosessen. I mars sendte regjeringen det første innspillet til EU-kommisjonen for hvordan Norge ønsker at det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeid bør se ut fra 2021 og fremover.

I innspillet foreslår regjeringen blant annet at det neste rammeprogrammet bør knyttes tettere opp mot omstilling og behovet for et grønt skifte. Rammeprogrammet skal også legge til rette for at internasjonale klimamål nås.

–  FNs bærekraftmål og klimaavtalen fra Paris gir noen målsetninger for verden og Europa. Rammeprogrammet for forskning og innovasjon er et godt egnet instrument for å bidra til å oppnå disse målene, og Norge mener derfor at det er helt naturlig at bærekraftmålene og det Europa har forpliktet seg til i Paris-avtalen blir et viktig bakteppe for prioriteringene som skal gjøres for det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon, forteller Straume.

Noen av hovedpunktene i Regjeringens første innspill:

* Det generelle målet med det neste rammeprogrammet bør være å bidra til et grønt skifte og omstilling, både for økonomi og samfunn, med vekt på digitalisering, grønn innovasjon og blå vekst.

* Programmet bør ha en et tydelig globalt fokus. Et styrket internasjonalt samarbeid kan føre til en felles kunnskapsbase som kan bidra til å løse en rekke utfordringer på tvers av landegrenser.

* Den norske regjeringen ser også et stort potensiale i blå vekst og havforskning, særlig når det gjelder innovasjon og potensiell jobbvekst.

* Rammeprogrammet må legge til rette for å nå målene for FNs bærekraftmål og Paris-avtalen.

Les hele innspillet her.