Norske bringebær fra 0 til 1000 på 15 år

I løpet av femten år har norsk bringebærproduksjon hatt en betydelig salgsøkning. I 2001 ble 18 tonn norskproduserte bringebær solgt til grossist, og i fjor steg salget til 1138 tonn. Det totalet salget av jordbær i Norge har også hatt en positiv utvikling – nesten en tredobling siden 2001. Det viser tall fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

– Utviklinga i norsk bringebærdyrking dei siste åra er ei suksesshistorie, og er eit resultat av forsking og samarbeid som no gjev stor verdiskaping i næringa. Forbrukarane får eit produkt dei etterspør og vil ha, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

I 2001 produserte Norge 18 tonn bringebær, og i fjor steg produksjonen til 1138 tonn.
I 2001 produserte Norge 18 tonn bringebær, og i fjor steg produksjonen til 1138 tonn. Foto: Colourbox

Nye sorter og dyrkingsteknikk gir større avlinger

Bringebærdyrking har lenge vært en viktig næring flere steder i landet. Nye sorter og bruk av ny dyrkingsteknikk med bruk av plasttunneler har vært viktig for resultatet. I dag utgjør bringebærsorten, Glen Ample, 95 prosent av norsk produksjon av bringebær. I år har Graminor utviklet bringebærsorten Agat. Den roses for god smak og kvalitet. Flere bringebærprodusenter har plantet den nye sorten i år. Det vil gi en liten avling neste år, og etter planen vil sorten bli produsert for salg året etter.

Sesongens avling lover godt 

Bringebærprodusenter i Sogn og Fjordane melder så langt om en god sesong. Avlingsnivået på bringebær er omtrent som i fjor, men kjølig vær har gjort at sesongen er 10 dager senere enn fjoråret. I Sogn og Fjordane dyrkes mesteparten av bringebærene, som skal bli solgt til forbruker, i plasttunnel. Det gir produsentene kontroll på nedbøren. I år har flere dyrkere investert i plasttunell, noe som kan gi et høyere volum med konsumbær i år. Det er likevel litt for tidlig i sesongen til å si noe sikkert.

Stor norsk jordbærproduksjon

Selv om antall jordbærprodusenter er redusert de siste ti årene, har norsk jordbærproduksjon økt. Den norske produksjonen av jordbær har økt fra 3102 tonn i 2005, til 4604 tonn i 2016. I 2016 fikk vi to nye jordbærsorter, Nobel og Saga, som er utviklet av Graminor. Sortene ser ut til å være sterk mot mjøldogg, tåle den norske vinteren bedre, ha lengre holdbarhet og en god smak. Det har tatt hele tolv år å utvikle bæra. 

 Det totalet salget av jordbær i Norge har også hatt en positiv utvikling- nesten en tredobling siden 2001.
Det totalet salget av jordbær i Norge har også hatt en positiv utvikling- nesten en tredobling siden 2001. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Graminor AS har ansvaret for å utvikle plantesorter som er tilpasset norske og nordiske vekstforhold. I en fremtid med klimaendringer, mer ekstremvær og en stadig økende befolkning, er vi avhengige av å ha sorter som tåler de klimatiske forholdene og gir store avlinger.

Importerte planter forlenger sesongen

I 2015 gjorde Regjeringen det mulig for norske bønder å dyrke bærsorter fra EU-land. Sortene bidrar til å forlenge sesongen og gir økt produksjon og lønnsomhet for norske bærprodusenter. Sortene har også gjort det mulig å produsere jordbær i nord. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sitt institutt på Svanhovd prøver i år ut produksjonsklare jordbærplanter fra Nederland, og så langt lover det godt. Forskere i NIBIO håper prosjektet vil inspirere andre til å produsere mer bær i nord. 

Jordbærplanter fra utlandet utgjorde i 2016 omlag 10 prosent av totalarealet med jordbær i Norge. I løpet av fjorårets sesong ble det registrert at 50 jordbærprodusenter hadde plantet ut importerte jordbærplanter, og bærprodusentene rapporterte om store avlinger.