Norges vei ut av krisen - skape mer og inkludere flere

– Vi legger nå frem tiltak som både får folk i jobb, øker aktiviteten i norsk næringsliv og bidrar til langsiktig verdiskaping i privat sektor fremover. Slik styrker vi grunnlaget for norsk velferd i fremtiden. Norge skal bli best mulig rustet til å møte hverdagen som venter oss på den andre siden av krisen. Vi skal skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Sammen skal vi ta Norge ut av krisen og fremover, sier statsminister Erna Solberg (H).

Veien ut av krisen handler først og fremst om å legge til rette for at privat næringsliv kan skape flere jobber og få permitterte tilbake i aktivitet slik at arbeidsledigheten ikke biter seg fast.

– Nå som smittespredningen er under kontroll og samfunnet gradvis blir åpnet opp igjen, trapper vi opp innsatsen for å få fart på norsk økonomi. De økonomiske tiltakene som fungerte godt da mye var stengt ned, må nå justeres eller erstattes med tiltak som bidrar til aktivitet og arbeidsplasser. Vi må gi næringslivet tryggheten de trenger til å ansette flere, vokse og satse på nye markeder, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Tiltakene som legges frem i dag skal også sette norsk økonomi i enda bedre stand til å fornye seg.

– Utfordringene vi hadde før krisen har ikke forsvunnet. Vi må bruke denne muligheten til å lære, fornye oss, og legge grunnlaget for grønn vekst som får utslippene ned, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Langvarige permitteringer øker risikoen for at mennesker blir stående varig utenfor arbeidslivet. Det er derfor viktig at de økonomiske tiltakene først og fremst hjelper folk tilbake i arbeid. Samtidig må de sees i sammenheng med situasjonen i arbeidsmarkedet, og at alle trenger trygghet for sin egen økonomiske situasjon.

– Vi viderefører ordninger som sikrer familier og arbeidstakere inntekt. Samtidig foreslår vi tiltak som vil gi flere mennesker mulighet til å delta i arbeidslivet. Vi vet hvor viktig det er både for enkeltmennesket og velferdssamfunnet at alle får anledning til å bidra med det de kan, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Strategien og tiltakene som regjeringen foreslår er basert på fem satsingsområder:

1. Tiltak for å få folk tilbake i jobb
2. Tiltak for å sikre flere bein å stå på
3. Tiltak for å skape en grønn fremtid
4. Tiltak for å gjennomføre Utdanningsløftet 2020
5. Tiltak for å inkludere flere

I den fasen norsk økonomi er inne i nå, vil noen næringer raskt oppleve vekst mens andre vil slite fordi etterspørselen er mindre, oljeprisen lavere og den internasjonale økonomien svak. Enkelte næringer er også fortsatt pålagt restriksjoner som begrenser muligheten til aktivitet. Tiltakspakken som legges frem i dag er derfor mer kompleks enn tidligere pakker.

• Noen tiltak blir endret eller faset ut, fordi de ikke lenger passer situasjonen.
• Noen nye tiltak blir foreslått, fordi de i større grad fremmer aktivitet, vekst og sysselsetting.
• Noen nye ordninger blir foreslått for næringer som fortsatt er særlig hardt rammet.
• Noen tiltak blir utvidet eller foreslått for å sikre at samfunnskritiske funksjoner som helsetjenesten og kommunene kan ivareta den viktige rollen de har i denne situasjonen.

Tiltakene bygger videre på de kraftfulle tiltakspakkene som er lagt frem tidligere.

Etter hvert vil det bli tydeligere hvordan gjenåpningen av samfunnet påvirker den økonomiske utviklingen og enkeltnæringer. Da vil det også vise seg om det blir nødvendig med andre tiltak, og hvordan innretningen av disse eventuelt bør være.

– Vi har brukt mye penger for å unngå at krisen skulle bli enda større med flere konkurser og arbeidsledige, og vi kommer til å fremme flere tiltak hvis det blir nødvendig. Også i en krise er det viktig at vi evner å prioritere. Vi må unngå å skyve en for stor del av regningen over på neste generasjon, sier finansministeren.

Med dagens forslag inkludert, ligger det an til et samlet oljekorrigert budsjettunderskudd på 485 milliarder kroner i 2020. Det tilsvarer en budsjettsvekkelse på 243 milliarder kroner siden saldert budsjett. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, ligger an til å bli 425 milliarder kroner i 2020, eller 4,2 prosent av fondskapitalen.

Norges vei ut av krisen. De viktigste forslagene:

Tiltak for å få folk tilbake i jobb

• Lønnsstøtte for bedrifter som tar egne permitterte tilbake (4 mrd.)
• Tiltak for å holde aktiviteten oppe i byggebransjen (4 mrd.)
• Endringer i permitteringsregelverket fra 1. september
• Endringer i omsorgspengeordningen fra 1. juli
• Tiltak for kultur og idrett (1,6 mrd.)
  Forlenget kompensasjonsordning | Krisefond og stipendordning for kunstnere
• Tilskuddsordning for reiselivet (250 mill.)
• Tiltak rettet mot sesongbedrifter (250 mill.)
• Tiltak rettet mot verftnæringen (120 mill.)

Tiltak for å sikre flere bein å stå på

• Omstillingstiltak (800 mill.)
  Forskning | Innovasjon | Teknologiutvikling
• Økt verdsettelsesrabatt for næringskapital i formueskatten (10 prosentenheter)

Tiltak for å skape en grønn fremtid

• Grønn omstillingspakke (3,6 mrd. over 3 år)
  Enova | Grønn skipsfart | Sirkulær økonomi | Klimasats | Havvind

Tiltak for å gjennomføre Utdanningsløftet 2020

• Kompetansehevende tiltak (1 mrd.)
  Tilrettelegge for at flere fullfører videregående | Opplæring for ansatte i utsatte næringer

Tiltak for å inkludere flere

• Styrker Inkluderingsdugnaden og arbeidet for bedre integrering (600 mill.)
  Introduksjonsprogrammet | Norskopplæring | Tilrettelegging i arbeidslivet

I tillegg foreslås det blant annet:

• Å forlenge kompensasjonsordningen for næringslivet ut august
• 4,8 milliarder kroner til kjøp av medisinsk utstyr
• 5,2 milliarder kroner til andre nødvendige tiltak, som midler til kommuner og kjøp av flyruter, togruter og kollektivtrafikk i fylkeskommunene.