Hvorfor er Nei til atomvåpen så tause?

Innlegg i Nordlys, 10. februar 2016

Sara Kristine Nes i Nei til atomvåpen forsøker i Nordlys 7. februar å fremstille det som om regjeringen ikke ønsker en verden fri for atomvåpen. Dette er feil. Det er også feil at regjeringen har endret politikk i nedrustningsspørsmål, skriver politisk rådgiver Peder Weidemann Egseth.

Regjeringen har videreført arbeidet med de uakseptable humanitære konsekvensene av kjernevåpen. Vi vil derimot ikke støtte nye resolusjoner som tar til orde for å innlede forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen, uten at landene som besitter slike våpen er med i prosessen. En slik støtte har aldri være norsk politikk, verken nå eller tidligere.

Nord-Koreas siste test av langdistanseraketter og kjernefysiske prøvesprengning viser dessverre hvor aktuelt spørsmålet om nedrustning og ikke-spredning er. Men Nei til atomvåpen skaper i sin kronikk et feilaktig inntrykk av at det har foregått et linjeskift i norsk nedrustningspolitikk. Dagens norske nedrustning- og ikke-spredningspolitikk er en videreføring av tidligere regjeringers politikk.

At Nei til atomvåpen helst skulle sett Norge utenfor Nato er en ærlig sak, men som medlem av forsvarsalliansen står vi urokkelig ved våre allianseforpliktelser. Det er ikke aktuelt å starte en prosess som ensidig oppgir alliansens kjernevåpen. Norge ønsker, i likhet med våre allierte, en verden uten kjernevåpen. Men så lenge slike våpen finnes, skal Nato likevel beholde kapasiteten til kjernefysisk avskrekking. Regjeringen stiller seg fullt ut bak denne politikken, som også er forankret i alliansens strategiske konsept fra 2010.

Veien til avskaffelse av kjernevåpen vil ta tid, og vil kreve gjensidige og balanserte reduksjoner. Det finnes ingen snarveier til målet om en verden fri for kjernevåpen. Her må det arbeides konkret, langsiktig og langs flere spor.

Den nylige norske bistanden til gjennomføringen av den historiske atomavtalen med Iran er et konkret og godt eksempel på nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid i praksis. Norge bidro i desember med å finansiere og transportere store mengder naturlig uran til Iran. Dermed kunne forpliktelsene i avtalen om å uttransporterte anriket uran overholdes. Gjennomføringen av Iran-avtalen vil være en seier for det internasjonale ikke-spredningsregimet, og for internasjonalt diplomati. Det at Norge ble bedt om å yte et bidrag i en kritisk fase av avtalen, er en anerkjennelse av Norge som en solid og troverdig partner på kjernefysisk ikkespredning og nedrustning internasjonalt.

Et annet eksempel på konstruktivt nedrustningsarbeid er innsatsen for verifikasjon av nedrustning. Å kunne kontrollere at nedrustningen faktisk finner sted er avgjørende for tilliten til internasjonale nedrustningsavtaler, noe som igjen er avgjørende for å kunne nå vårt endelige mål om en verden fri for kjernevåpen.

I begge disse konkrete eksemplene har det vært påfallende stille fra Nei til atomvåpen. Jeg håper dette ikke skal forstås som at organisasjonen er mer opptatt av ord enn konkret handling.