Søppel, sa du?

 

Fra søppel til ressurser

Hva er egentlig sirkulær økonomi? I en sirkulær økonomi snakker man ikke lenger om søppel, men om ressurser som kan utnyttes. Det handler om alt fra råvareuttak, produksjon og design av produkter til håndtering av avfall og utvikling av nye markeder og forretningsmodeller. Kort fortalt om at man ønsker å beholde ressursene lengst mulig i kretsløpet gjennom ombruk, reparasjon og materialgjenvinning på samme måte som naturen fungerer i et kretsløp.

Europakommisjonen la frem en pakke med en handlingsplan for sirkulær økonomi og forslag til revidert avfallsregelverk i desember 2015. Nå er en ny handlingsplan om samme tema muligens på trappene. Dette gir utviklingsmuligheter for en rekke sektorer, og er en del av EUs innsats for å nå klimamålene og sikre smart, inkluderende og bærekraftig vekst.

– Handlingsplanen består av 54 ulike initiativer i ulike sektorer, som EU er i god gang med å følge opp. EU prøver nå å bli enige om hvor ambisiøst avfallsregelverket skal være. Det reviderte regelverket vil inneholde vesentlig høyere mål for materialgjenvinning enn det vi har i dag, og gjør at innbyggere, kommuner og næringsliv i Norge må endre sin adferd og sortere ut mye mer avfall til materialgjenvinning. Endret avfallsregelverk er en viktig del av omstillingen til en sirkulær økonomi, men vil ikke alene sikre en slik omstilling, sier miljøråd Olbergsveen.

Direktivene om avfall har skapt stort engasjement, og berører mange. Diskusjonene i de pågående trilogforhandlingene har dreid seg om hvilke deler av næringsavfallet som skal inngå i målene, hvordan materialgjenvunnet mengde skal måles, krav om separat innsamling av enkelte avfallstyper, definisjoner av matavfall, samt marin forsøpling, farlig avfall og såkalt utvidet produsentansvar som vi f.eks. har for emballasjeavfall i Norge. Etter hvert skal partene også diskutere hvor høye målene for materialgjenvinning og redusert deponering skal være.

Grønne muligheter for økonomisk vekst

I tillegg til de tradisjonelle politiske forhandlingene mellom EUs institusjoner og medlemsland, foregår også mer detaljerte diskusjoner i «trepartsmøter» på europeisk nivå, der Kommisjonen, politikerne og formannskapet i Rådet møtes med mål om å finne kompromisser. Dagens europeiske avfallsregelverk er del av EØS-avtalen, og hva man kommer frem til har stor betydning for norske kommuner og næringsliv. Men det byr også på muligheter, understreker miljøråden:

– Sirkulær økonomi vil bidra til å redusere utslipp, skape arbeidsplasser, grønn konkurransekraft og økonomisk vekst. Her er det store muligheter for de som er tidlig ute. Man ønsker å utnytte ressursene smartere og redusere avfallsmengdene, sier Hege Rooth Olbergsveen.

Relevant for norske kommuner

Paris-avtalen fra 2015 fremhevet lokale myndigheters rolle i klimaarbeidet. Kommunesektoren har en nøkkelrolle i arbeidet mot en mer sirkulær økonomi, og norske kommuner har særlig vært opptatt av hva som defineres som næringsavfall og hvordan dette veies og måles.

– Dette er en diskusjon på svært teknisk nivå, men det henger tett sammen med målet. Når det gjelder avfallshåndtering er det i dag store forskjeller mellom norske kommuner og ulike deler av næringslivet, og for å sikre overgang til en sirkulær økonomi er det er viktig med langsiktige og passe ambisiøse mål, påpeker miljøråden.

Den norske interesseorganisasjonen for kommuner og fylkeskommuner, KS, har fulgt forhandlingene tett og arbeidet politisk opp mot EU-institusjonene.

– Vi mener det er avgjørende å ha styring med bruken av avfallsressurser som oppstår lokalt. KS er derfor opptatt av at man ikke må skille mellom næring og bolig, når EU-lovverket skal bli norsk lov, da dette oppfattes som et hinder for effektiv innsamling av avfall. Vi må stille samme krav til både husholdningsavfall og avfall av tilsvarende art og mengde, noe som i EU omtales som «municipal waste», sier rådgiver ved KS sitt Brusselkontor Stig Bang-Andersen.

Husholdningene står i dag for 20 prosent av alt avfall som oppstår, resten er næringsavfall hvor private avfallsaktører håndterer avfallet. Deler av dette næringsavfallet vil inngå i de nye målene for «municipal waste».

Har vi avfall i 2030?

KS har startet et prosjekt kalt «Har vi avfall i 2030?» som skal vise hvordan kommunesektoren best kan bruke mulighetene som ligger i denne omleggingen. De skal kartlegge beste praksis og eksisterende eksempler, og ser også utover Norges grenser.

Stortinget vil denne høsten behandle regjeringens stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien.

– KS ønsker å motivere både norske og europeiske kommuner til innsats gjennom å synliggjøre handlingsrommet overfor fagfolk, politikere og andre beslutningstakere både lokalt og regionalt, forklarer Bang-Andersen.

EU er ambisiøse

Dagens EU-regelverk innebærer at Norge har hatt et mål om å må materialgjenvinne 50 prosent av husholdningsavfallet og lignende næringsavfall innen 2020, men kun 38 prosent av dette avfallet ble materialgjenvunnet i 2015 og i ifølge Olbergsveen er det nødvendig med svært rask omstilling om dagens mål skal nås.

– På dette området drar EU Norge i en mer miljøvennlig retning. EU vil trolig enes om svært ambisiøse mål for avfallshåndtering, noe som tvinger frem bruk av teknologi og bidrar til innovasjon og grønn konkurransekraft sier Olbergsveen.

Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet har intensjoner om å komme til enighet om revidert regelverk for avfall i løpet av høsten 2017.