Historisk arkiv

Ny-Hellesund kulturmiljø er fredet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Kulturmiljøet i Ny-Hellesund, sør for Kristiansand, er typisk for uthavnene langs sørlandskysten mellom 1650 og 1880. I dag freder regjeringen denne sørlandsidyllen.

Det kongelige gjestgiveriet Olavsheia på Kapelløya, Ny-Hellesund
Det kongelige gjestgiveriet Olavsheia på Kapelløya, Ny-Hellesund Foto: Vibeke Garman Johnsen, © Riksantikvaren

– Ny-Hellesund oser av historie og representerer selve Sørlandsbegrepet. Dette er et kulturmiljø som forteller om hvor viktig uthavnene var for skipsfarten før man tok i bruk motoriserte fartøy. I dag er uthavnene rammen rundt fritidskulturen og spiller en viktig rolle for turismen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Uthavnene langs Sørlandskysten er blant de viktigste kulturminner fra Norges sjøfartshistorie og er også unike i internasjonal sammenheng. Ny-Hellesund var en viktig forsyningshavn, stoppested og nødhavn for den nasjonale og internasjonale seilskipsflåten i handelsfart mellom Nord- og Østersjøområdene på 1600, 1700- og 1800-tallet.

Kulturmiljøfredning regnes som kulturminneforvaltningens nasjonalparker.

Det opprinnelige bygningsmiljøet er svært godt bevart. Kulturmiljøet i Ny-Hellesund er representativ for en uthavn langs sørlandskysten fra cirka 1650 til 1880. Vernet omfatter 103 bygninger, cirka 301 dekar landareal og 169 dekar sjøareal, totalt 470 dekar.

Fredningen skal også ivareta verdiene som knytter seg til uthavnssamfunnets overgang til primærnæringer som jordbruk og fiske ved seilskipsperiodens utløp og fritidsbebyggelse fra 1920- og 1930-tallet og i etterkrigstiden.

Ny-Hellesund var tilholdssted for forfatteren Wilhelm Krag som fant på betegnelsen "Sørlandet".