Ny jordskiftelov trer i kraft

1. januar 2016 trer den nye jordskifteloven av 21. juni 2013 i kraft. Loven avløser jordskifteloven av 1979. Samtidig trer det også i kraft enkelte endringer i 2013-loven samt endringer i flere andre lover, som bl.a. domstolloven, grannegjerdeloven, beiteloven, vegloven, reindriftsloven og servituttloven. Flere nye forskrifter trer også i kraft.

Jordskiftelagdommer

Loven inneholder flere viktige reformer. Først og fremst etableres det et enklere ankesystem. Dagens ordning der det kan ankes til to ankeinstanser (jordskifteoverretten og lagmannsretten) avvikles. Nå skal alle anker gå til lagmannsretten. Endringen fjerner risikoen for å anke til feil instans. Dette styrker rettssikkerheten. Lagmannsrettene forsterkes med det nye dommerembetet jordskiftelagdommer. Lagmannsrettene får også nødvendig teknisk personale.

På enkelte områder vil jordskifteretten nå være alene om å ha myndighet til å ta avgjørelser. Dette gjelder i en del skjønnssaker, der jordskifteretten avlaster tingrettene og lensmennene for saker.

Enklere og klarere

Reglene om jordskifterettens behandling av saker i urbane områder er enklere og klarere i den nye loven. Det er enklere å kreve en sak i slike områder fordi det ikke lenger er krav om enighet eller flertall blant grunneierne for reise sak om fordeling ved jordskifte. I saker som gjelder fordeling av planskapt verdiøkning er rollefordelingen mellom jordskifteretten og planmyndighetene nå klarere. Jordskifteretten fordeler verdiøkningen. Planmyndighetene gir bestemmelser i planene om at verdiøkningen som følger av planen skal fordeles, og fastsetter det område i planen som fordelingen skal gjelde for. Målsetningen er at dette skal bli et mer brukt verktøy i plansammenheng, og stimulere til mer effektive og hensiktsmessige utbygginger når flere grunneiere er involvert, enten det er i urbane områder eller utkantstrøk.

Mer effektiv saksbehandling

Loven inneholder også nye regler om saksbehandlingen i jordskifterettene. Målsetningen er at reglene skal gi en enklere og mer effektiv saksbehandling. En viktig målsetning er også at loven skal være lettere å forstå for brukerne enn gjeldende lov. Det er ganske vanlig at partene i en jordskiftesak er selvprosederende dvs. at de ikke bruker advokat.

Den nye loven endrer ikke på det som er særtrekkene ved jordskifteretten som domstol.  Jordskifteretten vil fortsatt kunne omforme ulike typer eiendommer, og bruken av dem, slik at eiendommene blir mer tjenlige. Det kan jordskifteretten gjøre ved for eksempel å bytte eiendomsteiger, lage fellesregler for bruk av eiendommer, opprette lag for organiseringen av bruken, avløse rettigheter og etablere nye rettigheter. Jordskifteretten kan dessuten klarlegge og fastsette eiendomsgrenser og avklare hvem som har eiendomsrett eller bruksrett på ulike eiendommer. Jordskifteretten vil også kunne holde skjønn og ta avgjørelser etter andre lover, bl.a. servituttlova, beitelova, reindriftslova og veglova.

Reduserer ulemper

Jordskifterettens bruk av virkemidlene i loven vil gi mer tidsmessige og tjenlige eiendoms- og driftsforhold både i urbane områder og i landbruket. Bruk av virkemidlene vil redusere ulemper som følger av bygging av vei, flyplass, jernbane eller andre større utbygginger. Ulemper som følge av reguleringsplaner eller vernevedtak kan avhjelpes. Bruk av jordskiftevirkemidlene legger også til rette for gjennomføring av fellestiltak som småkraftverk og bedre tettstedsutvikling, samt bedre jordvern.

I alt har vi 34 jordskifteretter. Jordskifterettene avsluttet behandlingen av mer enn 1500 saker i 2014. Det kom inn mer 1400 nye saker. Nesten 12 000 parter var involvert i sakene for jordskifteretten.  I 2014 gjaldt de gjennomførte sakene et areal på ca. 108.000 dekar. Antallet saker er stigende. 

Oversikt over jordskiftelovens lovens forarbeider og forskrifter: