Ny jordskiftelov

Regjeringen har lagt fram forslag til ny jordskiftelov. Loven skal erstatte gjeldende jordskiftelov fra 1979. Fremleggelsen avslutter et mangeårig lovarbeid i Landbruks- og matdepartementet. 

Jordskifte er en fellesbetegnelse for avgjørelser som treffes av jordskifteretten om eiendommer som det er vanskelig å bruke på en hensiktsmessig måte. Jordkifte kan skje både på landet og i byene.

- Jeg er glad for at dette lovforslaget nå kan legges fram. Jordskifteloven trenger en modernisering. Den nye loven vil bli et godt verktøy for jordskifterettene, og for alle som søker hjelp hos jordskifterettene for å få løst problemer med utnyttelsen av eiendommene og rettighetene sine, sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum. 

• Se hele lovforslaget om ny jordkiftelov - Prop. 101L (2012-2013)

Viktige reformer
Lovforslaget inneholder viktige reformer. Først og fremst foreslås et enklere ankesystem. Dagens ordning med to ankeinstanser – jordskifteoverretten og lagmannsretten avvikles. Etter lovforslaget skal alle anker gå til lagmannsretten. Endringen fjerner risikoen for å anke til feil instans, og vil dermed styrke rettssikkerheten. Lagmannsrettene forsterkes med en jordskiftelagdommer og teknisk personale, slik at lagmannsretten får den nødvendige fagkompetansen. 

- Den nye ankeordningen med bare en ankeinstans  innebærer en nødvendig rettssikkerhetsmessig forbedring, sier Slagsvold Vedum.

På enkelte områder foreslås det at jordskifteretten alene skal ha myndighet til å ta avgjørelser den er spesielt godt egnet til å ta. Dette gjelder i en del skjønnssaker, der det foreslås at tingrettene og lensmennene blir avlastet for saker. 

Jordskifte i urbane områder
Videre foreslås enklere og klarere regler for jordskifterettens behandling av saker i urbane områder. Det blir enklere å kreve en sak i slike områder fordi det ikke skal være noe krav om enighet eller flertall blant grunneierne for reise sak om fordeling ved jordskifte. I saker som gjelder fordeling av planskapt verdiøkning blir rollefordelingen mellom jordskifteretten og planmyndighetene klarere. Jordskifteretten fordeler verdiøkningen. Planmyndighetene gir bestemmelser i planene om at verdiøkningen som følger av planen skal fordeles, og fastsetter det område i planen som fordelingen skal gjelde for. Målsetningen er at dette skal bli et mer brukt verktøy i plansammenheng, og stimulere til mer effektive og hensiktsmessige utbygginger når flere grunneiere er involvert (enten det er i urbane områder eller utkantstrøk). 

Det foreslås også nye regler om saksbehandlingen i jordskifterettene. Målsetningen er at reglene skal gi en enklere og mer effektiv saksbehandling. En viktig målsetning har også vært å lage en lov som er lettere å forstå for brukerne enn gjeldende lov. Det er ganske vanlig at partene i en jordskiftesak er selvprosederende det vil si at de ikke bruker advokat. 

Mer tjenelig
Lovforslaget endrer ikke på det som er særtrekkene ved jordskifteretten som domstol.  Jordskifteretten skal fortsatt kunne omforme ulike typer eiendommer, og bruken av dem, slik at de blir mer tjenlige. Det skal jordskifteretten gjøre ved for eksempel å bytte eiendomsteiger, lage fellesregler for bruk av eiendommer, opprette lag for organiseringen av bruken, avløse rettigheter og etablere nye rettigheter. Jordskifteretten kan dessuten klarlegge og fastsette eiendomsgrenser og avklare hvem som har eiendomsrett eller bruksrett på ulike eiendommer. Jordskifteretten holder også skjønn og tar avgjørelser etter andre lover, bl.a. servituttlova, beitelova, reindriftslova og veglova. 

De virkemidlene jordskifteretten har i loven, fører til mer tidsmessige og tjenlige eiendoms- og driftsforhold både i urbane områder og i landbruket. Bruk av disse virkemidlene kan redusere ulemper som følger av bygging av vei, flyplass, jernbane eller andre større utbygginger. Ulemper som følge av reguleringsplaner eller verne- vedtak kan avhjelpes. Bruk av jordskiftevirkemidlene legger også til rette for gjennomføring av fellestiltak som småkraftverk og bedre tettstedsutvikling, samt bedre jordvern. 

I alt har vi 38 jordskifteretter og 4 jordskifteoverretter. Jordskifteretten behandler mer enn 1000 saker hvert år, med til sammen ca 10 000 parter. I 2011 gjaldt de gjennomførte sakene et areal på 587.978 dekar. Jordskifteoverrettene behandler ca 50 ankesaker i året. Øvrige anker går til lagmannsretten.