Ny landbruksråd på plass i Brussel

Knut Øistad er ny landbruksråd ved EU-delegasjonen i Brussel. Han har allerede tatt fatt på nye oppgaver og tror særlig reformen av EUs felles landbrukspolitikk og omleggingen av toll for enkelte oster og kjøttprodukter i Norge er saker som vil prege arbeidet hans fram mot sommeren.

Knut Øistad startet i ny stilling som landbruksråd i begynnelsen av april. Men selv om Øistad er et nytt tilskudd i EU-delegasjonens stab, er det ikke en helt ny jobb som venter ham. Han har nemlig vært landbruksråd i Brussel tidligere, fra 2004 til 2008.

Fra 1994 til 2004 og fra 2008 og fram til april i år har Øistad vært avdelingsdirektør i Avdeling for skog og ressurspolitikk i Landbruks- og matdepartementet. I departementet var han også seksjonsleder for Seksjon skogpolitikk i en periode. Nå er han glad for å være tilbake i Brussel.

– Jeg trivdes veldig godt forrige gang jeg var her, og jeg syntes det var spennende å være så tett på utviklingen i EU. Jeg er genuint interessert i det som skjer i Europa. I tillegg synes jeg kontakten hjemover er veldig god her. Så å si alle departementer er representert på EU-delegasjonen, og dette er derfor også en mulighet til å få et godt innblikk i det som skjer på ulike politikkområder i Norge, sier Øistad.

–Påvirkes av Europa
Noen lurer kanskje på hvorfor Norge har en egen landbruksråd i Brussel, når landbruk ikke er omfattet av EØS-avtalen. Det har Øistad forklaringen på.

– Selv om vi har vår egen landbrukspolitikk, betyr utviklingen av landbrukspolitikken i Europa mye for oss. Spesielt for norsk næringsmiddelindustri, som er en av de største industrisektorene vi har utenom oljesektoren. Denne industrien er også en av de største i Europa. Rammevilkår og konkurransevilkår er av stor betydning for om industrien velger å produsere i Norge eller i utlandet. Beslutninger som tas i Brussel påvirker norsk landbruk mer enn mange er klar over, mener Øistad.

– I tillegg har vi jo noen avtaler med EU om handel med landbruksvarer, sier han.

Øistad understreker at også politikkområder som miljø, klima, energi og industri påvirker norsk landbruk i stor grad.

Ny felles landbrukspolitikk
Øistad har ankommet Brussel i en spennende tid. EU er inne i en intensiv fase i arbeidet med reformen av den felles landbrukspolitikken. Det pågår nå forhandlinger mellom Rådet, Europaparlamentet og Europakommisjonen om regelverket for landbrukspolitikken i perioden 2014 til 2020. Øistad følger utviklingen tett.

– Det er først og fremst medlemslandene som blir berørt av dette. Men beslutningene som blir tatt, rammevilkårene og retningen for landbruket i EU vil påvirke debatten om landbrukspolitikk i Europa, både innenfor og utenfor EU. Dette er vi ikke uberørt av i Norge. Det er mange hjemme som følger denne saken med stor interesse, forteller han.

Omleggingen av toll for enkelte oster og kjøttprodukter i Norge har også satt sitt preg på den første tiden i jobben for landbruksråden.  Europakommisjonen og Norge er blitt enige om å gjennomføre en vurdering av utviklingen av handelen med landbruksvarer seg i mellom, og Øistad har i den forbindelse vært i flere møter med representanter for Kommisjonen. 

Ifølge Øistad er dette er en helt ordinær øvelse som vi gjennomfører med jevne mellomrom – selv om arbeidet denne gang preges av diskusjonen om tollendringene.

Konstruktiv dialog
– Det er ikke til å legge skjul på forholdet har vært litt spent den siste tiden på grunn av beslutningen i Norge om å gå fra kronetoll til prosenttoll på enkelte tollinjer. Men vi har en konstruktiv dialog med Kommisjonen, sier Øistad.

Han mener det er mange misforståelser rundt omfanget av og virkningene av beslutningen som er tatt og er innstilt på å bidra til å rydde opp i disse.

– Det er ikke vanskelig for meg som landbruksråd å begrunne hvorfor disse endringene er gjennomført i Norge, nemlig ut fra behovet vi har for å ha en nasjonal landbrukspolitikk. EU er ikke ukjent med virkemidler for å beskytte landbruket - de har de samme virkemidler som oss for dette formålet. Og de bruker dem. Det blir litt min oppgave å prøve å formidle hva innholdet egentlig er, samt bidra til at det blir en diskusjon om realiteter, sier han.

Matmakt
I et lengre perspektiv er såkalt matmakt, det vil si konkurranseforhold i matkjeden, et felt Øistad vil følge. 

– Norge og EU har veldig mange felles interesser på dette området, og det er et viktig felt for begge parter. Nylig la dagligvarelovutvalget fram sin innstilling. Norge har noe å tilby EU på dette feltet, vi kan tilby kunnskaper om våre erfaringer. Mange medlemsland er opptatt av dette, og det arbeides aktivt med de samme utfordringene i EU. Dette er et tema som kommer til å bli mer framtredende i tiden framover, forklarer han.

Med bakgrunn i Avdeling for skog og ressurspolitikk og som Landbruks- og matdepartementets representant i klimaforhandlingene, er også klima og fornybar energi områder Øistad vil følge framover. 

Skogsamarbeid
Han vil i tillegg jobbe videre med noen oppgaver han har hatt i departementet. Øistad leder blant annet den norske delegasjonen i forhandlinger om en europeisk skogavtale, som gjennomføres i disse dager. Europeiske land har i lang tid hatt et samarbeid på skogområdet, og Norge hadde formannskap for dette samarbeidet fram til 2011. Da ble det besluttet at landene skulle starte forhandlinger om en avtale for bærekraftig skogforvaltning i Europa.

– Skog er ikke del av den felles politikken i EU, slik som jordbrukspolitikken er, men likevel kommer mine kolleger svært ofte til Brussel fordi skogpolitikken i medlemslandene er så påvirket av det som skjer i EU. EU er også i gang med å lage en egen skogstrategi, og dette arbeidet er jeg veldig interessert i å følge, sier landbruksråden.

Mer informasjon:

Les mer om Norges samarbeid med EU på landbruksfeltet her.