Ny nettportal om klimatilpasning

Norge og EU forbereder seg på hvordan klimaendringer vil påvirke og endre omgivelsene rundt oss. Europakommisjonen har nylig lansert en nettportal om hvordan klimaendringene vil påvirke landene i EØS-området.

Norge var tidlig ute med å lage en nettside som samler aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning på ett sted. Allerede i 2009 lanserte Miljøverndepartementet en nettportal om klimatilpasning.

I mars i år introduserte Europakommisjonen sin nettportal om hvordan klimaendringene vil påvirke EU – inspirert av noen av de europeiske landenes tilsvarende nettsider.

I slutten av mai, under Europakommisjonens Green Week i Brussel, presenterte Europakommisjonens generaldirektorat for klima (DG Climate Change) nettportalen for et større publikum. Klimakommisær Connie Hedegaard sa at klimaendringer rammer på tvers av grenser, og understreket at det fremdeles er knyttet usikkerhet til hvordan klimaendringer vil påvirke oss.

I EU er det mange land som vil rammes hardere av klimaendringer enn Norge, særlig land i Sør-Europa. Høyere gjennomsnittstemperaturer vil blant annet føre til tørke og vannmangel. EUs portal er ment å være en arena både for nasjonale myndigheter og europeiske klimaforskere, som kan bruke portalen til å publisere forskningsresultater.

Mer forskning
– Den norske portalen har forskjellig innretning enn den felleseuropeiske til Kommisjonen. Mens den norske siden er skreddersydd for dem som driver med arealplanlegging i Norge, har den felleseuropeiske siden et mer allment fokus og et større tilfang av forskningsresultater, sier seniorrådgiver Philip Mortensen i Miljøverndepartementet.

Han har jobbet med klimatilpasning og utformingen av den norske nettportalen i flere år, og var 7. og 8. juni i Brussel for å delta i Europakommisjonens arbeidsgruppe Adaptation Steering Group om nettopp tilpasning til klimaendringer. Denne gruppen ble opprettet i 2010, og Norge har deltatt her siden i vinter.

Redaksjonelle ressurser
Mortensen sier klimatilpasning lenge har vært et tema for Miljøverndepartementet, og Norge har spilt inn synspunkter på hvordan Europakommisjonen kan kommunisere klimatilpasning til et bredt publikum. Norge presenterte også sin nettportal i en tidlig fase av Kommisjonens arbeid med sin portal.

Han synes Europakommisjonens portal er blitt god, selv om den har en litt annen innretning enn det norske.

– Det er viktig at forskningsresultater gjøres tilgjengelig for flest mulig, slik at folk som ønsker det, kan ta del i den kunnskapen som utvikles. Portalen gir også en interessant oversikt over hvordan det jobbes med klimatilpasning i EU-landene, sier Mortensen. 

I Norge har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ansvaret for driften av Miljøverndepartements nettportal. I EU tar det europeiske miljøbyrået (EEA) seg av innholdet på siden.

I ferd med å modnes
Miljøverndepartementet jobber for tiden med en stortingsmelding om klimatilpasning. En stortingsmelding om skred og flomfare som ble lagt frem tidligere i år, drøfter hvordan klimaendringene vil kunne påvirke risikoen for flom og skred. Mortensen mener det skjer en integrering av klimatilpasning på mange samfunnsområder.

– Fra å være et nytt tema for få år siden, er klimatilpasning nå i ferd med å trenge inn på flere områder. Norge har et sterkt fagmiljø på klimaendringer som vil kunne bidra på kunnskapsarenaen. Gjennom arbeidsgruppene vi deltar i på EU-nivå, er det verdifullt å få informasjon samtidig som vi får være med på å påvirke det felleseuropeiske rammeverket for klimatilpasning, sier seniorrådgiveren.

Norge var tidlig ute med å lage en nettside som samler aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning på ett sted. Allerede i 2009 lanserte Miljøverndepartementet en nettportal om klimatilpasning.

I mars i år introduserte Europakommisjonen sin nettportal om hvordan klimaendringene vil påvirke EU – inspirert av noen av de europeiske landenes tilsvarende nettsider.

I slutten av mai, under Europakommisjonens Green Week i Brussel, presenterte Europakommisjonens generaldirektorat for klima (DG Climate Change) nettportalen for et større publikum. Klimakommisær Connie Hedegaard sa at klimaendringer rammer på tvers av grenser, og understreket at det fremdeles er knyttet usikkerhet til hvordan klimaendringer vil påvirke oss.

{MediaUnit} I EU er det mange land som vil rammes hardere av klimaendringer enn Norge, særlig land i Sør-Europa. Høyere gjennomsnittstemperaturer vil blant annet føre til tørke og vannmangel. EUs portal er ment å være en arena både for nasjonale myndigheter og europeiske klimaforskere, som kan bruke portalen til å publisere forskningsresultater.

Mer forskning
– Den norske portalen har forskjellig innretning enn den felleseuropeiske til Kommisjonen. Mens den norske siden er skreddersydd for dem som driver med arealplanlegging i Norge, har den felleseuropeiske siden et mer allment fokus og et større tilfang av forskningsresultater, sier seniorrådgiver Philip Mortensen i Miljøverndepartementet.

Han har jobbet med klimatilpasning og utformingen av den norske nettportalen i flere år, og var 7. og 8. juni i Brussel for å delta i Europakommisjonens arbeidsgruppe Adaptation Steering Group om nettopp tilpasning til klimaendringer. Denne gruppen ble opprettet i 2010, og Norge har deltatt her siden i vinter.

Redaksjonelle ressurser
Mortensen sier klimatilpasning lenge har vært et tema for Miljøverndepartementet, og Norge har spilt inn synspunkter på hvordan Europakommisjonen kan kommunisere klimatilpasning til et bredt publikum. Norge presenterte også sin nettportal i en tidlig fase av Kommisjonens arbeid med sin portal.

Han synes Europakommisjonens portal er blitt god, selv om den har en litt annen innretning enn det norske.

– Det er viktig at forskningsresultater gjøres tilgjengelig for flest mulig, slik at folk som ønsker det, kan ta del i den kunnskapen som utvikles. Portalen gir også en interessant oversikt over hvordan det jobbes med klimatilpasning i EU-landene, sier Mortensen. 

I Norge har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ansvaret for driften av Miljøverndepartements nettportal. I EU tar det europeiske miljøbyrået (EEA) seg av innholdet på siden.

I ferd med å modnes
Miljøverndepartementet jobber for tiden med en stortingsmelding om klimatilpasning. En stortingsmelding om skred og flomfare som ble lagt frem tidligere i år, drøfter hvordan klimaendringene vil kunne påvirke risikoen for flom og skred. Mortensen mener det skjer en integrering av klimatilpasning på mange samfunnsområder.

– Fra å være et nytt tema for få år siden, er klimatilpasning nå i ferd med å trenge inn på flere områder. Norge har et sterkt fagmiljø på klimaendringer som vil kunne bidra på kunnskapsarenaen. Gjennom arbeidsgruppene vi deltar i på EU-nivå, er det verdifullt å få informasjon samtidig som vi får være med på å påvirke det felleseuropeiske rammeverket for klimatilpasning, sier seniorrådgiveren.