Ny rapport om lærertetthet i ungdomsskolen

– Det er interessant at forskerne ikke finner noen målbar effekt på hvor mye elevene lærer eller hvor godt de trives på skolen. Samtidig viser en spørreundersøkelse til rektorene at de mener tiltaket har vært positivt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Høsten 2012 bevilget Stortinget 1,5 milliarder kroner over fire år til nærmere 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet. 166 skoler som hadde store grupper og lave grunnskolepoeng skoleåret 2011-12 fikk 15 ekstra lærere i fire skoleår.

– Tiltaket ble vedtatt høsten 2012, under daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Kunnskapsdepartementet bestilte i fjor en evaluering av forsøket med økt lærertetthet på ungdomstrinnet, og det er denne rapporten vi nå har fått, sier Røe Isaksen.

På skolene som fikk midler ble gruppestørrelsen i ordinær undervisning redusert med omtrent to elever, fra 20-22 til 18-20 elever. Bruken av assistenter og spesialundervisning ble ikke påvirket av de økte lærerressursene.

Ikke endret undervisning

Forskerne har sett på elevenes avgangskarakterer og nasjonale prøver på 9. trinn, og kan utelukke at mer enn én av 17 elever har gått opp en karakter. De finner dermed ingen effekt på elevenes læring, sammenlignet med skoler med færre lærere.

På spørsmål om hva som kan forklare den manglende effekten på elevenes læring peker mange rektorer på at lærerne ikke endrer undervisning selv om de får flere ressurser.

– Rektorenes svar kan tyde på at det ikke bare handler om hvor mange ekstra lærere skolene får, men at det også er viktig hvordan skolene utnytter de mulighetene dette gir, understreker kunnskapsministeren.

SSB har også undersøkt effekter på elevenes læringsmiljø gjennom bruk av elevenes svar på elevundersøkelsen (10. trinn). De har undersøkt elevenes trivsel, støtte fra lærer og spørsmål knyttet til vurdering for læring. Heller ikke her finner de klare tegn til effekter.

Fornøyde rektorer og lærere

I tillegg til analysene av læringsutbytte og læringsmiljø har forskere fra Fafo sendt en spørreundersøkelse til rektorer ved alle skolene som fikk ekstra lærere. 65 prosent av rektorene svarte på undersøkelsen. Rektorene sier de ekstra lærerstillingene særlig er blitt brukt i fagene matematikk, norsk og engelsk og har gjort det mulig å ha delingstimer og smågruppeundervisning.

Fordi de ekstra lærerne er brukt mest i de sentrale fagene norsk, matematikk og engelsk mener forskerne at skriftlig eksamen er et godt mål på eventuelle effekter av læring.

I tillegg til spørreundersøkelsen blant rektorene har Fafo intervjuet lærere, rektorer og elever ved seks caseskoler. Rektorer og lærere ved disse skolene mener de ekstra lærerne har hatt effekt på lærernes arbeidshverdag og elevenes læringsutbytte og læringsmiljø. De trekker frem muligheten for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan økt lærertetthet kan bidra til at elevene lærer mer og trives bedre på skolen. Derfor satt vi for noen år siden i gang forskningsprosjektet LÆREEFFEKT, som ser på hvordan flere lærere kan bidra til bedre læring for elever på 1. til 4. trinn, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Fakta om lærertetthet

Lærertetthet er en beregning av hvor mange elever det er per lærer i en undervisningstime, og er ikke det samme som klassestørrelse. Lærertettheten er den samme i en gruppe med femten elever og en lærer, som i en gruppe med tretti elever og to lærere.

I 2016-17 er det gjennomsnittlig 16,8 elever per lærer i ordinær undervisning. Når vi inkluderer ressurser til spesialundervisning og særskilt norskopplæring er det i gjennomsnitt 13,5 elever per lærer.

På 1.-4. trinn er det i gjennomsnitt 15,8 elever per lærer i en ordinær undervisningstime, mens det på 8.-10. trinn er 18,0 elever per lærer.

Hele rapporten fra SSB 

For mer informasjon om lærertetthet, se Utdanningsdirektoratets samleside om temaet.