Kommunenes rolle i framtidig vekst i havbruksnæringa

Nettverk Fjord- og kystkommuner

                                                                                          Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen! Jeg er veldig glad for at jeg endelig fikk til å komme til dere, siden jeg ikke kunne komme sist dere holdt møte.

Fjord- og kystkommunene er viktige kommuner siden disse står for en stor andel av Norges verdiskaping.

Havet har alltid vært en viktig ressurs for Norge, både opp igjennom historien og i dag. Vi er allerede gode på hav, men skal bli enda bedre – og utvikle en enda sterkere norsk havklynge.         

Vår ambisjon er intet mindre enn at Norge skal bli best på hav!

Norge har en sterk global posisjon i alle de store havnæringene, som olje og gass, sjøfart og fiskeri. På flere av disse områdene er Norge faktisk verdensledende innen teknologi og kompetanse. Vi har derfor et godt utgangspunkt for å være i førersetet i den videre globale utviklingen av disse næringene. Og kystsamfunnene er helt sentrale her da de vil være en forutsetning for å etablere og videreutvikle de marine næringene.

Derfor har vi har besluttet å igangsette arbeidet med en havstrategi, som skal legges frem våren 2017.

Ved å samle regjeringens allerede betydelige satsinger i én strategi skal vi sørge for bedre overføring av kompetanse og teknologi på tvers av havnæringene.

For her er det mye å hente. Alle næringene som opererer i, på og under havet kan ha gjensidig nytte av hverandre. 

Vi ser allerede nå initiativ til å overføre kunnskap og teknologi fra offshorenæringa og maritim næring til havbruksnæringa. Dette er viktig for å kunne videreutvikle havbruksnæringa. Men også minst like viktig for fremtidig sysselsetting og omstilling.

                                                        ***

For som denne regjeringa hele tida har vært opptatt av, så trenger Norge flere bein å stå på ved siden av olje og gass. De siste to årenes fallende oljepriser og økende arbeidsledighet e en sterk påminnelse om dette.

Men i en tid der resten av næringslivet gjennomgår en omstilling går sjømatnæringa så det suser! I år vil det bli satt ny rekord i eksport av fisk og fiskeprodukter. Når vi nå har passert tredje kvartal i år ligger det an til en vekst på om lag 26 prosent sammenligna med i fjor.

Det er imponerende tall som viser at norsk fiskeri- og oppdrettsnæring er et milliardeventyr.

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at utviklinga har vært godt hjulpet av en svekket norsk krone.

For øyeblikket er det verdiøkning som driver veksten. I volum har det imidlertid nesten ikke vært noen endring de siste 3-4 årene. Vi trenger også volumvekst for å utvikle næringa.

                                                        ***

Så hva gjør regjeringa for å fremme vekst i sjømatnæringa?

Vi har store ambisjoner for vekst isjømatnæringaog ønsker å legge til rette for at næringa skal få vokse – innenfor bærekraftige rammer.

I fjor foreslo regjeringa derfor et nytt vekstregime i stortingsmeldinga om vekst i havbruksnæringa. Her blir det slått fast at vekst skal styres gjennom handlingsregler basert på miljøindikatorer innenfor geografisk definerte produksjonsområder.

Formålet med produksjonsområdene er at disse skal fungere som en geografisk enhet for regulering av produksjonskapasiteten på tillatelsesnivå.

Vi har foreslått at kysten deles inn i 12 slike produksjonsområder.

Lakselus er det som i første omgang skal benyttes som indikator på miljøpåvirkninga i et produksjonsområde.

For dette vil jeg være helt tydelig på: Det blir ikke vekst i næringa i årene som kommer, om ikke veksten anses som miljømessig bærekraftig.

Systemet for vekst bygger på et trafikklys-prinsipp. Dersom et område blir vurdert å være grønt, altså god miljøtilstand, gis det mulighet for 6 prosent kapasitetsvekst. I et gult område vurderes det å fryse produksjonen og i et rødt område vurderes det å ta ned kapasiteten med 6 prosent.

Jeg har forståelse for at mange synes at 6 prosent annet hvert år er for lite. Fra et markedsmessig ståsted er det ingen tvil om at vi kunne økt produksjonen mer og raskere. Fra et helhetlig og fremtidsrettet perspektiv mener jeg imidlertid at 6 prosent er et riktig nivå nå.

Dessuten, dersom vi den kommende tida ser klare fremskritt i kampen mot lakselusa, vil det selvfølgelig kunne bli aktuelt å justere prosentsatsen. Vi tar sikte på at første vurdering av kapasitetsendring skal skje i 2017.

Dette nye systemet vekker ikke uventet mange reaksjoner.

Jeg er kjent med at både havbruksnæringa og NFKK gjennom sine høringsuttalelser har uttalt seg negative til systemet. Næringa er bekymra for at kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for hele systemet er for dårlig, at inndelingen av kysten i produksjonsområder vil gi de mindre fleksibilitet i driften og for at verdiene i bedriften skal reduseres dersom det blir rødt lys. 

Det har jeg forståelse for, samtidig er det ikke grunnlag for å opprettholde en produksjon som går utover de grensene for akseptert miljøpåvirkning som er satt. Derfor mener jeg også det blir kunstig når næringa, men også NFKK, omtaler "rødt lys" som "kollektiv avstraffelse".

Vi skal uansett nå gjennomgå høringsuttalelsene og se nærmere på de innsigelsene som har kommet.

Et annet ledd i regjeringas langsiktige ambisjoner for havbruksnæringa, er utviklingstillatelser.

Utviklingstillatelsene skal bidra til å løfte teknologi fra forskningsfasen over i utviklingsfasen frem mot utviklingen av nye produkter.

Vi er avhengige av å utvikle ny og banebrytende teknologi som kan løse de miljø- og arealutfordringene som denne næringa står overfor.

Dette har vært et populært tiltak og det har allerede kommet inn over 35 søknader.

Om vi ser til landbasert oppdrett, er det heller ingen tvil om at det ligger muligheter her.

Dagens rammebetingelser har imidlertid ikke gitt gode nok konkurransevilkår. Derfor åpna vi i vinter opp for vederlagsfrie konsesjoner for landbasert lakseoppdrett.

Det er nemlig slik at dersom vi ikke legger til rette for dette i dag, vil det være en tapt mulighet for norsk næringsliv i morgen.

La meg så få legge til at det er mye næringa selv kan gjøre for å vokse med den kapasiteten den allerede har. Det er faktisk mulig å øke produksjonen betydelig, uten at vi tildeler en eneste ny tillatelse.

Gjennom forskning og utvikling på å nye fôrråvarer, på bedre metoder for forebygging og bekjempelse av lakselus, og på nye og innovative produkta kan vi løse mange av utfordringene i næringa.

Investeringer i anlegg for større smolt, driftsmessige og avlsmessige forbedringer, og ikke minst mindre svinn, er andre områder hvor det er mulig å hente ut store produktivitetsgevinster.

Sett bort fra veksten i mengde er det også mye som kan gjøres for å øke bunnlinja. Kostnadene har økt mye de siste åra, skal kostnadene komme ned på samme nivå som for noen år sida, er det nødvendig å få bedre kontroll med lakselusa. På denne måten unngår man kostbare avlusninger som fører til lengre produksjonstid og i verste fall at fisk går tapt.

                                                        ***

Sjømatnæringa er viktig for mange kommuner og fylkeskommuner. Kommunene og fylkeskommunene er også en viktig partner for å legge til rette for videre vekst i næringa. Men for å legge til rette for sjøareal, har de ønska å få mer igjen i form av direkte inntekter.

I forbindelse med behandlinga av havbruksmeldinga har Stortinget bestemt at fra og med 1. januar 2016 skal 80 prosent av framtidige inntekter fra tildelte tillatelser og maksimalt tillatt biomasse til lakseoppdrett tilfalle kommunene og fylkeskommunene gjennom havbruksfondet. Det er Fiskeridirektoratet som administrerer ordningen.

Utbetalinger til fylkeskommuner og kommuner skal skje kort tid etter at midlene er kommet inn til fondet og den aktuelle tildelingsrunden er gjennomført.

Som en fordelingsnøkkel mellom kommunene og fylkeskommunene brukes lokalitets-MTB. 

I revidert nasjonalbudsjett 2016 foreslo vi at kommunal sektors andel av inntektene fordeles mellom kommunene og fylkeskommunene med henholdsvis 87,5 og 12,5 prosent. Stortinget hadde ingen innvendinger mot verken dette eller andre deler av regjeringas forslag til hvordan midlene skal fordeles. 

Innenfor kommunenes andel holdes det av 12,5 prosentpoeng til fordeling blant kommuner som har klarert ny lokalitets-MTB innenfor siste toårsperiode, med en øvre grense på 5 millioner kroner til en enkeltkommune. 

Dette har vi gjort for å unngå at en kommune får en urimelig stor utbetaling i perioder der det blir klarert lite ny lokalitets-MTB. Overskuddet som måtte oppstå vil vi heller fordele på alle kommuner etter lokalitets-MTB.

Dere legger forhåpentligvis her merke til at regjeringa har fulgt opp forslaget fra NFKK og Sjømat Norge for hvordan fordelinga av midlene skal skje.

Den første tildelinga av ny kapasitet under det nye vekstregimet, vil komme i 2017. Da vil samtidig kommunene få inntekta.

Jeg vet at NFKK er bekymra for at det økonomiske bidraget kystkommunene er lovet gjennom Havbruksfondet vil bortfalle dersom vi skulle få manglende vekst i havbruksnæringa. En slik situasjon ville være uheldig med tanke på at disse midlene skal bidra til å videreutvikle kystkommunene. Derfor jobber regjeringa nå så iherdig med å tilrettelegge for at en vekst finner sted i næringa. For hvis det i det hele tatt skal bli noen inntekter til kommunene er det viktig at vi får vekstsystemet på plass.

På samme tid vil jeg også understreke at utviklingstillatelsene neppe vil "spise av veksten" fra det nye vekstsystemet. Disse tillatelsene tildeles utenfor systemet.

                                                        ***

Så har jeg skjønt at dere også ønsker å høre mer om den nye forskriften om turistfiskevirksomheter som ble sendt på høring fra departementet i slutten av september.

I dag mangler vi kunnskap om hvilke bedrifter som tilbyr slike aktiviteter. Vi vet derfor ikke hvor mye av uttaket av havet som denne virksomheten står for. Høringsforslaget vil på denne måten bidra til at forvaltninga får bedre oversikt og kontroll.

Det mest sentrale i forslaget er at vi ønsker å innføre en registreringsordning for turistfiskebedrifter og pliktig rapportering av fangst. 

Her foreslår vi å øke utførselskvoten for fisk fisket i regi av en registrert turistfiskevirksomhet fra 15 kg til 30 kg. Dette vil kunne tjene som en gulrot for de bedriftene som bruker de nye registrerings- og fangstrapporteringsordningene, og vil styrke seriøse aktører i bransjen. Jeg mener høringsforslaget dessuten vil bidra til langsiktighet og trygghet både for turistfiskenæringen og andre berørte aktører langs kysten. Høringsfristen for forslaget er satt til 8. november, og vi ønsker alle innspill velkommen.

                                                        ***

Kjære alle sammen,

Sjømatnøringa i Norge vil beskrives av mange som et eventyr.

Jeg er også enig i dette. På samme tid mener jeg at næringa fortsatt har et stort potensiale til å bli enda større, ja til å bli episk!

For å få dette til må vi imidlertid legge til rette for at næringa skal vokse seg mange ganger så stor. Dette mener jeg vi gjør gjennom det nye vekstregimet vi har laget.

Men vi kan bare hjelpe dere på vei. Til syvende og sist e det dere, kommunene, menneskene i næringa og lokalsamfunnene som skal skrive fortsettelsen på eventyret.

Jeg ønsker dere derfor lykke til med resten av møtet.