Historisk arkiv

Idrettsmeldingen ”Den norske idrettsmodellen”

Ny tippenøkkel vil styrke satsingen på idrettsanlegg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kulturdepartementet

Endring av tippenøkkelen, satsing på anlegg og tilrettelegging for deltakelse er hovedsaker i den nye idrettsmeldingen. - Idrett er folkeeie i Norge. Nesten alle har vært innom den organiserte idretten. Vi trener mer enn noen gang før. Og vi opplever at store deler av befolkningen er medeiere når vi har store arrangementer. Den norske idrettsmodellen handler om deltakelse, frivillighet og inkludering, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.

Endring av tippenøkkelen, satsing på anlegg og tilrettelegging for deltakelse er hovedsaker i den nye idrettsmeldingen. - Idrett er folkeeie i Norge. Nesten alle har vært innom den organiserte idretten. Vi trener mer enn noen gang før.  Og vi opplever at store deler av befolkningen er medeiere når vi har store arrangementer. Den norske idrettsmodellen handler om deltakelse, frivillighet og inkludering, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.

I dag legger regjeringen fram en stortingsmelding om idrett Meld. St. 26 (2011 – 2012)  ”Den norske idrettsmodellen”. Satsing på anlegg og tilrettelegging for at alle som ønsker det kan delta i fysisk aktivitet er viktige mål for meldingen.

- Det er et stort behov for å bygge flere idrettsanlegg her i landet slik at flere får anledning til å drive idrett og lagene får bedre kapasitet til sine aktiviteter, sier kulturminister Anniken Huitfeldt. - Men det er et stort gap mellom behovet for idrettsanlegg og tilgjengelige spillemidler. Særlig gjelder dette innenfor pressområder, befolkningstette områder og storbyer. Derfor er det behov for å styrke idrettsområdet gjennom å endre tippenøkkelen, sier kulturministeren.

I meldingen går regjeringen inn for å endre bestemmelsen i pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS. Det foreslås å utvikle en ny tippenøkkel der spilleoverskuddet fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.  Endringen vil gjennomføres gradvis etter beslutninger i det enkelte budsjettår. Den delen av kulturlivet som i dag får direkte støtte av tippemidlene, vil med dette vedtaket få en økning på 50 prosent når innfasingen er gjennomført. Den kulturelle skolesekken og kulturtiltak for barn og unge finansieres over spillemidlene.

Regjeringen vil øke satsingen på bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som følge av endringer i befolkningssammensetningen og bosettingsmønstre. Regjeringen vil prioritere idrettsanlegg som har høyt brukspotensial, gode muligheter for flerbruk, høy dekningsgrad og mangfold. I tillegg vil interkommunale idrettsanlegg få økt støtte. Storbyer og pressområder vil få økt prioritet.

- Anleggssatsingen er det viktigste tiltaket for å stimulere til aktivitet i befolkningen, sier kulturminister Huitfeldt. - Barn og ungdom er hovedmålgruppe for idrettspolitikken og vi vil satse spesielt på å utvikle aktivitetstilbudet til ungdom. Vi skal også opprettholde et omfattende og godt aktivitetstilbud for barn, og styrke satsingen på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne, både innenfor topp- og breddeidretten. I tillegg er inaktive en viktig, ny målgruppe, sier kulturministeren.

Tilskuddet til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité blir opprettholdt på et høyt nivå for å sikre idretten gode rammebetingelser og et omfattende aktivitetstilbud.

Forutsatt en endring av tippenøkkelen vil regjeringen:

 

  • Bygge flere idrettsanlegg, særlig innenfor pressområder, befolkningstette områder og storbyer

 

  • Styrke satsingen på lokale lag og foreninger gjennom at inntil 12,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål anvendes til tilskuddsordningen

  • Prioritere idrettstilbudet til ungdom både i form av lavterskel- og ikke konkurransebaserte aktiviteter og gjennom tilrettelegging for en utviklingsorientert ungdomsidrett

  • Styrke tilskuddet til barneidrett for å opprettholde et omfattende og kvalitativt godt aktivitetstilbud for denne målgruppen

  • Legge bedre til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan drive idrett på topp- og breddenivå

  • Styrke tilskuddet til toppidretten og sørge for at den drives innenfor faglige og etisk forsvarlige rammer