Ny utbetaling til Brasil

Norge utbetaler 850 millioner kroner til Brasil basert på at Brasils avskoging i Amazonas i 2015 var omkring 60 prosent lavere enn i tiåret 2001-2010.

Samtidig signaliserer klima- og miljøministeren sterk bekymring over tall som tyder på at avskogingen i Amazonas øker.

– Avskogingen i Brasil er fortsatt lav i et historisk perspektiv. Samtidig er både brasilianske myndigheter og vi svært bekymret over at avskogingstallene de siste to årene viser en økning sammenliknet med de svært gode resultatene Brasil leverte i årene før.  Jeg er glad for at brasilianske myndigheter nå jobber med en ny pakke med tiltak for å få bukt med avskogingen. Amazonasfondet vil være ett viktig instrument i denne sammenheng, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen. - De reglene vi ble enige om da vi startet samarbeidet med Brasil er grunnlaget for den utbetalingen vi nå gjennomfører.

Avskogingen i Brasils del av Amazonas var totalt 6207 km² i skog-året 2015. Dette er 60 prosent lavere enn Brasils gjennomsnittlige årlige avskoging i Amazonas i årene 2001-2010 (16.531km²). Samtidig er dette en økning sammenliknet med 2014, og utbetalingen fra Norge i år er derfor redusert med ca. 18 prosent sammenliknet med fjorårets utbetaling.

Brasils foreløpige avskogingstall for skogåret 2016 ble nylig offentliggjort, og viser en betydelig økning i avskogingen (7989 km²) sammenliknet med 2015. Neste års utbetaling vil derfor – dersom de verifiserte tallene viser seg å være tilnærmet like de foreløpige tallene  – med stor sannsynlighet reduseres betydelig (se faktaboks nedenfor).   

Brasils myndigheter erkjenner at kampen mot avskoging i Amazonas nå krever en ytterligere intensivert innsats. Både kampen mot ulovlig hogst og innsatsen for å stimulere skog- og landeiere til å redusere den lovlige avskogingen må trappes opp. En ny nasjonal plan for dette arbeidet forventes lansert i nær framtid.

Verdens største regnskog

Brasils reduserte avskoging i Amazonas det siste tiåret er antakelig verdens største enkeltstående klimatiltak. Brasil er verdens største regnskogland og et av de viktigste samarbeidslandene for Norges internasjonale klima- og skoginitiativ. Brasilianske myndigheter tar den negative utviklingen på alvor og har varslet at de vil komme med en ny handlingsplan mot avskoging i Amazonas, der blant annet tiltakene mot ulovlig hogst skal styrkes.  

– Norge har tett dialog med brasilianske myndigheter om utviklingen, og støtter at Brasil i 2017 og 2018 kan bruke penger fra Amazonasfondet til tiltak mot ulovlig hogst. Brasils del av Amazonas er mer enn 10 ganger så stort som hele Norge. Å beskytte denne regnskogen mot avskoging er svært krevende, men Brasil har også vist at det er mulig. Nå ser vi at kampen om ressursene i Amazonas hardner til. Også vold og drap på urfolk og andre miljøforkjempere økte i 2015. Det er svært bekymringsfullt, sier Helgesen.

Når Norge utbetaler penger til Brasil, utbetales disse til Amazonasfondet. Fondet støtter prosjekter og tiltak som skal bidra til bærekraftig utvikling i Amazonas-regionen, og ytterligere redusert avskoging. Blant prosjektene som får støtte er urfolksgruppen wajapiene, som overvåker sitt territorium med GPS og varsler myndighetene om ulovlige aktiviteter.

 

Slik beregnes Norges utbetalinger til Brasil

Et såkalt "skog-år" i Brasil begynner 1.august og slutter 31.juli påfølgende år. Den årlige avskogingen i et skog-år er altså avskogingen fra 1.august til 31.juli. Brasil legger fram et foreløpig årlige avskogingstall i slutten av kalenderåret. Deretter skal tallene kvalitetssikres grundig før Norge kan foreta noen utbetaling. Først bekreftes eller justeres tallet av brasilianske myndigheter. Deretter kontrolleres tallet også av en uavhengig ekspertgruppe i løpet av påfølgende høst. Først etter denne kontrollprosessen bestemmes størrelsen på den norske utbetalingen.

Utbetalingen fra Norge nå i slutten av 2016 er altså betaling for Brasils resultat (avskogingstallet) i skog-året 2015 (1.august 2014 – 31.juli 2015). Beslutningen om årets utbetaling er basert på det regelsettet som ligger til grunn for samarbeidet. Selv om avskogingen i skogåret 2015 økte fra skogåret 2014, ligger nivået fortsatt omkring 60% under gjeldende referansenivå, og nær 70% under avskogningsnivået fra perioden før Brasil iverksatte sine reformer.

Utbetalingen for skog-året 2016 vil skje høsten 2017. To faktorer gjør at det per nå – selv om det må tas høyde for usikkerhet – ser ut til at denne utbetalingen vil bli betydelig lavere enn årets utbetaling.

  • For det første er de foreløpige avskogingstallene for skog-året 2016 nær 30 prosent høyere enn i skog-året 2015. Dersom de verifiserte tallene er i samme størrelsesorden, hvilket de vanligvis er, vil det i seg selv gi grunn til et signifikant kutt.
  • Den andre og viktigste grunnen til at et stort kutt er sannsynlig, er at referansenivået – det nivået de årlige resultatene måles mot – nedjusteres hvert femte år. I 2017 (utbetaling for skogåret 2016) er referansenivå-perioden for første gang årene 2006-2015, som sammenfaller med den perioden der Brasil har implementert sin reformagenda og redusert avskogingen kraftig. Referansenivået vil dermed ligge på omkring 8 200 kkm, eller nesten 60 prosent lavere enn det opprinnelige referansenivået da Norge og Brasil inngikk regnskogavtalen (1996-2005-perioden, ca 19 500 kkm).

Systemet virker altså slik at selv en relativt begrenset økning av avskogingen – til et nivå som fortsatt er langt lavere enn situasjonen var da de brasilianske reformene ble igangsatt – i årene framover vil gi betydelig reduserte utbetalinger.