Ny utredningsinstruks

Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer.

- Instruksen er viktig for Finansdepartementet i arbeidet med å vurdere de mange forslagene som fremmes i budsjettprosessen og som enkeltsaker i regjeringen. Instruksen setter opp kriterier for hva som skal belyses i en god utredning, sier finansminister Siv Jensen. Den inneholder også bestemmelser om hvem som skal høres underveis i utredningen, og hvordan.

Forvaltningen av instruksen legges til Direktoratet for økonomistyring (DFØ), som allerede forvalter økonomiregelverket i staten og er fagorgan for samfunnsøkonomisk analyse. DFØ skal gi veiledning om forståelse og praktisering av instruksen.

De viktigste endringene i utredningsinstruksen er:

• Forenkling og tydeligere skal-krav: bestemmelsene blir enklere og mer konkrete. Regler som er unødig kompliserte eller vanskelig å praktisere, er endret eller fjernet. Formuleringer som kan være vanskelig å forstå, er endret eller fjernet.
• Det er etablert minimumskrav til utredning i form av seks spørsmål som skal besvares i alle utredninger:
1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
2. Hvilke tiltak er relevante?
3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?
• Forholdsmessighet i utredningen: Kravene til utredning og ressursene som brukes på utredninger, bør stå i forhold til virkningene av det foreslåtte tiltaket.
• EØS- og Schengen-avtalene: Kravene til utredning i slike saker er nå integrert i instruksen.

Når det gjelder veiledning om lover og forskrifter skal fortsatt Justis- og beredskapsdepartementet følge opp dette, mens Utenriksdepartementet vil følge opp arbeidet med EØS- og Schengen-saker.

• Les utredningsinstruksen
• Kongelig resolusjon