En ny global handelsavtale har trådt i kraft

Verdens handelsorganisasjons (WTO) avtale om handelsfasilitering (Trade Facilitation Agreement) trådte i kraft 22. februar 2017. Dette er den første globale handelsavtalen siden WTO ble dannet i 1995.

Dersom avtalen gjennomføres fullt ut av alle WTOs medlemsland, viser estimater at virkningen på verdensøkonomien vil være større enn om all resterende toll i verden blir eliminert. Avtalen vil dermed kunne gi en økning i global BNP på 0,5 prosent i året.

Avtalens innhold

Hovedmålsettingen med avtalen om handelsfasilitering er å legge til rette for enklere, raskere og billigere handel. Prosedyrer og regler for grensepasseringer skal standardiseres, forbedres og forenkles. - Avtalen om handelsfasilitering vil føre til mer åpenhet og informasjon, færre skjemaer, kortere køer, mindre byråkrati og mindre korrupsjon. Det er viktig for verdensøkonomien at det blir lettere å handle på tvers av landegrensene, sier utenriksminister Børge Brende.

De siste beregningene fra WTO viser at hvis alle WTOs medlemmer gjennomfører både avtalens obligatoriske og ikke-obligatoriske bestemmelser, kan de totale handelskostnader reduseres i gjennomsnitt med over 14 prosent. Dette kan gi en hardt tiltrengt økning i eksporten globalt på 2,7 prosent i året, og over 0,5 prosent årlig økning i global BNP. - De fattigste landene har mye å vinne på å reformere tungvinte og fordyrende grense- og tollprosedyrer. Det er talende at selv om disse landene har fått lenger tid til å godkjenne og gjennomføre avtalen, har flere av de minst utviklede landene allerede ratifisert avtalen, sier Brende.

En lang vei fra forhandlingsstart til ikrafttredelse

Handelsfasilitering har vært tema i WTO siden 1996. Fra 2004 ble det inkludert i forhandlingene under WTOs Doha-runde. Forhandlingene varte i ti år og kom i havn 7. desember 2013 da WTOs ministerkonferanse på Bali vedtok selve avtalen om handelsfasilitering. WTOs hovedråd besluttet deretter den 27. november 2014 å vedta Protokollen om endring av Marrakesh-avtalen om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon («WTO-avtalen»). Protokollen, som er det formelle instrumentet for å kunne innlemme avtalen om handelsfasilitering i WTO-avtalen, må godkjennes av to tredjedeler av WTOs medlemmer for at avtalen skal tre i kraft.

Norge godkjente avtalen i desember 2015. Med de siste formelle godkjennelsene av Rwanda, Oman, Tsjad og Jordan, har 112 land, det vil si mer enn to tredjedeler av WTOs 164 medlemmer ratifisert og/eller godkjent avtalen. Av G20-landene mangler bare Argentina, Sør-Afrika og Indonesia, mens alle OECD-landene unntatt Israel har godkjent avtalen. Alle avtalens obligatoriske forpliktelser gjennomføres av alle industriland når avtalen har trådt i kraft, mens utviklingslandene får lengre tid til å gjennomføre avtalen.

En ny måte å ta hensyn til utviklingslandene i handelsavtaler

Avtalen introduserer en ny type bestemmelse i WTO som knytter utviklingslandenes gjennomføring til deres evne til å gjennomføre og eventuelle behov for bistand. Gjennomføringen blir bestemt og skreddersydd av det enkelte land hvor de selv bestemmer hvilke forpliktelser de skal gjennomføre ved ikrafttredelse, hvilke de trenger mer tid til etter ikrafttredelse, og om de også trenger bistand til å gjennomføre disse. Det er laget prosedyrer for å sikre at implementeringen ikke kan utsettes i det uendelige.

- Norge ga fra 2007 reisestøtte til hovedstadsrepresentanter fra de minst utviklede landene slik at de kunne delta i forhandlingene i Genève. Vi har fortsatt støtten til utviklingslandenes og særlig til de minst utviklede landenes gjennomføring av avtalen, både gjennom bidrag til WTOs fond for støtte til handelsfasilitering og til Verdensbankgruppens «Trade Facilitation Support Programme» med henholdsvis 30 og 40 millioner kroner, sier Brende.

Se mer på WTOs egen nettside.