Norge og Latin-Amerika: Vi seiler sammen, på en ny kurs

Norges samarbeid med Latin-Amerika har endret karakter. Fra et forhold preget av bistand og solidaritetsaksjoner har vi nå utviklet kontakten videre til et bredt anlagt partnerskap der Norge og landene i Latin-Amerika og Karibia samarbeider på stadig nye områder.

Det siste året har Latin-Amerika vært i nyhetene som pandemiens episenter. Situasjonen er forferdelig mange steder i regionen, og kanskje verst i Brasil. Pandemien har også store økonomiske konsekvenser. I 2020 ble det 22 millioner flere fattige i regionen.

Selv om de politiske, helsemessige og økonomiske utfordringene er enorme, skjer det fremskritt. på mange fronter. Her er noen eksempler: 

  • Peru har fått pappaperm.
  • I fjor innførte Costa Rica ekteskap mellom likekjønnede og Argentina sa ja til selvbestemt abort.
  • Fredelig maktskifte mellom politiske blokker er ikke lenger sjelden vare.
  • I Argentina avsluttet Mauricio Macri sin presidentperiode i 2019. Det er første gang siden godt før 2. verdenskrig at en ikke-peronist har sittet hele sin mandatperiode.

Regjeringen har siden 2013 prioritert strategisk samarbeid med Latin-Amerika, og har i arbeidet vært godt støttet av våre syv utenriksstasjoner og 52 honorære konsuler.

Fire samarbeidsområder

Norge har fire hovedområder for samarbeid med landene i regionen:

  • Økonomi og handel. Som land med åpne økonomier deler vi en felles skjebne. Vi tjener på handel som er styrt etter klare felles regler og vi taper på at mektige statsledere bygger tollmurer etter innfallsmetoden. I WTO gjør vi ofte felles sak med landene i regionen. Vi har også forhandlet frem en frihandelsavtale med Mercosur som inkluderer en innebygget forpliktelse om å gjennomføre Paris-avtalens klimamål. Avtalen er nå til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet. Vi er observatør i Stillehavsalliansen, der handel er et viktig tema. Norge er også aktivt medlem av Den interamerikanske utviklingsbanken. Norske bedrifter gjennomfører betydelige investeringer i regionen, med en åpenbar hovedvekt i det store brasilianske markedet. Jobbskapingen som følger norske investeringer fører til fattigdomsreduksjon og bidrar derfor til økonomisk og sosial utvikling. Vi legger ikke skjul på at det er utfordringer knyttet til å investere i Latin-Amerika og derfor forventer vi at norske selskaper følger FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

  • Klima og hav. Regnskogsamarbeidet har gitt oss dypere kontakt med samarbeidslandene. Da Erna Solberg var i Colombia i 2018, dro hun og president Juan Manuel Santos på prosjektbesøk til Leticia. Urfolksgrupper i området spiller en viktig rolle i å ta vare på regnskogen. Leticia ligger ved Amazonaselven, på grensen mellom Brasil, Peru og Colombia. Det er godt og vel 1100 km fra Bogota og ofte utenfor radaren til Bogotas politiske elite. Regnskogsatsingen gjør at både skogen og de som bor der får sterkere beskyttelse. Giganten i skogsamarbeidet er Brasil. Det er tragisk at avskogingen går opp og utbetalingene for regnskogbevaring gjennom Amazonasfondet er for tiden fryst.Norge vil fortsette å engasjere seg overfor brasilianske myndigheter for å snu den negative utviklingen både når det gjelder avskoging og urfolks situasjon i Amazonas.. De siste årene har regjeringen trappet opp den internasjonale havinnsatsen kraftig og dette er et naturlig samarbeidsområde for Norge og land som Colombia og Chile. For øvrig er Chile, Jamaica og Mexico er også medlemmer av Erna Solbergs høynivåpanel for en bærekraftig havøkonomi.

  • Multilateralt samarbeid. Små land som Norge, Ecuador, Costa Rica og Uruguay tjener på en verden der rett går foran makt. Vi ønsker en FN-ledet verdensorden. Et felles ønske om å forsvare internasjonalt samarbeid har vært gjennomgangstonen på de politiske besøkene jeg har hatt i regionen. Da Norge stilte som kandidat til FNs sikkerhetsråd, og vant valget i juni 2020, var støtten fra land i Latin-Amerika viktig. De satte pris på vårt budskap om mer internasjonalt samarbeid. I Sikkerhetsrådet sitter vi nå sammen med Mexico og St. Vincent og Grenadinene, og samarbeider om viktige tema som barn i væpnet konflikt. Norge er også tett på sentrale regionale organisasjoner. Vi har et strategisk samarbeid med FNs økonomiske kommisjon Cepal/Eclac. De har heldigvis forlatt de utdaterte ideene om importsubstitusjons-industrialisering og er i dag en svært relevant plattform for regionalt samarbeid om klimaspørsmål og bekjempelse av ulikhet. Norge er også observatør til Caricom, Karibias samarbeidsorgan, noe som gir oss en unik mulighet til å diskutere regionale spørsmål med disse landene. Erna Solberg deltok på Caricom-toppmøtet i 2019.

  • Menneskerettigheter og forsoning. Norge spiller en viktig rolle i arbeidet for fred, forsoning og forsvar av menneskerettigheter. Rollen vår som tilrettelegger i fredsprosessen i Colombia er godt kjent. Vii jobber nå med å følge opp fredsavtalen undertegnet i 2016 mellom geriljabevegelsen Farc-EP og Colombias myndigheter. Overgangsjustis og beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, sivilsamfunnsledere og tidligere Farc-soldater er sentrale spørsmål når freden skal konsolideres. Norge er bekymret for den nåværende situasjonen med demonstrasjoner i flere colombianske byer. Vi fordømmer den overdrevne bruken av vold og oppfordrer alle parter tilå forholde seg rolige. I Venezuela er Norge et av svært få land som kan føre dialog med alle de sentrale politiske aktørene i den politiske konflikten i landet. I tillegg oppleves fortsatt det historiske bistands- og fredsengasjementet Norge har hatt i Mellom-Amerika som verdifullt i regionen. I det politisk polariserte Chile har Nansen Fredssenter, med støtte fra Utenriksdepartementet, nå arbeidet over tid og fått bred anerkjennelse for sitt bidrag til ulike dialogprosesser. Vi støtter også viktige regionale menneskerettighetsaktører, som Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. Den er et helt sentralt bidrag til individuelle rettigheter og rettssikkerhet i regionen.

Små stater, felles interesser

Det er to grunner til at disse områdene har blitt viktige pilarer i vårt samarbeid med Latin-Amerika etter åtte år med Solberg-regjeringen.

For det første har dette vært tema som latinamerikanske land selv har ønsket å samarbeide om.

For det andre har regjeringen et klart politisk syn på hva som gir varige endringer. Fattigdom reduseres permanent når det er eierskap til politiske valg som skaper flere arbeidsplasser, sikrer borgernes rettigheter i tråd med internasjonale normer og sikrer rammeverk for trygg økonomisk styring.

Grunnmuren i det interessefellesskapet vi har med latinamerikanske land er en realpolitisk erkjennelse av at små- og mellomstore stater tjener stort på internasjonalt samarbeid. Den grunnmuren blir desto viktigere når store land både i og utenfor regionen stiller spørsmål ved verdien av slikt samarbeid. Derfor finner Norge mange naturlige partnere i Latin-Amerika.